Lokaldemokrati og villrein passer dårlig sammen

KRONIKK: Reinen og menneskets sameksistens i Europa kan gå mot slutten.

Det er dessverre lenge siden villreinen ble omtalt som fjellets stavkirker. Foto: Tor Punsvik

Reinen og mennesket har en sameksistens på om lag en halv million år i Europa, først med neandertalerne før våre forfedre kom hit fra Afrika for vel 50 tusen år siden.

Arkeologer og genetikere kan dokumentere at villreinen har reddet mennesket gjennom mange kuldeperioder i vår tid i Europa. Norge har det aller meste av vår europeiske villrein i dag, men nå er avhengighetsforholdet snudd. For det er vi som avgjør om vår lange felles reise i europeisk historie nå går mot slutten. Det er ser dessverre mørkt ut for ferden videre.

Jeg var villreinforvalter i mer enn tre tiår for Setesdal Ryfylke. Jeg satt også i ekspertgruppa som utarbeidet Kvalitetsnormen for villrein som regjeringen vedtok i 2021. Setesdal Ryfylke er et av 10 nasjonale villreinområder. Området har nedslående og skremmende tilstandsbeskrivelser.

Situasjonen er dyster

Stortingsmeldingen om villrein som kom i fjor, beskriver den dystre situasjonen. Meldingen oppfordret i stor grad til frivillighet og viste liten vilje til å begrense verken lokaldemokratiets frihet til arealforvaltning, eller forstyrrende ferdsel. Politisk utfordrende temaer ble unngått ved å vise til behov for mere kunnskap, selv om intet dyr i landet er forsket mere på. Dessuten sier Naturmangfoldlovens paragraf 9 at «føre-var»-prinsippet skal gjelde og komme naturen til gode når kunnskap mangler eller er svak. Her skjer det motsatte, dessverre.

Villreinen er tilpasset tøffe klimaforhold. Klimaendringene som pågår, er dårlig nytt for den. Store leveområder må til om dyrene skal få dekket sine behov gjennom året. Siden vi er dens viktigste fiende skyr den oss og flykter, uansett hva våre motiver for å bruke fjellet måtte være. Helseutfordringene hos villreinen øker. Disse forsterkes av at hensynet til et husdyrhold gis forkjørsrett.

Villreinens behov for ro og store arealer å vandre kolliderer med menneskenes ønsker i fjellet. Vår internasjonalt unike frie ferdselsrett verdsettes høyt, den tas for gitt og kjempes for. Vår frie ferdsel utfordrer dyrene mer og mer. De siste tiårene har hyttebygging tatt helt av i og nær leveområdene til dyrene.

Næring foran villrein

Setesdal Ryfylke er med sine enorme kraftmagasiner landets største batteri, til gagn for samfunnet, men med stor kostnad for villreinstammen. I tillegg huser denne skrinne heia belastningen med landets største tettheter av bufe. Frafjordheiane inngår i villreinområdet og er større enn de 8 minste av våre 24 villreinområder. Svartevannsutbyggingen og all hyttebyggingen i Øvre Sirdal har bidratt til at denne heia har vært uten villrein i årtier. De daværende fylkesmennene foreslo i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning for noen år tilbake å reetablere en stamme ved utsetting her. Den muligheten har vi stadig.

Lokaldemokratiet synes å egne seg dårlig for å ta vare på villreininteressene. Næringsinteressene er sterke og viktige for lokalsamfunnene. Lokalpolitikere som setter villreinen foran næring, sliter med å få gjennomslag og kan risikere å ikke bli gjenvalgt. Staten bør likevel ikke moralisere over kommuner som prioriterer sine lokale næringsinteresser, for det er nettopp staten som må sikre at en lang vandring med villrein fortsetter inn i framtida.

Stortingsmeldingen baserer seg i stor grad på frivillighet og lokal bestemmelsesrett i arealforvaltningen. Vår internasjonalt frie ferdselsrett i utmark våget regjeringen ikke å utfordre.

I oppfølgingen av meldingen har det blitt sendt ut høringsforslag til tiltakspakker for de større nasjonalt prioriterte villreinområdene. Først ute var områdene i nordøst, Rondane, Knutshø og Sølnkletten. Under høringen ga de ansvarlige Statsforvalterne forslaget stryk, og skrev at tiltakene var på langt nær tilstrekkelige til å nå de målene som var satt for å bevare disse villreinstammene.

Reisen kan ikke ende på vår vakt

Nå er forslaget til tiltak for Hardangervidda og de to Setesdals-områdene sendt på høring, med frist satt til 31. oktober. Her er det også mye ambisiøst festprat, og jeg merker meg følgende formulering i høringsnotatet: «Tiltaksplanene pålegger ikke kommunen eller fylkeskommunen nye oppgaver, men har tiltak der disse oppfordres til å være ansvarlig for gjennomføringen, enten alene eller sammen med andre. Disse tiltakene forutsetter at kommunene eller fylkeskommunene frivillig slutter seg til gjennomføringen.» Jeg vil anbefale alle med interesse og hjerte for landets nest største, og Europas sørligste villreinstamme, å gå inn på regjeringens nettsider eller nettsiden villrein for å lese og nytte muligheten for å gi høringsuttalelse.

Jeg minnes da miljøvernminister Helen Bjørnøy kalte villreinen for fjellets stavkirker for to tiår siden. Da fikk også vi som jobbet med villrein gjennomslag i innsigelsessaker. Nå er det meste av forvaltningen av villreinbestandene lagt til kommunalministeren og landbruksministeren.

Endringsblindhet er noe de fleste av oss sliter med, men det vil være en skikkelig nasjonal og internasjonal skamplett om det var mens vi var på vakt at en halv million år gammel felles reise med villreinen tok slutt.