- Leder Helene Harsvik Skeibrok i Fagforbundet krever 10 milliarder kroner til norske kommuner fra regjeringen.
- Hun sier at halvparten av kommunene har gått med underskudd de siste to årene.
- Hun mener midlene er nødvendige for å bedre kommuneøkonomien, som har vært rammet av høye renter og strømpriser.
Ni milliarder til landets kommuner. Og en milliard til fylkene.
– Vi mener det er helt nødvendig å tilføre kommunene såpass mange milliarder, fordi det er et enormt behov der ute. Nesten halvparten av kommunene har gått med underskudd de siste to årene og brukt av oppsparte midler, sier leder Helene Harsvik Skeibrok i Fagforbundet.
Det nærmer seg innspurt i budsjettforhandlingene om neste års statsbudsjett mellom Ap på den ene side og Sp, MDG, SV og Rødt på den andre siden.
Ti milliarder kroner er mye mer enn det en del av de andre partiene har krevd at regjeringen blar opp.
Høyre har krevd fire milliarder kroner til kommunene, i såkalte frie midler. Det betyr at det er penger kommunene selv disponerer, utover alle de lovpålagte tjenestene de skal tilby innbyggerne i kommunen sin.
Og Senterpartiet har krevd at 5,5 milliarder kroner må komme på bordet.
– Hvorfor legger dere dere så høyt?
– Det er ikke en liten sum, men den er ikke tilfeldig, sier hun:
– De ti milliardene gjør at vi vil komme opp mot det nivået som var i 2021. Da hadde kommunene faktisk litt handlingsrom.
– Så den borgerlige regjeringen som ledet landet fra 2013 til 2021 hadde gitt kommunene handlingsrom?
– Det er ikke alt en regjering kan styre. Kommunene har siden 2021 blitt rammet av flere tunge eksterne faktorer, blant annet høyere rente og veldig mye høyere strømpriser:
– Tillitsvalgte og medlemmer melder om akutte problemer.
Giganten i LO
Skeibrok overtok som forbundets leder under landsmøtet i oktober, etter Mette Nord, som hadde ledet LOs største forbund fra 2013.
Fagforbundet er uovertruffent største forbund i LO, med over 400.000 medlemmer.
Nest største er Fellesforbundet, med vel 175.000 medlemmer.
Det store antallet medlemmer skyldes at Skeibrok leder en hær av kommunalt ansatte innen helse- og omsorg, på sykehus og sykehjem, barnehager, SFO og en haug andre yrker i landets 357 kommuner og 15 fylkeskommuner.
– Du er sylfersk leder og tøff i trynet fra første stund?
– Det er greit å si ifra. Vi jobber for medlemmene og fikk et klart mandat fra landsmøtet i høst om at kommuneøkonomien må prioriteres. Det er ikke nok folk på jobb, hverken i barnehage, SFO eller eldreomsorgen. Derfor er det nødvendig med friske midler.
– Mer effektiv drift kan hjelpe?
– Kommunene må selvfølgelig se på måter å jobbe på og om man kan bruke midlene mer hensiktsmessig. De gjør det hver dag, fordi de må snu på kronen. Jeg er redd for at sykefraværet vil gå opp, hvis det ikke tas et løft nå. Det vil koste enda mer.
Tradisjonelt har lederen i hennes forbund og Fellesforbundet, samt LO-lederen sittet i Arbeiderpartiets mektige sentralstyre.
Men de velges på landsmøtet i Ap, og det ble avholdt i vår.
Siden den gangen har alle de tre LO-toppene som ble valgt inn i sentralstyret i vår, Mette Nord, Jørn Eggum i Fellesforbundet og LO-leder Peggy Hessen Følsvik, gått av.
Avgått leder Mette Nord vil sitte på Fagforbundets plass i sentralstyret til Ap-landsmøtet våren 2027.
– Hadde du sittet der, kunne du tatt med kravet om ti milliarder rett inn på det møtebordet?
– Alt foregår ikke der. Det går an å ha dialog utover sentralstyret. Dessuten sitter Mette der. Vi har nær dialog med henne og hun kjenner dette bildet.
Hun sier at deres posisjon er formidlet til Ap og de andre rødgrønne partiene.
Aps svar
Kommunal- og moderniseringsminister Bjørnar Skjæran sier at regjeringen er godt kjent med at mange kommuner og fylkeskommuner «er i en krevende økonomisk situasjon og varsler kutt i tjenestene».
Han vil ikke kommentere de pågående forhandlingene om budsjettet.
– Jeg vet at kommuneøkonomi er blant temaene som ligger på bordet. Det er ikke naturlig for meg å kommentere et eventuelt utfall av forhandlingene før de er ferdige og innstillingen er levert.
Men han viser til at regjeringen neste år foreslår å styrke kommuneøkonomien «ytterligere med et løft på 4,2 milliarder kroner i frie inntekter».
– Gode barnehager, skoler og eldreomsorg skaper trygghet i folks hverdag. Derfor er vi opptatt av å sette kommunene i stand til å levere god velferd der folk bor:
– Det er også grunnen til at vi har styrket kommunesektorens frie inntekter systematisk siden regjeringsskiftet. Først med å løfte utgangspunktet høsten 2021 med 2,5 milliarder kroner ut over høyreregjeringens opplegg, og sist med den høyeste veksten noensinne på nesten 15 milliarder i år.
Neste år foreslår de å styrke kommuneøkonomien med et løft på 4,2 milliarder kroner i frie inntekter.

2 hours ago
1











English (US)