LO om Oljefondets investeringer: – Dette er pinlig

5 hours ago 3



  • LO krever at Oljefondet trekker seg ut av israelske selskaper som tjener på Gaza-krigen.
  • Liv Tørres fra LO mener Oljefondet ikke har gjort nok forarbeid før investeringene.
  • LO ønsker at regjeringen styrker Etikkrådets mandat for å håndtere slike saker.
  • Oljefondet har investert 184 millioner kroner i et israelsk droneselskap som selger til det israelske militæret.

LO krever at Oljefondet umiddelbart trekker seg ut av investeringer i israelske selskaper som tjener penger på krigen i Gaza.

Uttalelsen kommer etter Aftenposten mandag dokumenterte hvordan Oljefondet har, etter Gaza-krigens utbrudd, kjøpt seg opp i et israelsk selskap som vedlikeholder Israels bombefly.

Tirsdag kunne VG/E24 fortelle om investeringer i nok et selskap som profitterer på Gaza-krigen.

– Oljefondet må trekke seg ut av disse investeringene nå, sier Liv Tørres, leder for LOs internasjonale arbeid. Hun oppfordrer regjeringen til å følge opp anmodningen og gi Etikkrådet et klarere mandat.

Norges mektigste arbeidstagerorganisasjon, LO, som har millioner av medlemmer og som selv har tre medlemmer i Aps sentralstyre, har poengtert dette overfor dagens regjering flere ganger.

 Terje Pedersen / NTBLiv Tørres, leder for LOs internasjonale arbeid. Foto: Terje Pedersen / NTB

– Det er ingen tvil om hva LO mener om Oljefondets investeringer knyttet til krigen og okkupasjonen. Det har vi gjort klart for regjeringen, internt i Arbeiderpartiet og offentlig, sier Tørres.

Les også: Erna Solberg om Stoltenbergs taushet: – Vi er veldig overrasket

– Dette er pinlig

LO-toppen mener Oljefondet ikke har gjort godt nok forarbeid når de investerer i slike selskaper.

– Når man investerer i selskaper, og mye tyder på at man har økt investeringene i et selskap som tjener penger på krigen i Gaza – har Oljefondet da gjort et godt nok forarbeid?

 Amanda Pedersen Giske / NTBNicolai Tangen i forlaget Kagges lokaler tirsdag.  Foto: Amanda Pedersen Giske / NTB

– Nei. Svaret på det er et krystallklart nei.

Hun mener situasjonen er så dramatisk at Norge må gjøre alt for ikke å bidra til den.

– Det spesielle med disse sakene du nevner, er at de ligger helt åpent. Dette er pinlig åpenlyst, sier Tørres.

Hun mener regjeringen må gi Etikkrådet et klarere mandat for å følge opp slike saker.

– Det kan i hvert fall virke som om Etikkrådet opplever at mandatet deres ikke er så offensivt som det burde være nå, sier hun.

Oljefondets etiske vakthund har tidligere uttalt at flere israelske selskaper kan ekskluderes, og har ba Finansdepartementet i fjor tillatelse til å være strengere.

I dag sier Etikkrådet til E24 at det «er forhold her som vi nok burde ha fanget opp».

Les også: FNs spesialrapportør: – Oljefondet deres er helt katastrofalt

–⁠ Forstår at folk stiller spørsmål

Allerede 2. juli ble Stoltenberg konfrontert med Oljefond-selskapene som tjener på krigen i Gaza. I møte med pressen 5. august, vil han ikke svare på hvorfor han ikke gjorde noe da.

Istedenfor sier han:

– Jeg forstår at folk nå stiller spørsmål om disse retningslinjene er fullt ut etterlevd, sier han videre.

I dag finnes det regler for hva Oljefondet ikke skal investere i, deriblant selskaper som medvirker til staters brudd på folkeretten. Etikkrådets oppgave er å påse at reglene følges. Til VG har Etikkrådet tidligere påpekt at de «ikke er involvert i fondets investeringsbeslutninger» og at de først vurderer selskaper «etter at de har kommet inn i fondet».

– Det er Norges Bank som gjør vurderingene av enkeltselskaper basert på råd fra Etikkrådet, i henhold til de etiske retningsreglene regjeringen har fastsatt med forankring i Stortinget, sier Stoltenberg.

Carine Smith Ihenacho, direktør for eierskap og etterlevelse i Oljefondet, har tidligere sagt til VG at de forholder seg til en «handleliste» fra Finansdepartementet.

Les også: VG dokumenterer: FN rådet Oljefondet å ikke investere her: Norske oljepenger strømmet inn

Eier for 184 millioner i droneselskap

Ved nyttår eide Oljefondet 1,2 prosent av det israelske selskapet Next Vision Stablilized Systems, tilsvarende 184 millioner kroner.

Selskapet produserer kameraer til bruk i droner og har det israelske forsvaret (IDF) som kunde. Det bekreftet grunnlegger og styreleder Chen Golan i et intervju med den israelske finansavisen Ctech i desember 2023.

Der fortalte han om økt aktivitet etter krigsutbruddet to måneder tidligere.

– Krigen i Gaza har helt klart økt etterspørselen, sa han til avisen.

Avisen skriver at selskapets salg doblet seg den første måneden av Gaza-krigen.

– Kriger hjelper oss med å selge flere kameraer. Det er uheldig, men sant, fordi det er et reelt behov, sa Golan.

Selskapet selger også til det israelske selskapet Uvision, som produserer såkalte «selvmordsdroner». I en rapport går det frem at Next Vision også leverer kameraer til droneselskapet Elbit, som ble utelukket fra Oljefondet i 2009.

Mandag skrev Aftenposten om hvordan Oljefondet har, etter Gaza-krigens utbrudd, kjøpt seg opp i et israelsk selskap som vedlikeholder Israels bombefly. Siden krigens utbrudd har aksjen steget nesten 500 prosent i verdi.

Droner angriper sivile

Gjennom krigen i Gaza har det jevnlig kommet vitnebeskrivelser om angrep utført av israelske droner mot sivile på bakken.

 Mohammad Abu Samra / APFoto: Mohammad Abu Samra / AP

I november 2024 beskrev en britisk lege, som hadde jobbet som frivillig på et sykehus i Gaza, overfor det britiske parlamentet, hvordan droner angrep sivile.

– Det jeg fant spesielt forstyrrende var hvordan, etter et bombeangrep, dronene fulgte etter. Dronene skjøt mot sivile – mot barn, sa han.

VGs lokale journalist i Gaza, Sami Abu Salem, har den siste tiden gjort en rekke intervjuer med sivile om trusselen fra angrepsdroner.

– Vi vet aldri om de henger over et sted for å overvåke, ta bilder eller drepe. Noen ganger slipper de granater, andre ganger skyter de, sier han.

Statsminister Jonas Gahr Støre har slått fast at Israels handlinger i Gazaer i strid med folkeretten.

Israels krigshandlinger blir også undersøkt av Den internasjonale domstolen, etter at Sør-Afrika har anklaget landet for folkemord. I tillegg etterforskes statsminister Benjamin Netanyahu av Den internasjonale straffedomstolen for mulige krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i Gaza og på Vestbredden.

Tirsdag ber regjeringen at Norges Bank og Etikkrådet gjennomfører en ny gjennomgang av israelske selskaper.

Read Entire Article