Livsverk går opp i flammene: – Det er et altfor stort tall

Rundt 1250 gårdsdyr har omkommet så langt i år. Men for halvparten av brannene siden 2016, mangler politiets årsaksrapport.

10. september 2025 brant et fjøs til grunnen i Sarpsborg. Selv om den svømmende grisen unnslapp brannen, berget den trolig ikke livet. En veterinær besluttet at alle de gjenlevende grisene skulle avlives.

Over 500 griser omkom.

Myndighetene fører ingen offisiell statistikk over hvor mange husdyrhusdyrHusdyr brukes av landbruket til å betegne produksjonsdyr, slik som kyr, griser eller høner. Kjæledyr regnes her utenfor. som omkommer hvert år i landbruksbranner.

Brannvesenet rapporterer inn til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), men DSB har likevel ingen fullstendig oversikt, skriver avdelingsdirektør, Johan Marius Ly til Aftenposten.

– Tallene vi har, bygger på rapporter fra brann- og redningsvesenet når de rykker ut til slike branner. De registrerer antall og type dyr som omkommer basert på observasjoner og informasjon fra bonden. Rapporteringen skjer imidlertid i ulik grad, og vi er klar over at tallene har mangler, skriver han.

– Altfor stort tall

Landbrukets brannvernkomitéLandbrukets brannvernkomitéEt samarbeid mellom aktører i landbruket, myndighetene og forsikringsbransjen. (LBK) fører en statistikk basert på hva norske medier rapporterer om:

Så langt har mediene rapportert at rundt 1.250 husdyr er omkommet som følge av brann i 2025.

– Det er et altfor stort tall, det er det. En husdyrbrann er en for mye, sier styreleder i Landbrukets brannvernkomité, Trond Bjørkås.

Han sier at det er en «kjempekatastrofe» for en bonde hvis det begynner å brenne i fjøset.

– Dyr og hele livsverket går opp i fyr og flamme.

Selv om antallet branner i landbruket har gått jevnt ned siden 2014, kan ikke det samme sies om antallet gårdsdyr som dør i brann.

LBK har registrert seks husdyrbranner med dyredødsfall så langt i år. Ofte er det få branner som gir store utslag på tallene. Både i 2017 og 2018 døde nærmere 20.000 fjørfe i branner.

I 2023 døde 7.871 husdyr i branner, mens i 2024 var tallet 300, ifølge LBKs statistikk.

Foto: Landbrukets brannvernkomité

Bjørkås sier det er for tidlig å si om 2025 vil skille seg negativt ut, men understreker at det har vært mange dødsfall første halvår i 2025.

– Hvis det fortsetter sånn, frykter jeg at tallet blir høyt.

7 av 10 branner er ikke oppklart

Både Aftenposten og VG har skrevet om manglende rapportering av branner der mennesker omkommer.

For de 378 personene som har mistet livet i brann siden 2016, har politiet kun oppklart brannen for 121 av dem.

Bjørkås mener at politiet heller ikke prioriterer etterforskningen av husdyrbranner nok.

Tall fra DSB viser at husdyr har omkommet i 81 branner mellom 2016 og 2025. I underkant av 40 av disse har politiet levert en årsaksrapport for, slik de skal gjøre. For 65 prosent av brannene som politiet etterforsket, oppgir politiet «ukjent» brannårsak.

Dermed vet vi kun årsaken til rundt 25 av de 81 brannene hvor husdyr omkom.

Bjørkås etterspør klarere prioriteringer fra politiet og politisk ledelse.

– Vi ønsker at det skal komme et kraftig signal. De må prioritere. Det må prioriteres penger til etterforskning av brannene, og politiet må finne ut hva som er årsaken. Veldig ofte hører vi at de ikke vet hva årsaken til brannen er, og da kan vi jo ikke gjøre noe med det.

Politidirektoratet: – Manglende innrapportering

Aftenposten har spurt Politidirektoratet om kun halvparten av landbruksbranner hvor dyr har omkommet, er blitt etterforsket, og hvorfor politiet kun har levert en årsaksrapport for halvparten av brannene.

På e-post svarer seksjonssjef Liv Aasberg Corneliussen ordrett det samme som hun svarte Aftenposten forrige uke, på spørsmål om politiets etterforskning av dødsbranner:

– Politidirektoratet ble for en tid tilbake kjent med manglende innrapportering. Det ble den gang iverksatt tiltak, i samarbeid med brann fagmiljøene i politiet og politiets IT-enhet, gjennom påminnelse til politidistriktene om viktighet av innrapportering og forbedrede tekniske rutiner. Oppfølging av pålagte tiltak er et løpende arbeid i politidistriktene. Politidirektoratet vil også følge med på det.

Hun legger også til:

– Det er viktig å påpeke at manglende årsaksrapport ikke er ensbetydende med at saken ikke er etterforsket. Saker som blir rapportert til DSB med «ukjent årsak», innebærer at en brann kan være etterforsket, men at brannårsak ikke er funnet.

Har jobbet systematisk

Aftenposten har spurt Landbruks- og matdepartementet om hvorfor myndighetene ikke fører nøyaktig statistikk på hvor mange husdyr som dør i branner.

De viser til statistikken fra nyhetssaker, som Landbrukets brannvernkomité fører:

– Myndighetene har god dialog med LBK om statistikk, oversikt over tap av verdier som følge av brann på landbrukseiendommer og årsaker til brann. Det er ikke vurdert at det er behov for ytterligere offisiell statistikk utover dette, skriver departementet i en e-post.

Departementet understreker at branner i landbruket tas på alvor, og at det viktigste er forebygging:

– Dette krever samarbeid og er ikke noe myndighetene kan ta ansvar for alene.

Departementet skriver at de har jobbet systematisk med forebygging og gjort flere endringer i regelverket for å forbedre brannsikkerheten. Departementet viser blant annet til krav om tilsyn av elektriske anlegg i driftsbygninger med husdyr hvert tredje år, og til egne krav for brannvarslingsanlegg og evakuering av dyr ved branner.