Listhaug krever etterforskning av alle saker om asyljuks

Gatekamper i Bergen for to år siden mellom to eritreiske grupper satte politiet på sporet. Beslag etter slagsmålet har ført til at rundt 20 norsk-eritreere har fått beskjed om at de mister statsborgerskapet. UDI mener de støtter regimet de sa de flyktet fra, slik NRK skrev i november.

De fleste av de som har fått beskjed om at de må ut av Norge har klaget saken inn for Utlendingsnemnda. Her skal klagesakene behandles på nyåret.

Frp leder Sylvi Listhaug ha lenge vært opptatt av å avdekke asyljuks, og er glad for sakene som UDI har avdekket.

– Jeg syns det er på høy tid at man nå bruker dette virkemiddelet. Jeg tror det sikkert er mulig å gå inn i flere saker. Det skal ikke være mulig å jukse seg til opphold i Norge.

Frp-lederen kommer med et krav til regjeringen.

– Det er at man går inn i alle saker der man tror eller mistenker at det er juks. Dessverre ble det lagt til side tusen saker i 2023 der man hadde mistanker om juks, sier Listhaug.

– Skal ikke være lov å jukse

Det Frp lederen sikter til er en NRK-avsløring fra 2024, om at UDI henla over tusen saker der det var mistanke om juks med asylsøknader og andre tillatelser. Årsaken var at UDI fikk nye signaler fra Justis- og beredskapsdepartementet om å avslutte gamle saker. Dette førte til at mange saker ble henlagt.

UDI tolket signalet dit hen at de nå måtte prioritere de viktigste og mest alvorlige sakene. De nye styringssignalene førte til at en ny kode ble opprettet, under betegnelsen «Ikke kapasitet».

Mange av sakene ble henlagt, blant annet fordi de var blitt gamle.

UDI henla blant annet mange Somalia-saker. Det gjaldt saker der det var mistanke om at asylsøkere hadde gitt gale opplysninger om hvor i Somalia de kom fra, og hvilken klan de tilhørte. Dette har hatt betydning for om de fikk opphold i Norge eller ikke.

Listhaug sier alt juks må avdekkes.

– Jeg mener at det ikke vil være bærekraftig for asylsystemet hvis vi ikke går etter disse sakene. Det må få en konsekvens hvis man får opphold i Norge på gale premisser. Det skal ikke være lov å jukse seg til opphold i Norge.

– UDI sier dette arbeidet er veldig ressurskrevende. Hva tenker du om det?

– Ja, det er det. Men samtidig er det utrolig viktig for å sende et signal til de som vil prøve å jukse seg til opphold i Norge: Vi finner ut av det, og det får konsekvenser.

Norsk-eritreer i Bergen har fått varsel

En av dem som for to år siden fikk henlagt sin sak, var en norsk-eritreer i Bergen. Han fikk henlagt den etter koden «Ikke kapasitet».

• Han var styreleder i ungdomsorganisasjonen til partiet som styrer diktaturet i Eritrea.
• Han hadde bilde av Eritreas forsvarssjef som forsidebilde på sosiale medier.
• Og hans avdeling donerte penger til det eritreiske regimet.

Likevel fikk han asyl og statsborgerskap i Norge.

Han er etter det NRK erfarer en av dem som nå har fått beskjed om at det norske statsborgerskapet tilbakekalles. Hans sak ble gjenopptatt etter NRKs reportasje i 2024. Norsk-eritreeren i Bergen har ikke besvart NRKs spørsmål.

– Må se på beviskravene

I saker UDI jobber med om tilbakekall av opphold og statsborgerskap, er beviskravene at det skal være sannsynlighetsovervekt. Det betyr at det mest sannsynlige faktum skal legges til grunn. Samtidig har Regjeringen tidligere svart i Stortinget at «Beviskravene gjør at vilkårene for tilbakekall ofte ikke vil være oppfylt, selv om det foreligger relativt klare indikasjoner på at utlendingen har fått tillatelse på uriktig grunnlag.»

Det er ganske få som faktisk blir utvist fra Norge. Både fordi sakene henlegges, eller fordi det gjøres vedtak om tilbakekall men de det gjelder får nye tillatelser. Blant annet fordi de har barn i Norge.

– Frp mener vi må se på beviskravene, om de er for strenge. For hvis det er saker der det åpenbart jukses men vi får ikke tilbakekalt statsborgerskapet på grunn av at regelverket er så strengt, da må vi gjøre noe med det, sier Listhaug.

NOAS: Kan true rettssikkerheten

Også Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) er opptatt av at respekten for asylinstituttet opprettholdes. Blant annet ved at vedtak på uriktig grunnlag avdekkes. Men NOAS mener at å senke beviskravet i disse sakene vil svekke rettssikkerheten.

– Det er også grunn til å foreta en gjennomgang av dagens tilbakekalls-praksis og gjøre en helhetlig vurdering av ressursinnsats opp mot faktisk effekt, sier Mads H. Almaas, generalsekretær i NOAS.

Statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet Joakim Øren (Ap) skriver til NRK at «Personer som gir uriktige opplysninger om sitt beskyttelsesbehov, skal ikke få beskyttelse i Norge. De aktuelle sakene viser at UDI tar denne problemstillingen på alvor, og jeg har tillit til at UDI også i tiden fremover følger opp saker hvor de mistenker at det bevisst er gitt feil opplysninger i asylsøknaden».

Direktør for Kontroll i UDI, Kjersti Trøseid, sier til NRK at UDI er bedre i stand nå enn for tre år siden til å følge opp de alvorligste sakene på dette feltet.

– Saker hvor det er oppgitt uriktig asylgrunnlag og det ikke er grunnlag for ny tillatelse, er blant de sakene Justis- og beredskapsdepartementet har bedt oss om å prioritere, sier hun til NRK.

– En feilslutning

Advokat André Møkkelgjerd i Advokatfirmaet Sulland er fagansvarlig for flyktningrett. Han sier det er viktig å ha et regelverk som gir konsekvenser når noen jukser.

–. Men å bruke slike saker som argument for generelt å senke beviskravet i tilbakekallssaker, slik Listhaug gjør, er en feilslutning, sier han.

– Når det gis inntrykk av at «åpenbart juks» ikke kan føre til tilbakekall, stemmer det ikke. Hvis det helt klart er gitt uriktige opplysninger, er dagens beviskrav oppfylt med god margin, sier han.

Han mener det truer rettssikkerheten hvis man fratar statsborgerskap i saker der det er mest sannsynlig at det ikke er gitt feil opplysninger – noe som vil bli konsekvensen av et lavere beviskrav., sier han.

– I praksis bygger tilbakekall ofte på usikre bevis: faglig kritiserte språk- og alderstester, gamle intervjuer uten lydopptak og med tolk, eller aktivitet på sosiale medier. Å senke beviskravet vil øke risikoen for vilkårlighet og være vanskelig å forene med menneskerettighetene, mener advokat André Møkkelgjerd.