Listhaug kom med litt av et løfte under Debatten på NRK

Innleggsforfatteren reagerer på Frp-leder Sylvi Listhaugs budskap under Debatten på NRK. Foto: Olav Olsen

Fremskrittspartiet har lagt til rette for den perfekte storm.

Torsdag 16. april kom Fremskrittsparti-leder Sylvi Listhaug med litt av et løfte under Debatten på NRK. Bare vi kutter skatter og avgifter og lar folk få beholde mer av pengene selv, vil dette redusere prisene i økonomien og redusere rentepresset. I forkant la hun ut det samme budskapet på sin egen Facebook-side.

Min første tanke: Dette kan umulig være riktig. Her må da Sylvi Listhaug ta skammelig feil. Flere tenkerunder senere slår det meg: Hva om det er premisset mitt som er feil?

Ikke overraskende: Listhaugs resonnement går imot forskning, empiri og teoretiske modeller på området. Hun har rett i én ting: Redusert matmoms, som var hovedtema, gir nedgang i matprisene, og konsumprisindeksen (heretter KPI) går ned. Men hun «glemmer» at KPI har andre oppgaver enn å måle prisutviklingen. Hun tar ikke hensyn til at Statistisk sentralbyrå (SSB) opererer med ulike typer KPI.

Den «vanlige KPI» måler inflasjonen for forbrukerne, men SSB har en variant som kalles KPI-JAE. JAE står for «justert for avgiftsendringer og uten energivarer». Denne KPI-varianten måler det reelle prispresset i økonomien og vil derfor ikke ta hensyn til den foreslåtte halveringen av matmomsen. Og, dette er viktig, det er denne varianten Norges Bank forholder seg til når de skal vurdere renten.

Ny markedslikevekt

Det som vil skje etter reduksjonen i matmomsen, er at folk får mer penger og derfor etterspør flere goder.

For å dekke økt etterspørsel vil bedriftene ansette folk. Vi får press på lønningene og prispress i økonomien. Et skift i etterspørselskurven (ny etterspørsel) gir ny markedstilpasning med økning i både volum og pris sammenlignet med opprinnelig markedslikevekt.

Victor Normans metode

Det er vanskelig å vurdere de reelle effektene av mindre tiltak. Jeg vil derfor bruke et virkemiddel som samfunnsøkonomen Victor Norman ofte benyttet for å illustrere et poeng – overdrivelse.

La oss gjøre et tankeeksperiment: Halvering av matmomsen gir hver husholdning 4500 kroner mer i året. Ifølge Fremskrittspartiet (Frp) skal dette føre til redusert pris og rente. La oss overdrive og si at vi fjerner all merverdiavgift på alle produkter og så ser hva som skjer med presset i markedet og renten.

Statens samlede momsinntekter er på drøye 400 milliarder kroner. Hver husholdning vil da sitte igjen med rundt 150.000 kroner mer pr. år. Prisene faller med 20 prosent over natten, og KPI synker tilsvarende. Så er det bare å finne frem popcornet! Handelen vil eksplodere, butikker går tomme for varer. Mangel på arbeidskraft presser lønningene opp. Vi får en ukontrollert lønns- og prisspiral. Og da, Sylvi Listhaug, setter ikke Norges Bank ned renten!

Og som vi vet, kommer en ulykke sjelden alene. Bortfallet av en av statens største inntektskilder fører til usikkerhet rundt norske statsfinanser, noe som svekker kronen og gir dyrere import og ytterligere økt rente for å forsvare valutaen. Det skal ikke være lett!

Den perfekte storm

Tilbake til Listhaugs teori: Kinderegget om gratis penger, lavere priser og rentenedgang forutsetter tre ting:

• Mer penger blant folk fører ikke til at den underliggende inflasjonen øker. (Folk sparer alt?)
• Norges Bank er mest opptatt av den tradisjonelle konsumprisindeksen.
• KPI-JAE, som måler det underliggende inflasjonstrykket, tar de ikke hensyn til.

Ingen av disse forutsetningene holder. Teorien er likevel langt mer gjennomtenkt enn først antatt, om enn på en annen måte. Frp står knallhardt på den, uansett motstand. Denne «forståelsen» selger de inn til sine tilhengere, som de har lært opp til å være skeptiske til det meste som kommer fra fagfolk med lange utdannelser (blåruss, Oslo-eliten, skravleklassen etc.).

Dermed har de lagt til rette for den perfekte storm:

• De får gjennomslag for avgiftskutt og fornøyde velgere.
• Når prisene og lønningene begynner å stige etter avgiftsreduksjonen, kan de skylde på dårlig styring av regjeringen. Teorien deres sier jo at prisene skal holde seg lave.
• Når da Ida Wolden Bache i Norges Bank må sette opp renten for å dempe inflasjonstrykket, kan de bebreide regjeringen for renteøkningen. KPI har jo gått ned!
• Arbeiderpartiet mister popularitet fordi dette skjer på «Støres vakt».

Sannhetens begrensninger

Innledningsvis viste jeg til frykten for at det var premisset for spørsmålet mitt som var feil. I min antagelse om at Sylvi Listhaug og Frp her tok feil, lå det en forutsetning om at Frp har en intensjon om å gjøre det rette. Hva om dette ikke er tilfelle?

Over store deler av verden ser vi at populister ikke viser noe ønske om å forholde seg til de begrensninger som sannheten setter. Jeg nevner kort global oppvarming.

Vi ser det også her. Vi ser et Frp som er mer opptatt av å formidle emosjonelle sannheter enn objektive og målbare fakta. «Norske verdier er under angrep» og «formuesskatten er en bestemorskatt», vi har alle hørt det sikkert 100 ganger.

Ting tyder på at vi går mot en tid hvor sannheten blir satt stadig sterkere på prøve. Det var et av budskapene fra filosof Henrik Syse, som denne uken besøkte Vennesla videregående skole, hvor jeg jobber. Han var forsiktig optimist tross alt med tanke på demokratiets fremtid. Han valgte å avslutte økten med diktet «Likegyldighet», skrevet av Martin Niemöller i 1946.