Lisanne var «jenta i Øygardsaken»

Lisanne Dijkstra blir lavmælt når hun tenker tilbake til en biltur i august i 2009. Hun var 13 år. Bak rattet satt Rune Øygard, ved siden av seg hadde han kona. Blikkvekslingen hun fikk med Vågåordføreren via speilet rørte noe nytt i henne.

Nesten halve livet har hun vært «jenta i Øygard-saken». I høst fylte Lisanne 30 år.

Som tenåring fikk hun hele Norges søkelys på seg gjennom tre rettsrunder.

Resultatet ble en kjent politikers fall. Samtidig fikk Lisanne erfaringer som vil prege henne resten av livet.

Hør podcasten om henne her:

Tror på åpenhet

NRK har gjennom våren, sommeren og høsten 2025 hatt flere møter og intervjuer med Lisanne Dijkstra.

Hun har bestemt seg for at tiden er inne for å fortelle, på egne premisser.

Ikke slik som den gangen da hun stilte seg opp foran klassa for å fortelle at det var henne ordføreren i Vågå nå var tiltalt for overgrep mot.

– Jeg håper at jeg kan klare å legge det som skjedde litt mer fra meg ved å stå fram, og ikke minst at andre som har blitt utsatt for overgrep tør å ta et oppgjør med det.

NRK møter Lisanne ved barndomshjemmet i Skjåk. Hun har ikke bodd der på mange år, men kaller det fortsatt «hjem».

Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRK

NRK møter Lisanne ved barndomshjemmet i Skjåk. Hun har ikke bodd der på mange år, men kaller det fortsatt «hjem».

Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRK

Flytter til Norge

Lisanne ble født høsten 1995 i Nederland. Fire år gammel tok foreldrene med henne og storebroren på ferietur til Norge.

Så vellykket ble turen at familien året etter pakket det de hadde og flyttet nordover. Valget falt på Skjåk, kommunen lengst nord i Ottadalen og den tørreste bygda i Norge.

Der fant familien det de hadde lett etter, et lite småbruk med rødt hus og brun låve. De gledet seg over fin natur og frydet seg over god plass å boltre seg på.

For foreldrene var imidlertid ikke alt like rosenrødt.

Da forholdet tok slutt valgte de likevel å bli boende i nærheten av hverandre.

Det første møtet

Lisannes mor fikk etter hvert en ny kjæreste. Han var fra Skjåk, og ganske snart ble det invitert til bryllup.

Brudgommen var fetter til ordfører Rune Øygard i Vågå.

Øygard var landskjent og bejublet som en vellykket distriktsordfører. Nå skulle han være forlover i bryllupet.

På en klar septemberdag i 2008 viste høsten hele fargepaletten. Det nærmest sprakte i rødt, oransje og gult da Lisanne var med og kjørte brudefølget mellom kirka og grendehuset.

Det var denne dagen den unge jenta og ordføreren møttes første gang.

Lisanne var 12 år, og snart skulle det bli mye kontakt med Rune Øygard og kona hans. For han ville ha hjelp til å opprette en Facebookprofil, og Lisanne ble engasjert til jobben.

Dette var i 2008, og Facebook hadde nylig eksplodert i Norge.

Lisanne syntes det var stas å hjelpe en ordfører med sosiale medier. Dessuten likte hun seg hjemme hos ekteparet.

I de egentlige hjemmene hennes var det mange søsken som konkurrerte om foreldrenes tid.

Hos ekteparet Øygard fikk hun både omsorg og oppmerksomhet. Selv var de barnløse og hadde tid til henne.

Dermed tilbrakte Lisanne etter hvert mer og mer tid i hjemmet deres.

Snart skulle imidlertid oppmerksomheten ta en uventet retning.

Blikket i speilet

Vågåordføreren hadde et enormt kontaktnett. Og han visste å pleie nettverket sitt. Derfor var han stadig på farten, og nå fikk Lisanne rett som det var bli med.

I august 2009 skulle det være storstilt åpning av Breheimen nasjonalpark ved Sota sæter i Skjåk. Flere regjeringsmedlemmer, med statsminister Jens Stoltenberg i spissen, skulle delta.

Det skulle også Rune Øygard, og gjennom ham fikk nå Lisanne møte statsministeren for første gang.

Statsminister Jens Stoltenberg hilser på bestyrer Jorun Svingen på Sota Fjellstue, i anledning åpningen av Breheimen nasjonalpark.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Statsminister Jens Stoltenberg hilser på bestyrer Jorun Svingen på Sota Fjellstue, i anledning åpningen av Breheimen nasjonalpark.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Det var stas, syntes hun. Men samme dag fikk hun også en ubehagelig følelse.

På turen til fjells satt Øygard og kona foran i bilen, Lisanne og en annen passasjer bak.

Da opplever Lisanne plutselig at Øygard ser på henne på en intens måte via speilet.

– Jeg får jo veldig mye usikre følelser. Vet ikke helt hva det betyr, det som skjer. Følelser som jeg som 13-åring aldri hadde kjent på før, forklarer den voksne Lisanne i dag.

Slik forklarte hun det også foran dommeren for 13 år siden. I dommen skulle det senere stå at Lisanne etter denne hendelsen ble redd for at det skulle være «noe mer» fra ordførerens side.

Hytteturen

I høstferien noen uker senere blir Lisanne invitert med på tur til ekteparet Øygard sin hytte på Vestlandet.

Hytta ligger mot enden av en blindveg i daværende Vågsøy kommune. Det er rundt en halvtimes kjøring fra stedet til nærmeste butikk.

Hva som egentlig skjedde mellom ordføreren og den 13 år gamle jenta på denne hytteturen, skulle senere bli et avgjørende spørsmål i retten.

For, i rettssaken to år senere forklarte Lisanne at kona til Øygard la seg først denne kvelden, og hun og ordføreren ble sittende oppe en stund etter dette. Da husker hun at Rune Øygard ville massere henne på ryggen, og at han klagde på at hun hadde for mye klær på seg.

Hun forklarte videre at kona til Øygard dagen etterpå dro på butikken, og at det var da det skjedde første gangen.

– Jeg var 13 år. Det skulle ikke skjedd, sier Lisanne stille.

Øygard benektet i retten at han forgrep seg på Lisanne på hytta.

I tingretten ble han imidlertid dømt for dette, men senere frikjent i lagmannsretten. Saken gikk også til Høyesterett, men der ble bare lengden på straffen behandlet.

I bilen hjem fra hytta kommer følelsene for Lisanne.

– Jeg var lei meg på en måte. Så følte jeg meg ekkel på en annen måte, sier Lisanne når hun tenker tilbake på dette i dag.

Til tross for det, så fortsatte hun kontakten med Rune Øygard.

De kommende månedene skulle hun dele både hotellrom og seng med den 36 år eldre ordføreren.

Kveldsmat med Stoltenberg

Lisanne blir med Rune Øygard på reiser og møter rundt om i landet. Hos statsminister Jens Stoltenberg blir de invitert på kveldsmat.

Lisanne var fasinert. Hun syntes Stoltenberg var både folkelig og hyggelig. Han snakket om helt vanlige og dagligdagse ting.

Jens Stoltenberg hadde på sin side stor sans for Rune Øygard. Da Aftenposten spurte om hvem som var forbildene hans, dro han fram to personer:

Når Lisanne og ordføreren var på tur, var det mange som så dem. Flere vitner forklarte i retten at de fikk et inntrykk av at Rune Øygard og kona hadde en slags rolle som fosterforeldre.

Når Øygard fortalte at Lisanne ikke hadde det så bra hjemme, syntes folk han var snill som tok seg av henne.

I dag tar Lisanne avstand fra denne beskrivelsen. Hun synes det er trist at de prøvde å svartmale familien hennes.

Men ifølge Øygard var det mye kjefting og høylytt krangel i hjemmene til Lisanne.

Angrepille og griseprat på skype

En gang måtte Lisanne gå på apoteket på Jernbanetorget i Oslo og kjøpe en angrepille.

Lisanne husker fortsatt godt det som skjedde:

– Han var jo veldig mye eldre enn meg, og jeg visste jo at det ikke var lov før jeg hadde fylt 16. Men jeg følte meg voksen, forelska og glad i ham.

De to hadde kontakt døgnet rundt, også når de ikke var fysisk sammen.

Da forholdet mellom dem senere ble belyst i retten, viste SMS-utveksling og loggen fra dialogen på Skype, at forholdet både hadde vært intimt og tett.

Utdrag fra en lengre skype-samtale mellom Rune Øygard og Lisanne Dijkstra 14. juli 2010. Lagt fram som bevis i retten og gjengitt i an artikkel i Norsk Kriminalkrønike 2014, skrevet av aktor i saken Torbjørn Klundseter, og politibetjent Kjell Joar Løkken ved Gudbrandsdal politidistrikt.

Faksimile: Norsk kriminalkrønike

Utdrag fra en lengre skype-samtale mellom Rune Øygard og Lisanne Dijkstra 14. juli 2010. Lagt fram som bevis i retten og gjengitt i an artikkel i Norsk Kriminalkrønike 2014, skrevet av aktor i saken Torbjørn Klundseter, og politibetjent Kjell Joar Løkken ved Gudbrandsdal politidistrikt.

Faksimile: Norsk kriminalkrønike

Retten mente at samtalene i noen tilfeller var sterkt seksualiserte. Dette benektet Øygard.

I stedet forklarte han at de to hadde en sjargong som kunne misforstås, og at kommunikasjonen mellom dem ikke var seksuelt ment fra hans side.

Ifølge Øygard betød eksempelvis spørsmålet «æ du blaut» om vedkommende var nødt til å gå på do. Uttrykket «nakjin» ble forklart med å være lettkledd og å fryse.

På tre måneder ble det sendt over 3000 tekstmeldinger mellom de to.

Etter to år på farten med Rune Øygard møtte Lisanne høsten 2011 en gutt på sin egen alder som hun ble forelsket i.

Hun var da snart 16 år, hadde begynt å synge i band, og det var på en øving hun ble kjent med gutten. Samtidig hadde hun kontakt med Rune Øygard, som ba om bekreftelse på at de to fortsatt hadde et forhold.

Det går fram av en melding han sendte Lisanne, og som Kripos senere rekonstruerte.

«Er du berre mi da?», ville Øygard vite.

Kontakten mellom de to toppet seg i dagene mellom 14. og 17. september.

På disse tre dagene går SMS-utvekslingen varm. Rune Øygard sender flest, i snitt 39 meldinger i døgnet.

Nå begynner forholdet til ordføreren for alvor å slå sprekker for Lisanne. Den jevngamle kjæresten har dessuten begynt å stille spørsmål, og Lisanne bestemmer seg til slutt for å fortelle alt.

Etterpå sender hun denne meldinga til Rune Øygard:

Brudd og busstur med Øygard på hjul

To dager senere var Lisanne og den nye kjæresten på Tretten på hesteutstilling.

Rune Øygard ga seg ikke. Samme kveld ville han at Lisanne skulle være med ham på middag på Vianvang, Arne Brimis eksklusive restaurant i Jotunheimen.

Dit skulle flere prominente personer, blant andre statsminister Jens Stoltenberg.

Avtalen var at Lisanne skulle gå av bussen i Vågå og være med Øygard derfra.

Men rett før hun skulle gå av, bestemte hun seg. Hun vil ikke mer.

Dermed fortsatte hun bussturen videre sammen med sin nye kjæreste.

Rune Øygard la seg på hjul bak bussen. Samtidig sendte han tekstmeldinger til Lisanne og tryglet henne om å gå av.

Disse tekstmeldingene ble lagt fram som bevis i retten.

De to på bussen ble redde, og ringte guttens mor som hentet dem på bussholdeplassen.

Vel hjemme hos kjæresten blir Lisanne hentet av faren.

I bilen hjemover er det stille. Når de kommer fram vil Lisanne gå på rommet sitt. Faren aner at noe er galt og følger etter.

Da brister det for henne, og hun forteller om forholdet til Øygard.

Faren lurer på om hun og Øygard har hatt et seksuelt forhold.

– Ja, svarer Lisanne.

Etterpå holdt far og datter rundt hverandre. Lisanne gråt.

– Vi står der ei god stund, ja. Tror nok pappa skjønte at det var det jeg trengte, forteller Lisanne i dag.

Samme kveld ringer de mor, som kommer og får høre hele historien.

Dagen etter anmeldte Lisannes mor Rune Øygard.

Hun har opplevd mer enn de fleste, og funderer også på hvordan livet hadde vært om hun ikke hadde sagt fra.

Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRK

Hun har opplevd mer enn de fleste, og funderer også på hvordan livet hadde vært om hun ikke hadde sagt fra.

Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRK

Enorm medieinteresse

I mars 2012 ble det tatt ut tiltale. I september samme år startet rettssaken i Gudbrandsdal Tingrett. Rundt saken var det et enormt medieoppbud.

Lisanne grudde seg forferdelig.

Matlysten var borte. Hun veide 38 kg, og sto framfor et maratonløp i retten.

Bistandsadvokat Nina Braathen Hjortdal ble nå en viktig støttespiller for den unge jenta.

Hun fortalte Lisanne hva som skulle skje og hva hun kunne vente seg.

Fra de første dagene husker hun mest lyden av bildeknipsing, og lyden av klapring på tastatur.

– Det var mye mer enn jeg hadde trodd.

Det var trangt i rettssalen. Alle satt tett, og det var kort avstand mellom partene. Lisanne måtte åle seg fram til vitneboksen og ta plass.

– Jeg synes det var vanskelig fordi han satt så nærme, forteller Lisanne i dag.

I rettssalen var det hektisk.

Nærmere 60 journalister fulgte saken i begynnelsen. I tillegg var tilhørerbenken full.

Rettsforhandlingene varte i ukevis, men dag fire ble stående som den viktigste. Da ble loggen fra skypesamtalene og SMS-utvekslingen mellom Lisanne og Rune Øygard kjent.

Mange som hadde vært i tvil om Lisanne snakket sant endret syn denne dagen, og loggene skulle senere vise seg svært avgjørende for at Øygard ble dømt.

For Lisanne var imidlertid denne bevisførselen vanskelig.

– Jeg synes det var helt forferdelig og det var kleint. Det var en del som sto der som jeg ikke ville at alle andre skulle vite om, forteller Lisanne i dag.

Samtidig merket hun et stemningsskifte i rettssalen denne dagen.

– Det var vel en del som snudde den dagen, med tanke på hvordan de så på meg.

Var langt nede

Knapt noen sedelighetssak har blitt mer nøye behandlet enn Øygard-saken. Nærmere fire måneder ble brukt på å endevende saken i Tingretten og Lagmannsretten.

Rettsrundene var krevende for flere av de involverte. Lisanne trøblet med å få i seg nok næring.

Verst var det likevel å få endevendt alt som hadde skjedd.

Enkelte dager var hun så langt nede at hun ikke visste hvordan hun skulle kunne fullføre livet.

For i retten fikk hun høre mange negative ting om seg selv.

– Jeg fant meg en taktikk med å skrive ned det som ble sagt, i stedet for bare å sitte å høre på, minnes Lisanne.

Fortsatt synes hun dette er vondt å tenke på.

Dommen

17. desember 2012 dømmer Sør-Gudbrandsdal tingrett Rune Øygard til fengsel i fire år.

Men saken ender ikke her, Øygard anker på stedet, og 22. april 2013 starter saken i Lagmannsretten. Igjen må Lisanne og ordføreren svare på ubehagelige spørsmål i flere uker.

Lagmannsretten gir Øygard lavere straff. Det er fordi han frikjennes for det mest alvorlige tiltalepunktet, som dreier seg om overgrep mot barn under 14 år.

Denne gang anker begge partene til Høyesterett. Lengden på straffen er sakens kjerne.

Den 26 september i 2013 faller dommen i Høyesterett. Øygard dømmes til fengsel i to år og tre måneder.

For Lisanne var det mange blanda følelser:

– Det var jo godt å bli trodd,  men samtidig så jeg at han da måtte i fengsel.

Før saken begynte å rulle ville Lisanne aller helst legge det hele bak seg og gå videre - uten anmeldelse.

I voksen alder er hun tydelig på at det ikke hadde være riktig.

Likevel, fortsatt tenker Lisanne på at hvis hun ikke hadde sagt noe, så hadde hun utad bare vært ei normal og vanlig jente.

Hvor sviktet jeg?

Foreldrene til Lisanne bor fortsatt begge i Skjåk. Lisannes mor, Sandra, sier i dag til NRK at hun har tenkt mye på hvordan hun kunne oppdaget det som skjedde før. Hun bebreider seg selv for at hun ikke gjorde det.

Samtidig følte hun at hun var i god tro, for dattera var tross alt sammen med voksne og stødige folk, folk som alle i lokalsamfunnet hadde stor tillit til.

Sandra syntes snarere hun var heldig som gjennom ekteparet Øygard nærmest hadde fått en ny onkel og tante til dattera si.

Etterpå har hun tenkt på hva slags signaler hun burde fanget opp. Riktignok husker hun at det ofte var knappe svar fra dattera, men hun forklarte for seg selv at slikt er vanlig blant ungdommer.

I dag føler hun at hun svikta.

Lisannes far, Freddy Dijkstra, sier han også mente at kontakten dattera hadde med Rune Øygard var bra, ikke minst fordi Lisanne hadde et samfunnspolitisk engasjement.

Han har imidlertid bestemt seg for ikke å bære for mye nag.

Han hilser om han møter Rune Øygard i dag, og han hilser på dem som tok parti imot dem under rettssaken.

– Han (Rune Øygard) er dømt. Han har fått sin straff. Ferdig.

Selv bor Freddy fortsatt i det røde huset de skaffet seg kort tid etter at de kom til Skjåk for snart 25 år siden. Dit de flytta for å komme bort fra trang plass og stress i Nederland.

Det er her han vil være, tross alt.

Hva med Øygard?

I 2021 forsøkte han, med sin daværende advokat John Christian Elden, å få saken sin gjenopptatt.

I brevet til gjenopptakelseskommisjonen argumenterte han blant annet for at tekstmeldingene mellom han og Lisanne kunne være fabrikkerte.

Et nytt kapittel i livet

I dag forstår ikke Lisanne at hun ble med på det som skjedde i de tidlige tenårene.

Når hun ser tilbake er hun glad for at hun hadde noen veldig gode venninner på den tida. God å ha var også kjæresten.

Da russetida var over flytta Lisanne fra hjemkommunen. Hun søkte sykepleierutdanning og kom inn. I 2015 ble hun mor.

I årene som har gått har hun jobbet som sykepleier flere steder. Nå er hun en av dem som tar imot nødsamtaler på AMK på Gjøvik.

Hun synes det er fint å kunne hjelpe og veilede.

Hele tida har hun prøvd å ta en dag om gangen, og se framover. Det har handlet om å fullføre studier, om ta vare på barnet sitt og se det positive i livet.

– Jeg kunne blitt suicidal eller rusavhengig, sier hun.

I stedet klarte hun å tenke konstruktivt om framtida.

Skammen sitter imidlertid dypt.

– Jeg merker fortsatt at folk ser på meg når jeg er hjemme i Skjåk.

Skjåk er fortsatt «hjemme» for Lisanne, selv om hun valgte å flytte fra bygda da hun var ferdig på videregående.

Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRK

Skjåk er fortsatt «hjemme» for Lisanne, selv om hun valgte å flytte fra bygda da hun var ferdig på videregående.

Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRK

Hvorfor stå fram nå?

Lisanne tror tida nå er inne for å prate om det som skjedde. Så langt har hun hatt problemer med å gjøre akkurat det. Dessuten tror hun mange allerede vet at det var hun som var «jenta i Øygardsaken».

– Jeg trodde jeg var veldig voksen på den tida dette skjedde, men innser jo i dag at jeg bare var ei lita jente, både hvordan jeg følte og hvordan jeg tenkte, sier Lisanne.

Å stå fram kan hjelpe både meg og andre, tror Lisanne.

Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRk

Å stå fram kan hjelpe både meg og andre, tror Lisanne.

Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRk