NYHETSANALYSE: Hvilken verden skal Polen tilhøre? Så dramatisk føles søndagens presidentvalg for mange.
Publisert: 31.05.2025 07:04
Folk med EU-flagg vandrer målrettet gjennom Warszawas uvanlig stille gater. Trafikken er sperret. De er på vei til en støttedemonstrasjon for Rafal Trzaskowski, byens borgermester. Han er i innspurten i kampen for å bli Polens neste president.
EU-flaggene får selskap av polske flagg, hjemmelagde plakater og et og annet regnbueflagg. Selv et norsk flagg vifter forsiktig fra en fortauskant: Bozena og Andreas Wilczak har bodd i Norge i 18 år. Nå har de tatt turen fra Lørenskog for å støtte Trzaskowski.
– Han er en god mann, sier Bozena Wilczak. – Dette er et veldig viktig valg. Jeg stemmer for min familie.
Wilczak-paret er ikke alene om å føle på viktigheten av valget. I Norge har et rekordhøyt antall polakker registrert seg for å stemme. Det samme gjelder også i andre utland.
Men hva er det egentlig som står på spill?
Demokrati-kamp
For halvannet år siden fikk Polen en liberal regjering igjen. Da hadde det nasjonalkonservative Lov- og rettferdighetspartiet (Pis) styrt landet i åtte år.
I Pis-tiden havnet Polen på kant med EU fordi de brøt med grunnleggende demokratiske prinsipper. Rettsvesenet ble politisert. Kringkastingen ble propagandakanal. LHBTQ+-minoriteten ble hardt presset.
Statsminister Donald Tusk gikk til valg på å snu Pis-politikken. Men presidenten har makt til å blokkere lovendringer. Og den sittende presidenten Andrzej Duda har Pis-bakgrunn. Han har hindret Tusk-regjeringen i å gjennomføre reformer.
Så dersom den liberale Trzaskowski blir ny president, kan Tusk blant annet få reversert endringer Pis gjennomførte i rettsvesenet.
Les også
Hvorfor er det kommende presidentvalget i Polen viktig for Europa?
Ytre høyre overrasket
Trzaskowski lå godt an på meningsmålingene før første valgomgang. Men på valgdagen minsket avstanden mellom ham og den PiS-støttede motstanderen Karol Nawrocki brått til under to prosentpoeng. Trzaskowski fikk 31,4 prosent, mens Nawrocki fikk 29,5 prosent.
De siste 20 årene har Trzaskowskis parti Borgerplattformen (PO) stått mot Pis i valg etter valg. De to er begge høyrepartier, men har ulikt verdisett. Begge partiene har en urokkelig stamme kjernevelgere og vinner knapt velgere fra hverandre.
Den store overraskelsen i første valgomgang var at høyreekstreme kandidater fikk 21 prosent av velgerne. Seks prosent stemte på en åpent antisemittisk kandidat, mens 15 prosent stemte på Slawomir Mentzen fra Konføderasjonspartiet.
De fleste av disse velgerne er unge – og de er lei av «duopolet», altså kampen mellom PO og Pis. Derfor blir mange av dem antagelig sittende hjemme. Hvor mange sofavelgere det blir, kan avgjøre valget.
Karol Nawrocki regnes som mer radikal enn den sittende president Duda. Dersom han blokkerer tilstrekkelig, kan det bli umulig for regjeringen Tusk å bli sittende. Et nyvalg senere i år er et alternativ. Da kan Pis komme til makten igjen.
Dermed kan Polen havne der de var før 2023. Dagens polske regjering har en sterk posisjon innad i unionen. Dersom Polen igjen stiller seg på tvers av EU, vil det bli et hardt slag for det liberale Europa.
Og selv om regjeringen skulle skrangle seg videre med Nawrocki som president frem til valget i 2027, vil regjeringen være svekket, også internasjonalt.
Polen har vært Ukrainas bestevenn, noe president Duda har vært med på. Men Nawrocki har en mer fiendtlig holdning både til Ukraina og til ukrainske flyktninger i Polen.
Etter årene med Pis har statsminister Tusk fått Polen inn på det europeiske hovedsporet igjen. Det sier journalist Michal Gostkiewicz i podkasten Inside Europe.
Internasjonalt vil en seier for Rafal Trzaskowski bety fortsatt stø kurs fra Polen: en mektig aktør i EU, Ukrainas sterke støttespiller. Polen har EUs største hær og nærmer seg raskt fem prosent av BNP til forsvar.
Men hjemme er mange som stemte på Donald Tusk, skuffet. Gostkiewicz beskriver hvordan følelsen av at regjeringen ikke leverer, også er utbredt blant regjeringens egne velgere.
For eksempel har regjeringen ikke innfridd valgløftet om å liberalisere den ultrastrenge abortloven. Men kritikken kommer også på helt andre felt, som helsevesen eller skatt.
Tusk skylder på Duda. Men passiviteten handler også om at regjeringen er en skjør koalisjon med stor indre uenighet, ikke minst i verdispørsmål.
– En seier for Trzaskowski vil gi regjeringen et nytt momentum, skriver Aleks Szczerbiak på The Polish Politics Blog.
De vil kunne endre rettsvesenet. De vil også få nok tid før neste valg til å gjenoppbygge velgerbasen og «gjenskape en følelse av hensikt».
Slips eller klubbe?
I en mye delt illustrasjon står valget mellom slips og klubbe, altså den «siviliserte Trzaskowski» mot «bøllete Nawrocki».
I en analyse fra Polityka Insight påpekes hvor vanskelig Trzaskowskis posisjon er: Han trenger å tiltrekke seg velgere fra både venstresiden og ytre høyre. Bare ti prosent stemte på venstresidens kandidater i første valgomgang. Men Trzaskowski trenger også disse velgerne.
Like viktig er det å mobilisere dem som er mot PiS, men ikke stemte i første valgomgang. Her får kanskje Trzaskowski drahjelp fra Nawrocki selv.
Det har nemlig kommet flere negative avsløringer om Nawrocki de siste ukene:
- Han har løyet om eierskap til en leilighet
- Han skal ha deltatt i illegale hooligans-slåsskamper
- Ifølge nettavisen Onet skal han formidlet kvinner til hotellgjester da han jobbet som dørvakt
At Nawrocki la inn en snuspose under TV-debatten gjorde nok snus mer berømt i Polen enn før. Men det ble også kritisert – og Nawrocki svarte med å foreslå at både han og Trzaskowski burde doptestes, noe Trzaskowski avslo.
Ingenting av dette avskrekker antagelig kjernevelgerne til PiS. Men det kan mobilisere dem som absolutt ikke vil ha en som Nawrocki som president.
Valglokalene stenger kl. 21 søndag.