Leseglede smitter – la oss lese oss gjennom sommeren

DEBATT: Nå er årets Sommerles-kampanje i gang – et landsomfattende tiltak for å inspirere barn på barneskolen til å lese mer. Det er en viktig kampanje. For mens mange pakker bokhylla bort og gjenbruksbutikkene flyter over av gamle bøker, leser vi stadig mindre – både alene og sammen.

Lesing er litt som dørstokkmila. Det kan være tungt å komme i gang, men du verden så godt det føles etterpå. Og øvelse gjør mester! Foto: Shutterstock

Som med mange andre foreldre forsvant skjønnlitteraturen for meg i årene med bleieskift, studier og jobb. Det ble mer fagbøker og lite annet. Men høytlesingen brakte litteraturen tilbake.

Pinocchio, Emil, Musse og Helium. Harry Potter og Detektivbyrå nr. 2. Det var disse historiene som vekket både leselysten og lesemengden hos barna mine. Bøker de endelig kunne sluke, helt på egen hånd.

Nå viser undersøkelser at vi leser stadig mindre, både alene og sammen. Dette bekymrer meg – både som forelder og som politiker.

Å kunne lese er grunnleggende

Over 15.000 elever går hvert ut av grunnskolen uten å kunne lese skikkelig. Det er bekymringsfullt. Lesing er nøkkelen til all videre læring og en forutsetning for å kunne fullføre og bestå skolen. Høyre vil derfor at elever som trenger det får intensivopplæring, før problemene vokser seg for store. Jo tidligere vi setter inn støtet, desto større er sjansen for at barna lykkes, men vi må aldri gi opp. Ingen elever skal gå gjennom skolen uten å lære seg å lese skikkelig.

Som foreldre spiller vi en viktig rolle. Og ja, det er en krevende rolle. I fjor var 8-åringen min med på «Sommerles». Små premier på veien motiverte.

«Neste år håper jeg at du også kan være med, mamma», sa hun.

Jeg er med! Jeg skal heie fra sidelinjen og gjøre det jeg kan for å skape leseglede i hjemmet. For barn mangler rollemodeller. Vi vet at 1 av 3 foreldre leser få, eller ingen, bøker for barna sine. Samtidig ønsker mange barn å bli lest for. Det gapet må vi tette.

Senk terskelen for hva som er lesing

Mange barn leser mye tekst i dataspill, tegneserier og blader – og de er lesere, selv om de kanskje ikke identifiserer seg som det. Vi må la barna oppleve enda mer mestring og glede gjennom lesingen, og la all lesingen telle. Vi må videre snakke om bøkene vi leser, la barna få velge selv, og ikke minst: Vi må lese mer selv.

Heldigvis er det håp. Det siste året har vi hatt flere mediesaker hvor lesing blir sett på som attraktivt. Å sitte med nesen i en bok viser at du har tatt grep om egen tid. Du har tatt tiden det tar – for å glemme tiden.

For det er gjerne det som skjer når vi dukker ned i en bok. Vi blir gradvis grepet av en annen tid, og en annen verden. Bøkenes verden er mangfoldig og skremmende på samme tid. Noen ganger sleper du deg gjennom bokstavene, uten å klare å finne det store engasjementet. Andre ganger fanges du av de første setningene, og sitter slukøret igjen når boken er ferdig.

Det begynner ofte i det små

Har jeg lært noe gjennom alle disse årene med leseprosjekter hjemme? Ja, det vil jeg si. Min viktigste lærdom er at vi må ta vår rolle som rollemodeller på alvor. Jeg skal være ærlig å innrømme at det ikke har vært enkelt. Men det er heldigvis alltid en bok som venter.

Lesing er litt som dørstokkmila. Det kan være tungt å komme i gang, men du verden så godt det føles etterpå. Og øvelse gjør mester!

I sommer håper jeg du finner fram en bok, et blad – eller begge deler, og finner lesegleden sammen med familien. Dra på biblioteket. Les for barna. Snakk sammen om det dere leser. Det kan være det viktigste du gjør i sommer – og en fin og viktig håndsrekning til lærerne som skal møte spente barn til høsten.

Lesegleden smitter. Den trenger bare tid og rom – og at du faktisk tar deg den tiden.