Lene er ærlig om hva hun fikser på: – Vil ikke gi unge et urealistisk bilde

«Etter å ha ammet tre barn i tre år, bestemte jeg meg for å ta brystimplantater for å få tilbake størrelsen jeg hadde før ammingen (...) Jeg tror på det å være transparent», skrev en influenser på Instagram for noen måneder siden.

«For fire dager siden opererte jeg nesa, og jeg har kommet frem til at det er en sånn ting jeg vil være ærlig om», skrev en annen på samme plattform, og delte bilde av seg selv med bandasje over nesen.

Disse to valgte å være åpne, men uten å dele detaljer om klinikk, kirurg, pris, bivirkninger eller lignende. Andre har tatt det et steg lenger, og latt følgerne bli med på reisen til nye pupper, ny rumpe eller ny nese. Og mange velger å være åpne om hva de gjør av jevnlige estetiske behandlinger, som Botox og fillers.

NRK har spurt folk om de synes at åpenhet og ærlighet skaper mest eller minst utseende- og kroppspress.

Det viser seg at de under 30 år skiller seg ut fra resten.

Splittet

Den siste tiden har det å fikse på utseendet vært mye omtalt og diskutert.

NRK har skrevet om at stadig flere menn har begynt med Botox og fillers, og at 1 av 6 norske kvinner har gjort en eller flere kosmetiske operasjoner.

– Dette er ikke noe jeg er flau av å snakke om. Det er ikke noe jeg mener bør være tabubelagt heller. Når jeg har store pupper, er det greit at folk vet det: Jeg har operert. De er ikke naturlige, sier Lene Angelica Nilsen Berg (31).

Undersøkelsen Norstat har gjort for NRK, viser at nordmenn i aldersgruppen 18 til 29 år er splittet i synet på åpenhet.

Litt under 30 prosent av dem tror åpenhet skaper mindre press. Litt over 30 prosent tror det skaper mer.

Eldre er langt mer kritiske til ærligheten, viser undersøkelsen. Godt over halvparten av alle over 40 år mener at utseendepresset er størst med mer ærlighet og åpenhet.

Blant folk i 60-årene, mener bare 1 prosent at åpenhet skaper mindre utseendepress. I alle aldersgrupper svarer rundt 20 prosent at de ikke vet. Cirka like mange svarer at det ikke spiller noen rolle på utseendepresset om folk er åpne eller ikke.

Falsk bilde av perfeksjon

For Lene Angelica Nilsen Berg føles det feil ikke å fortelle at hun har implantater i puppene, tar Botox med jevne mellomrom og har tatt fillers i leppene.

– Jeg vil ikke gi unge et urealistisk bilde.

• Fått med deg saken om det å dra utenlands for å opereres?

– Her i Norge vet jeg mange opererer og fikser på ting, men så sier de ikke noe om at det er derfor de ser ut som de gjør, sier Berg.

Det irriterer henne.

– Da sitter folk og tror at andre er født så perfekte. Kulturen vår har nok gjort det tabu å være åpen om det.

Kan åpenhet skape ideer?

– Jeg tror det kan skape mer utseendepress med åpenhet, sier Ingela Lundin Kvalem.

Professoren som forsker på kroppsbilde, kroppsideal og kosmetisk kirurgi, synes ikke det er et veldig lett spørsmål å svare på.

– For på den ene siden gir det er ærligere bilde: Dette er ikke et naturlig utseende, det er et kunstig oppnådd utseende. Juks. Det å være åpen gir et mer realistisk bilde av virkeligheten. Samtidig vil det øke sannsynligheten for at jeg, hvis jeg er misfornøyd med noe, får en idé om å gjøre det selv.

Kvalem står bak studien som viser at hver sjette norske kvinne har benyttet seg av plastisk kirurgi. Økningen de siste 15–20 årene har vært stor.

Forskingen viser at kvinner som vurderer operasjon har noe til felles: De bruker mye tid på sosiale medium med stort utseendefokus, og kjenner folk som har fikset på noe.

Graden av presset dette kan skape, tror Kvalem avhenger en del av måten folk er åpne på.

– Det spørs om de sier at det ikke var ubehagelig i det hele tatt, det gikk kjempefint, se hvor bra det ble! Eller om de sier at dette var det verste de har gjort, de fikk infeksjon etterpå, det var helt grusomt. Da kan det få motsatt effekt. Så det spørs litt på historien.

Forteller også om baksiden

Sosiale medier-profil Lene Angelica Nilsen Berg har testet en del ting for å fikse på utseendet opp gjennom, blant annet fillers i rumpa. Det var en skikkelig tabbe.

Vondt, lite pent og penger kastet ut av vinduet, ifølge henne, noe hun gjerne forteller for å fraråde andre å gjøre det samme.

Dette snakket hun blant annet om i Debatten på NRK, da de inviterte til nettopp debatt om det å fikse på utseendet:

Hun tror ikke åpenhet betyr at plastisk kirurgi og estetiske inngrep nødvendigvis blir mer normalisert. Men det kan bikke over, sier hun.

Da tenker hun spesielt på opplevelser hun hadde da hun for en tid tilbake bodde i Marbella og var en del av et internasjonalt miljø der.

Fikk reklametilbud

– Det var ikke uvanlig at vi satt på en jentelunsj og jeg fikk spørsmålet «who’s you surgeon?». Jeg synes det ble for mye.

Hun mener for så vidt det er en forskjell på å være åpen om at man har gjort noe, uten å gå inn i detaljer – og i alle fall ikke drive reklame for kirurgi.

Selv forteller hun at hun har takket nei til et tilbud fra en plastisk kirurgi-klinikk.

– De ville sponse operasjoner og at jeg skulle reklamere for det. Det ville jeg ikke. Og da hadde jeg uansett fått Forbrukertilsynet på nakken, sier Berg.