– Lei av å bli tråkket på

4 hours ago 2

Da brevet med avslaget kom i posten, kokte det over for Yvonne Kolstad (39).

– Jeg ble så sint og oppgitt over hvordan systemet fungerer.

Hun hadde blitt utsatt for et overgrep og ba høsten 2019 om hjelp. Men hun ble nektet hjelp hos psykolog. Hun var ikke «syk nok».

– Jeg satt meg i bilen og kjørte opp dit. På parkeringsplassen lette jeg febrilsk etter penn og papir og skrev en klage, sier hun.

Yvonne gikk inn på det distriktspsykiatriske senteret og leverte den håndskrevne klagen i resepsjonen.

Hun visste akkurat hva hun skulle gjøre. Dette er ikke hennes første kamp for å få helsehjelp.

Sinne, tankekjør og depresjon

Helt siden barndommen har Yvonne visst at noe var galt.

– Jeg har alltid vært den aktive ungen som var overalt og gjorde mye rart. Og jeg slet med sinne, tankekjør og depresjon, sier hun.

Men det var vanskelig å snakke om psykiske problemer på den tiden. Folk visste ikke så mye om det, forklarer hun.

– Da jeg var 16 år gikk jeg til helsesykepleieren på skolen og sa: «Jeg vet ikke hva det er, men det noe som er feil».

Yvonne hadde en mistanke om hva som var galt.

– Selv følte jeg at det var ADHD, men jeg ble ikke trodd, sier hun.

I flere år ble hun behandlet for depresjon, men det hadde ingen effekt.

Da hun endelig klarte å få utredningen for ADHD, var det ingen tvil.

– Jeg lærte mye om meg selv da jeg fikk ADHD-diagnosen. Men så fulgte flere år med feilbehandling, sier hun.

Kraftig ADHD-økning

Det har de siste årene vært en kraftig økning av jenter og kvinner som har oppsøkt hjelp for ADHD.

Det er antakelig flere årsaker til denne økningen, ifølge Heidi Aase ved Folkehelseinstituttet.

– En viktig grunn er at ADHD lenge ikke ble vurdert hos jenter og kvinner. Det ble antatt å være en diagnose som hovedsakelig gutter fikk, sier Aase.

Jenter har ikke de typiske tegnene, som hyperaktivitet med løping og uro i kroppen. Jenter er urolige på en annen måte.

– De har hovedsakelig oppmerksomhets- og konsentrasjonsproblemer. Mange forteller om «tankekjør», de kan være skravlete og skrible mye, sier Aase.

Mange jenter har fått diagnoser som angst og depresjon før de har fått ADHD-diagnosen, slik som Yvonne.

– Jenter og kvinner får diagnosen senere i livet enn gutter. Kanskje fordi det har tatt lang tid å finne ut at det er ADHD, eller at de har et annet utviklingsforløp. Dette siste trenger vi mer kunnskap om, sier Aase.

Et lyspunkt

Samtidig som mye var vanskelig for Yvonne, kom det et lyspunkt. Da hun var 18 år gammel, ble hun mamma for første gang.

Noen år senere fikk hun en datter og ikke lenge etter kom yngstemann til verden.

– Jeg er så utrolig takknemlig for barna mine hver dag.

Å være småbarnsmor og samtidig slite med psykiske plager var krevende.

– Å stå i alt dette med små barn, det er tungt. Men jeg har jo lært hva jeg skal gjøre når det går galt. Jeg vet hvordan jeg skal ta tak i ting, sier hun.

For Yvonne nektet å gi opp. Hun slo seg ikke til ro før hun hadde fått hjelpen hun trengte.

Avvist

Etter å endelig ha fått riktig behandling for ADHD, ble livet snudd opp ned.

– I 2018 ble jeg utsatt for et overgrep. Da slet jeg veldig psykisk og ba om en henvisning til psykolog.

Denne ble avvist av Ringerike DPS høsten 2019. Men så leverte hun den håndskrevne klagen.

Bare noen dager senere fikk hun svar på klagen.

Nå hadde de plutselig snudd og kommet fram til at hun hadde krav på psykisk helsehjelp likevel.

Igjen var det ingen tvil hos spesialistene. Yvonne fikk diagnosen PTSD som følge av overgrepet.

– I forbindelse med pasientens klage fremkom det nye opplysninger om pasientens helse som ble tatt opp til vurdering og som resulterte i at kravet om rett til nødvendig helsehjelp ble innfridd, sier Christian Hølland Eriksen, avdelingsleder ved Ringerike DPS.

Ringerike DPS bekrefter at Yvonne ble avvist. TV 2 har lest dokumentasjon på at hun er diagnostisert ved ADHD og PTSD.

– Lei av å bli tråkket på

Yvonne har lært at det aller beste er å være åpen om det som er vanskelig. Derfor ønsker hun å fortelle.

– Jeg har tatt opp kampen gang på gang. Og jeg ble til slutt lei av å bli tråkket på.

Etter en kamp for å få ADHD-diagnosen og avslag på psykologhjelp etter den traumatiske hendelsen, bestemte hun seg.

Hun tok kontakt med Norsk pasientskadeerstatning (NPE).

– Jeg fikk faktisk medhold. Det føltes som en seier, men samtidig var det tungt å se hvor urettferdig jeg har blitt behandlet.

NPE har konkludert med at utredningen og oppfølgingen rundt ADHD-diagnosen ikke var etter god medisinsk praksis. Det ble ikke funnet noen brudd i forbindelse med PTSD-diagnosen.

I brevet der Yvonne får innvilget erstatning skriver NPE at hun «har fått en skade som følge av forsinket diagnostisert ADHD og feilbehandling».

Dette er ikke Yvonne alene om.

NPE opplever en stor økning i saker om ADHD og særlig om forsinket diagnose. Det har kostet millioner.

– Vi har stor forståelse for at de som får en ADHD-diagnose i voksen alder lurer på om ikke diagnosen burde vært stilt tidligere, forteller avdelingsdirektør Anne-Mette Gulaker ved NPE.

– De kan også tenke at deres strevsomme liv hadde forløpt annerledes, hvis diagnosen hadde blitt stilt tidligere, sier Gulaker.

De færreste som klager på ADHD-behandlingen sin får medhold. I fjor var det bare 15 av 224 klagesaker som vant fram.

Men samtidig som at flere ber om hjelp for ADHD, er det også flere som får erstatning.

Siden 2020 har NPE utbetalt 19 millioner for svikt i behandling av ADHD. Dette gjelder både kvinner og menn.

– De verktøyene helsevesenet etter hvert har fått for å avdekke en ADHD-diagnose har utviklet seg mye gjennom de senere årene. Slike verktøy hadde de ikke tidligere, sier Gulaker i NPE.

Livet kunne vært annerledes

Svart på hvitt har nå Yvonne bekreftelsen på at hun har fått feil behandling.

– Jeg kjenner ikke til noe annet enn et strevsomt liv. Jeg har tenkt mye på hvor annerledes ting kunne vært om jeg hadde fått riktig hjelp til riktig tid, forteller Yvonne.

– Hvordan jeg da kanskje hadde tatt andre valg gjennom livet som ville ført til en mye bedre livskvalitet.

Nå er hun klar for å legge mye av det vanskelige bak seg, og se fremover.

Hun bruker trening og naturen som et fristed. Her stopper alle de vanskelige tankene opp.

– Det å finne de der små gledene, det er viktig.

Mens det sto på som verst, ble Yvonne ufør. Men kampviljen er fortsatt sterk og hun vil gjøre alt hun kan for å komme tilbake på jobb.

– Nå studerer jeg for å kunne jobbe med barn og unge som sliter med det samme som meg. Jeg håper å kunne gjøre en forskjell ved å være åpen om mine erfaringer og vise at det alltid finnes en løsning.