Legg av med å logge av!

Så er debatten om hva som er den «riktige» og «høyverdige» sommeropplevelsen igjen tilbake i media. Og det riktige er å være logget av.

Psykologene, hobbypsykologene og terapeutene er som vanlig på ballen med hva som er den ekte sommeren; den skjellsettende opplevelsen av barbeinte føtter og markjordbær, barn som ler og leker med foreldre, generasjoner som forenes over den gode samtalen, de stille stundene ved et tjern, eller utsikten fra nærmeste fjelltopp.

Tipsene dere, generisk som de er, består mest i å finne seg selv, alene, i naturen. Det er den norske lykken!

Influenserne kaster seg på; de «logger av», selv om de til vanlig lever av å dele sine liv på sosiale medier. De ser lyset, enten de til vanlig ligger i sovepose hele året eller gir medisinske råd via sine sosiale medier.

Godt finansiert og full av paradokser anbefaler de å «logge av». Vi som ikke har sett lyset for bare skjermstyrken, skal nå følge deres mot og visdom. Den ene klisjéen om skjermens trusler avløser den andre. Snart kan man vel få både vissent hår og råtne tenner ved å se på en skjerm.

Som kjerringa mot strømmen må jeg få komme ut av skapet som en funksjonell familie som takler skjermer, også i ferien.

Vår familie følger med på hva andre gjør og hvor de er, vi sender oppdateringer og meldinger, vi utforsker steder og mottar tips – in real time! Vi treffer kjente og ukjente, in real life – får ny kunnskap og deler minner.

Vi ser at de vi er glade i har en fin sommer, enten det er i Roma, Lofoten eller i Fyllingsdalen. Vi ser mangfoldet i norsk sommer, gleden over å ha fri, minnene om svunnen tid, drømmer om nye mål.

Vi vet mer om verden, vi lærer å skille klinten fra hveten, vi ler og gråter, diskuterer og blir inspirert. Vi bruker mer tid sammen som familie, på og uten skjerm, enn tidligere generasjoner noen gang kunne drømt om.

Våre barn er mer kompetente, oppdaterte, mer kritiske, mer nysgjerrige, mer tolerante og mer entusiastiske enn min generasjon var.

Var det egentlig så mye bedre livskvalitet å henge ved kiosken? Sitte på mopeden, lese Bravo og smugrøyke? Var timevis i baksete på en gammel Volvo en kvalitativ refleksjon mellom søsken?

Ble mor og far lykkelig av å telte seg gjennom Danmark til Legoland? Var teselskap hos grandtante, med tørr formkake og saft, toppen av lykke? Var Sunda i veikanten det sunneste vi kunne oppleve?

Ekspertene som hvert år bidrar til at du skal få dårlig samvittighet fordi du og familien din koser dere med sosiale medier, kan ta med seg sin kladdebok, sitt telt, den gode samtalen, tekannen og gå langt inn i marka, eller på fjelltopp, helst et sted uten dekning.

La de sitte der med sine gode råd og refleksjoner, så kan vi andre kjøpe en ekstra datapakke og leve livet, fysisk og digitalt!