Legeforeningen kritisk til bestilling av slankesprøyter via mobilen

1 week ago 86



– Jeg frykter pasienter kan overkompensere for å være sikre på at de skal kunne få slankemedisin, sier Marte Kvittum Tangen.

Hun er leder i Norsk forening for allmennmedisin.

Tangen viser til en ny app som nettopp har kommet på markedet i Norge. En appbasert helsetjeneste kalt Yazen.

Via appen kan du kjøpe et medlemskap til i underkant av 1200 kroner i måneden. Du registrerer deg digitalt og sender inn vekt, mål og en blodprøve.

En lege kan da digitalt gi deg resept på slankemedisinen Wegovy. Medisinen betaler du for i tillegg. Årlig koster den opp mot 36.000 kroner.

Så hvis man betaler opp mot 50.000 kroner i året, kan man få slankesprøyter på resept uten å fysisk møte opp på et legekontor.

– Vi ønsker først og fremst å hjelpe folk til å komme seg ut av et fedmeproblem, sier lege Magnus Nyhlen.

Magnus Nyhlen, Yazen

Magnus Nyhlen lege og en av gründerne bak slanke-appen Yazen.

Foto: OLA TORKELSSON

Han er en av gründerne bak appen. Den har allerede nærmere 12.500 abonnenter i Sverige. I Norge har den rundt 100 abonnenter.

Nyhlen er en av tre leger som har ansvaret for de norske pasientene.

I tillegg har de blant annet ernæringsfysiologer, fysioterapeuter og psykologer.

Bekymret for slanking via app

Den norske legeforening er skeptisk til slik legebehandling via en app.

– Vi vet at den beste helsehjelpen gis når pasient og lege har tillit til hverandre og legen kjenner pasienten, sier Marte Kvittum Tangen.

App-gründeren mener det finnes både fordeler og ulemper med digital helsehjelp.

Marte Kvittum Tangen, leder Norsk forening for allmennmedisin
spesialist i allmennmedisin

Marte Kvittum Tangen er leder i Norsk forening for allmennmedisin.

Foto: Thomas Eckhoff / Den norske legeforening

Digital helsehjelp er etablert og anbefales for folk som behandles for fedme, blant annet av det britiske helsevesenet. Vi ser også gode resultater med Yazen-modellen, sier han.

Men er det ikke en fare for at pasientene kan komme med feil opplysninger for å få slankemedisinen Wegovy?

– Nei, det mener jeg ikke. I tillegg til blodprøve og innsendt vekt og mål, ber vi pasientene ta et kroppsbilde og sende inn til oss. De får også tett oppfølging. Vi får et helt klart bilde av pasientens overvekt- eller fedmeproblem, sier Nyhlen.

Yazen kan også be om en videokonferanse dersom de er i tvil.

At det er et marked for slankemedisin, er det ingen tvil om. I fjor solgte apotekene 1,5 millioner pakker med ulike typer av denne medisinen.

Profitt foran helsehjelp?

For å kunne få utskrevet slankemedisin via slankeappen, må man ha en BMI på 34. Har man underliggende sykdommer, er kravet 27.

– Jeg frykter profitt kan komme foran helsehjelp her, sier Marte Kvittum Tangen.

Hun mener dette er en ekstra sårbar gruppe som trenger tett oppfølging.

Magnus Nyhlen svarer med å si at alt Yazen tjener går inn i videreutvikling av produktet.

For ordens skyld: Yazen har en årlig omsetning på rundt 150 millioner norske kroner.

Noen holder opp ei sprøyte med slankemedisinen Wegovy. Den har blå logo og ei grå hette på sprøyta. Uskap bakgrunn.

Slankemedisinen Wegovy er blitt populær i Norge.

Foto: Cydni Elledge / NYT

Nyhlen sier de er opptatt av at pasientene skal gå på så lave doser med slankemedisin som mulig. Han mener langtidseffekten da er best.

Men ser en ikke for seg at pasientene noen gang skal slutte med medisinen?

– Nei, som med medisiner for andre kroniske sykdommer, ser vi for oss at pasientene skal gå på lave doser av denne medisinen livet ut, sier app-gründer Nyhlen.

Også dette er legeforeningen skeptisk til:

– Vi vet ikke noe om langtidseffekten. Det er alltid bivirkninger ved bruk av slike medikament. Vi er bekymret for at pasientene kan få redusert muskelmasse, sier Marte Kvittum Tangen.

Kan føre tilsyn

NRK har bedt Helsetilsynet og Helsedirektoratet om en kommentar til denne typen apper. De henviser til Direktoratet for medisinske produkter (DMP).

DMP opplyser at det er lovlig og vanlig å tilby nettbaserte helsetjenester.

Det avgjørende er om tjenesten er utformet på en slik måte at pasientene får forsvarlig helsehjelp, skriver overlege Sigurd Hortemo i en e-post til NRK.

Overlege Sigurd Hortemo i DMP.

Overlege Sigurd Hortemo i Direktoratet for medisinske produkter (DMP).

Foto: Caroline Roka / Fotograf Caroline Roka

Helsetilsynet og fylkeslegen hos Statsforvalteren fører tilsyn med om helsehjelpen er forsvarlig.

DMP kan føre tilsyn med markedsføringen av legemidler for å sikre at aktørene følger reglene for reklame.

Det er ikke tillatt å reklamere for reseptpliktige legemidler rettet mot allmennheten, opplyser Hortemo.

Yazen etableres også i England, Nederland og Spania i 2024.

Hei!

Har du innspill til denne saken? Eller kanskje du har tips til andre saker? Send meg gjerne en e-post!

Publisert 07.05.2024, kl. 05.45

Read Entire Article