Ledere på syv av ti skoler: Mangler utstyr til elevene

1 hour ago 1

Skole-Norge sliter med utstyrsmangel, som sløve sager, umoderne materiell, musikkinstrumenter og få symaskiner.
Mange elever elsker praktiske fag som sløyd og Mat og helse, men opplever begrenset tilgang.
Dårlig skoleøkonomi gjør at det avsettes små summer til å kjøpe nytt utstyr.
Rektor og lærere må tenke kreativt for å få det til å gå rundt.
Utdanningsforbundet kaller situasjonen tragisk og krever politiske tiltak.

– Vi har ikke så mye sløyd. Hvis vi hadde hatt mer av det, så tror jeg det hadde blitt mitt favorittfag, sier sjetteklassingen Theodor Barth Sanne på Lindhøy skole på Tjøme i Vestfold.

Favorittfag: Matte, men kunne vært sløyd om han hadde fått prøve det

Theodor Barth Sanne (10)

Elev ved Lindhøy skole på Tjøme

Han står midt i en sløydsal slik mange kjenner den. Men det er likevel noe som mangler. Materialer i tre, for eksempel.

I en undersøkelse blant skoleledere i 721 grunnskoler sier syv av ti at konsekvensen av dårlig økonomi dette skoleåret er mindre innkjøp av utstyr og læremidler.

Undersøkelsen

Medlemsundersøkelse blant 721 skoleledere i Utdanningsforbundet om den økonomiske situasjonen for grunnskolene i Norge.
Svarene er fra 721 skoler: 417 barneskoler, 241 ungdomsskoler og 148 kombinerte barne- og ungdomsskoler.
Til påstanden «Ved vår skole fører dårlig økonomi til at vi ikke får kjøpt utstyr og materiell til bruk i praktiske fag» – svarte 70 prosent av de spurte at de var Helt enig eller Delvis enig.
29 prosent svarte Delvis uenig eller Helt uenig – og 1 prosent Vet ikke.
Blant skoler som oppgir at de har dårlig økonomi, svarer 82 prosent at de er Helt eller Delvis enig i i at de ikke får kjøpt utstyr og materiell til praktiske fag.

(Kilde: Undersøkelse fra Respons Analyse for Utdanningsforbundet – november 2025)

En lærer som har sløyd i kunst- og håndverksfaget på Lindhøy skole – forteller VG at de har kjørt rundt på byggeplasser eller byggevareforretninger og fått materialer som ellers ville blitt kastet.

Foto: Hallgeir Vågenes / VG

– Vi har heller ikke nok voksne til å drive faget. Det er så fortvilende. Mest fordi dette er et fag som treffer så mange – både jenter og gutter, sier den erfarne læreren Inger-Lise Sannes Vikstrøm (58) til VG.

Inne i klasserommet for håndarbeid er ikke situasjonen stort bedre. Tre symaskiner virker. Det fører til kø for å få sydd.

Og i Mat og helsefaget er det ikke budsjett for å lage stort mer enn veldig enkle retter, rapporterer elevene.

Favorittfag: Mat og helse

Olivia Nerem-Woldsæter (11)

Elev ved Lindhøy skole, Tjøme

Olivia Nerem-Woldsæter (11) elsker å lage mat, og lager egentlig det hun vil hjemme.

– Noen ganger her på skolen så lager vi for eksempel bare suppe. Det hadde jo vært veldig kult om vi kunne lage brød, eller lasagne for eksempel, fra bunnen av da.

– Men det kan dere ikke?

– Nei. Jeg tror det koster litt mye penger, og det tar litt tid, svarer Olivia.

– Det hadde vært litt kult å liksom lære å steke seg en biff, da, for eksempel sånn medium rare, legger hun til.

– Kan du tenke deg å jobbe med mat som voksen?

– Ja, jeg har hatt lyst til å bli kokk, svarer Tjøme-eleven.

Rektoren på skolen, Hilde Marie Westhagen-Kirkevold, lytter på elevenes opplevelse av situasjonen inne i sløydsalen. Hun viser frem gamle verktøy og holder opp en høvel som hun selv husker fra egen barneskoletid.

Hilde kan bekrefte et av hovedfunnene i undersøkelsen som sier at de praktisk-estetiske fagene er vanskelig å dele inn i mindre grupper.

– Ungene er ikke så vant til å drive med praktiske ting som tidligere. Derfor må man være mer tett på som lærer. Sløyden ligger ikke brakk. Men den er mindre i bruk enn vi kunne ønske. Mye av utstyret vårt er umoderne og har ikke vært i bruk på mange år. Sagene er ofte sløve. Det blir veldig enkel sløyd i forhold til tidligere, beskriver Westhagen-Kirkevold.

Skolen har tre symaskiner som virker. Det er litt knapt når en klasse på 20 skal drive med sying, medgir rektor.

– Mat og helse har vi bare på sjette trinn. Det er veldig populært. Men også på kjøkkenet er mange elever veldig utrente. Så det trengs det at man går detaljert til verks. Det krever bemanning.

– Totalt på de praktiske fagene har vi et driftsbudsjett som tilsier at vi kan bruke 46.000 kroner på et år. Det tilsvarer omtrent 230 kroner i året per elev på alle de fagene. Det er knapt, vurderer rektoren.

Hun og lærergruppen må tenke klokt når de bestiller. De skulle hatt ny gitar i musikk, for den gamle er mye i bruk. Men med et totalbudsjett på 4000 kroner i året i musikk – blir det ikke kjøpt noen ny gitar.

– Det er tøffe prioriteringer. I faget Mat og helse får vi laget en del mat. Vi har fått til gode priser med lokale butikker. Og vi har et utrolig foreldreutvalg som bistår oss veldig – for å søke midler for eksempel til vår egen kjøkkenhage. Men det blir ikke noen luksusvarer til matlagingen her, sier rektoren.

Leder Geir Røsvoll i Utdanningsforbundet, som organiserer 180.000 lærere, skoleledere og barnehagelærere, kaller situasjonen tragisk.

– Alle lærere ønsker seg mer praktisk og variert undervisning slik ambisjonene til politikerne er. Derfor er det tragisk at dårlig skoleøkonomi gjør at de ikke får kjøpt utstyr og materiell, sier Røsvoll til VG.

Han kaller det en nedprioritering av barn og unge fra politikernes side.

– På sikt vil vi angre. Ungdom som ikke fikser skolen, har kort vei til utenforskap. Det er alvorlig.

Røsvoll ber politikerne slutte å bare prate.

Viktig at skolene har oppdatert utstyr i fag som Mat og helse, Kunst og håndverk, sløyd og musikk?

aJa, det er spesielt viktig for variasjon i skolefagene og at elevene får bruke hender og kreativitet. Det blir nok teori og stillesitting.bNei, i en tid med tøffe økonomiske prioriteringer må det som ikke er kjernefag - tåle kutt.cKan for lite til å svare.

– Nå må de stå ved løftene sine og sørge for at skolene faktisk har penger til å ruste opp utstyr og nødvendig materiell, krever Geir Røsvoll.

– Trangere hvert år

– Har ressurssituasjonen vært slik lenge på Lindhøy skole, rektor?

– Dette er mitt tredje år som rektor. Budsjettene har blitt trangere hvert år. Og budsjettet for 2026 er strammere enn det var i fjor, svarer Westhagen-Kirkevold.

Hun legger til at skolene i Færder kommune har «vært så heldig» å ligge over lærernormen i antall elever per lærer.

– Nå går vi ned til norm. Så er jeg bekymret for at lærernormen kan stå for fall. Det bekymrer meg veldig. For alt som ikke er lovpålagt har en tendens til å bli borte når kommuner må prioritere tøft, erfarer rektoren.

Read Entire Article