14 minutes ago
1
Snart kan du få helseråd fra en norsk, offentlig KI-tjeneste – i stedet for å spørre Dr. Google eller ChatGPT. Men ikke alle er like optimistiske.
Publisert 28.11.2025 18:54
Saken oppsummert
- Helsedirektoratet utvikler en nasjonal KI-tjeneste for persontilpassede helseråd.
- Målet er å avlaste helsevesenet og gi tryggere råd enn internasjonale KI-assistenter.
- Tjenesten skal ikke erstatte helsehjelp, men gi enkel veiledning.
- Personvern og datasikkerhet er avgjørende for tillit til tjenesten.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI
Helsedirektoratet har startet arbeidet med en nasjonal KI-tjeneste som skal gi nordmenn persontilpassede, kvalitetssikrede helseråd – og samtidig avlaste et hardt presset helsevesen.
Ambisjonen er å bygge en «digital førstelinje» på Helsenorge, som kan hjelpe folk å forstå egen helse, forebygge sykdom og vurdere når det faktisk er nødvendig å oppsøke lege.
Mange bruker allerede internasjonale KI-assistenter som ChatGPT til helsespørsmål, fordi de er enkle å bruke og oppleves anonyme.
Nettopp derfor mener helsedirektør Cathrine M. Lofthus at det trengs et norsk, offentlig alternativ.
– En offentlig KI-tjeneste må være et tryggere og mer relevant alternativ, med helseråd folk kan stole på og veiledning til riktig helsehjelp når det trengs, sier Lofthus til TV 2.
Det er Helse- og omsorgsdepartementet som har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utvikle løsningen.
«Digital førstevakt»
Den nye KI-tjenesten er tenkt inn i en «digital førstelinje» i helsetjenesten, tilgjengelig via Helsenorge.
En av de viktigste diskusjonene fremover er hvor langt en slik tjeneste skal gå i å gi konkrete råd.
– Nå er det viktig å si at vi er i en veldig tidlig fase. Oppdraget vi har fått handler om enkel veiledning til befolkningen, ikke å erstatte helsehjelp, sier Lofthus.
Hun understreker at KI-verktøyet ikke skal stille diagnoser eller «friskmelde» folk i alvorlige situasjoner.
– Vi må ha veldig tydelige grenser. Hvis noen skriver inn at de tror de har et hjerteinfarkt, skal ikke KI-en be dem sette seg ned og ta det med ro. Da skal rådet være å ringe 113 eller kontakte lege umiddelbart, sier hun.
Partner i rådgivningsselskapet Otte, Torgeir Waterhouse, som har fulgt KI-utviklingen tett, mener nettopp slike avgrensninger blir avgjørende for at prosjektet skal lykkes.
– En av suksesskriteriene er å avgrense tjenesten så den bare gir tilbakemeldinger på områder man faktisk har kontroll på. Hvis jeg skriver «jeg tror kanskje jeg har et hjerteinfarkt», skal den ikke begynne å diagnostisere, men raskt flytte meg videre til 113, sier han.
Starter med små, «trygge» funksjoner
Helsedirektoratet ønsker å bygge tjenesten trinnvis, i små moduler som kan testes og kvalitetssikres grundig før de tas i bruk av hele befolkningen.
– Vi må definere konkrete behov, avgrense dem og teste én og én problemstilling. Da kan vi bygge løsninger bit for bit, så det er trygt og godt for folk, sier Lofthus.
De første funksjonene Helsedirektoratet vurderer er, ifølge helsedirektøren:
- forklaring av prøvesvar og epikriser i klart, forståelig språk
- mer målrettede råd om vaksiner og kosthold
- hjelp til å vurdere om man bør kontakte helsetjenesten (triagering)
- mer målrettede råd om forebygging av sykdom
– Mange blir fortvilet når de leser epikrisen etter et sykehusopphold eller får et prøvesvar de ikke skjønner. Her ser vi for oss at KI kan hjelpe til med å oversette fagspråk til noe folk faktisk forstår, sier Lofthus.
Waterhouse peker på at en slik tjeneste kan utformes på ulike måter – fra en helt løsrevet «helsechat» til en tett integrert del av journalen.
– I den ene enden kan du ha en løsning som ikke «husker» deg fra gang til gang. I den andre enden kan den være integrert med helseopplysningene dine, slik at helsehjelpen blir mer og mer tilpasset over tid, sier han.
Skal ikke øke presset på fastlegene
Prosjektet kommer samtidig som fastlegeordningen er i krise og mange opplever lang ventetid både hos fastlege og legevakt.
Lofthus er klar på at KI-løsningen ikke skal bli nok en vei inn som skaper mer pågang.
– Her må vi være veldig bevisste. Det vi lanserer må ikke bidra til å øke presset på helsetjenesten, men heller avlaste – ikke minst fastlegene, sier hun.
En viktig del av gevinsten håper hun kommer gjennom bedre forebygging.
– Omtrent 80 prosent av all sykdom i Norge og Europa er ikke-smittsom, som hjerte- og karsykdom, kreft og type 2-diabetes. Rundt 70 prosent av dette er faktisk forebyggbart.
– Hvis vi kan gi gode, persontilpassede råd om hvordan vi kan forebygge sykdom, vil det både hjelpe enkeltmennesker og avlaste helsetjenesten, sier Helsedirektøren.
Waterhouse peker samtidig på at tilgjengelighet er en stor styrke ved KI-baserte verktøy.
– En sånn tjeneste har jo ikke kø. Ringer du legevakten, kan du bli stående i telefonkø i timevis. Her kan du få hjelp med én gang. Det er en stor fordel – men nettopp derfor stiller det tøffe krav til hvordan man bygger det, sier han.
– Et stort potensial
Kreftforeningen er i utgangspunktet positiv til at staten tar grep om KI-råd i helsetjenesten, men understreker at satsingen må gjøres svært treffsikkert.
– I et mylder av feilinformasjon om helse på nett, er vi veldig glade for at regjeringen og Helsedirektoratet tar dette på alvor, sier generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross til TV 2.
Hun peker på at KI kan få stor betydning også for kreftfeltet dersom løsningene utvikles forsvarlig, men understreker samtidig at det hviler et stort ansvar på Helsedirektoratet for å gripe an denne oppgaven på riktig måte.
– Hvis KI i helsesektoren utvikles på en god og trygg måte, har den et stort potensial – blant annet til tidligere oppdagelse av noen kreftformer, sier Ross.
Samtidig advarer hun mot både personvern- og kvalitetsutfordringer, og frykter at tempoet i teknologien kan bli en svakhet for en offentlig tjeneste.
– Helsedata er svært sensitivt, og vi er mest bekymret for at en slik tjeneste kan være utdatert i det den blir lansert, sier hun.
Legeforeningen: Ansvarlig skeptiske
Legeforeningen påpeker at en statlig KI-tjeneste kan bli et viktig verktøy for å gi kvalitetssikret helseinformasjon og trygge pasienter før de oppsøker lege.
– Dersom tjenesten er faglig solid, tydelig på usikkerhet og god til å peke pasienten riktig vei, kan den kanskje redusere kontakten med helsetjenesten og hjelpe fastlegene å prioritere de som trenger oss mest, sier Torgeir Hoff Skavøy, leder for norske forening for allmennmedisin i Legeforeningen til TV 2.
Likevel advarer han:
– Samtidig har vi sett internasjonalt at dårlige eller uklare KI-råd kan føre til det motsatte: flere kontrollspørsmål, mer dobbeltsjekking og økt pågang til fastlegekontorene. Da ender det i realiteten med merarbeid – ikke avlastning.
Legeforeningen er derfor usikker på om den nye tjenesten vil avlaste fastlegene. De er også skeptiske til om det vil føre til reelle innsparinger.
– De fleste rundt oss fremstår tidvis som ukritisk positive. Vi er konstruktivt positive, men også ansvarlig skeptiske, påpeker Skavøy.
– Prosjektet må være medisinsk forsvarlig dokumentert gjennom forskning og kliniske tester. En trygg regulering der ansvar, risiko og kvalitet er tydelig definert, sier han.
Strenge krav til personvern
At en KI-tjeneste skal håndtere helseopplysninger, gjør personvern og datasikkerhet helt avgjørende.
Waterhouse peker på at staten allerede sitter på helsedata, men at KI likevel skjerper kravene.
– Personvernmessig er ikke dette så veldig annerledes enn dagens journalsystemer, men du må ha KI-motorer du har full kontroll på, og som bare brukes til dette formålet, sier han.
Han advarer særlig mot to ting: data på avveie og dårlige helseråd basert på svakt kunnskapsgrunnlag.
– Hvis en nasjonal KI-tjeneste gir råd på linje med «tilfeldige blogger og helseinfluensere», kan konsekvensene bli langt større, fordi den når hele befolkningen, påpeker han.
Derfor mener Waterhouse det også er viktig å lære folk hvordan de skal bruke tjenesten – mer som en samtale med en fagperson enn et kjapt søk med ett spørsmål og ett svar.
Helsedirektoratet kan ikke si noe konkret om når tjenesten vil komme, men påpeker overfor TV 2 at arbeidet har høy prioritet.
English (US)