Lanserer beredskaps­butikker: – Hvis det blir krig, så handler jeg her

Det er i alle fall Norgesgruppens mål når de nå ruller ut beredskapsbutikker over hele landet. Målet er 150–200 slike forretninger innen få år.

Egen strøm og nett

Dette er altså eksisterende butikker, men de får «det lille ekstra» slik at de kan stå mest mulig på egne ben.

Pilotbutikken i Heer, noen få km unna Drøbak sentrum, lager sin egen strøm via solceller og et dieselaggregat i bakgården mens en satellittantenne på taket sørger for kontakt med omverdenen og at kundene får betalt. Løsningene er ikke spikret, og erfaringene fra denne Kiwi-butikken skal brukes i utviklingen av de andre.

– Hvis det blir krig, så handler jeg her, sier ToTo Bach (34). VG treffer henne i butikken som onsdag fikk merkelappen beredskapsbutikk. Denne dagen var Kiwien helt selvforsynt med strøm og nett.

Med på markeringen var både næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) og toppsjefen i Norgesgruppen, Runar Hollevik.

– Uansett hva som skjer, så har vi en butikk slik at vi kan overleve, sier ettbarnsmoren Bach som synes det er trygt å vite at butikken vil holde åpent selv om krig-, kriser eller naturkatastrofer skulle ramme mobil- og strømforsyningen.

34-åringen er opprinnelig fra Vietnam og forteller at hun der har opplevd å måtte klare seg en hel måned uten strøm og vann i springen.

DIESELKAMERATENE: Butikksjef Robert Falkenberg (i midten) viser konsernsjef Runar Hollevik i Norgesgruppen (t.v.) og næringsminister Cecilie Myrseth hvordan dieselaggregatet sammen med solceller på taket sørger for strøm til Kiwi-butikken i Heer i Drøbak. Foto: Hallgeir Vågenes / VG

– Det er vårt ansvar

For noen tiår siden hadde mange nordmenn kontanter i lommeboken. Nå har vi hele livet – og pengene – i mobilen. Det må beredskapen ta høyde for i en verden som er mer urolig enn det de fleste av oss som lever i dag noen gang har vært med om.

– Det er vårt ansvar å sikre at vi skal ha drift og at folk skal få tilgang på mat. Derfor har vi tatt initiativet til å teste en dagligvarebutikk som kan gå på alternativ strøm og alternativt nett, sier Runar Hollevik, konsernsjef i Norgesgruppen, til VG.

Både han og næringsminister Myrseth viser til Rådet for matvareberedskap, et rådgivende organ som skal bidra til å sikre matforsyningen i usikre tider. Også de andre store matvarekjedene er med her.

– Vi skal finne felles gode løsninger sammen med næringslivet, og næringslivet tar jo her også ansvar for å styrke beredskapen vår, skulle vi komme ut for en krig eller krise. Dette initiativet synes jeg vi skal gi applaus, sier Myrseth.

Les også: Regjeringen skjerper beredskapskravene

EN VEI Å GÅ: Næringsminister Cecilie Myrseth tok turen opp på taket for å inspisere satellittantennen som sikrer Kiwi-butikken kontakt med omverdenen. Foto: Hallgeir Vågenes / VG

Hun sier departementet jobber med å styrke matvareberedskapen.

– Vi skal levere et arbeid på det i løpet av høsten, sier hun.

Stortinget har også bedt regjeringen om å utrede etablering av beredskapsbutikker.

– Blir stadig viktigere

Rema 1000 sier at også de har planer for å styrke beredskapen.

– Beredskap blir stadig viktigere, og vi heier på tiltak som kan bidra til bedre beredskap i hele Norge. Vi har store planer for å styrke beredskapen i våre verdikjeder fremover, men for oss er det viktig at dette skjer i tett samarbeid med myndigheter og kommuner, skriver leder for Sikkerhet og beredskap hos Rema, Harald A. Kalvøy, i en e-post til VG.

– Det jobber vi aktivt med nå, og vi ser frem til å rulle ut flere av disse planene i nærmeste fremtid, avslutter Kalvøy, som også leder Rådet for matvareberedskap.

Coop mener forutsetningen for god beredskap er en felles, nasjonal forståelse av risiko, tydelige roller og bedre samordning.

– Vi ser frem til at myndighetene definerer hva en beredskapsbutikk er og hva som forventes av oss, men også hva vi kan forvente av myndighetene og andre aktører, skriver Ingvill Størksen, direktør for politikk og samfunnskontakt, i en e-post.

Hun legger til at de har erfaring med både dieselaggregat og satellitt i deres butikker.

PÅ TAKET: Butikksjef Robert Falkenberg viser frem satellittantennen til næringsminister Cecilie Myrseth. Foto: Hallgeir Vågenes / VG

– Men det er litt egeninteresse i det også, Hollevik, hvis det skulle bli en krig eller krise så trenger jo folk mat uansett, og da er det greit å få betalt?

– Ja, men det er jo også et ansvar som ligger på oss som en stor aktør innenfor en bransje som er samfunnskritisk. Vi fikk testet dette ordentlig under pandemien og da hadde vi veldig god dialog med Næringsdepartementet, sier sjefen i Norgesgruppen.

Flere betalingsløsninger

Han forteller at det har vært butikker som av ulike årsaker har vært uten strøm i kortere eller lengre tid og at de allerede i dag har alternative betalingsløsninger.

– Hvordan er betalingsløsningene hvis strømmen går nå?

– I dag er det sånn i hele Norge og i bransjen vår at vi kan drive i syv dager uten å sende betalingstransaksjoner fra oss og likevel få oppgjør for det, en såkalt offline løsning som vi har med de som er betalingsansvarlige for løsningene i Norge. Og så har vi utviklet vår egen løsning som vi kan bruke et alternativt betalingsoppsett på som butikken her er drillet i, sier Hollevik.

Butikksjef Robert Falkenberg ved Kiwi Heer. Foto: Hallgeir Vågenes / VG

Butikksjef Robert Falkenberg viser hvordan han kan skanne en hermetikkboks på noe som er ut som kloning av et nettbrett og en stor mobil.

– Når kan alle disse butikkene være rullet ut, det er snakk om 150–200 stykker?

– Nå er vi i testfasen, men jeg tror vi finner løsninger som har relativt stor grad av mobilitet, det må ikke være plassert på den enkelte butikk. Med mobile løsninger tror jeg vi kan være ganske raskt oppe i underkant av de 200 butikkene, sier Hollevik.

– Snakker vi 2029?

– Jeg tror vi snakker før det med mobile løsninger.

Går ikke ut med kart

Av sikkerhetshensyn får ikke folk vite hvor beredskapsbutikkene ligger før det eventuelt oppstår en krise, og det vil trolig også være en stor grad av mobilitet slik at man kan bruke forskjellige butikker som beredskapsbutikker.

– Å gå ut med et kart over hvor Norges beredskapslager- og butikker ligger, det tror jeg ikke er i Norges interesse, skyter Myrseth inn.

Men folk vil selvsagt få informasjon hvis det skulle bli nødvendig.

Hollevik sier man også må sikre å ha nok folk på jobb både i butikkene og i distribusjonen hvis noe skulle skje.

Myrseth understreker at matproduksjonen både til lands og vanns er viktig.

– I Finland har man prioritert mye tøffere i en krisesituasjon, man har valgt å holde seg til tørrvarer, ikke kjølte og fryste. Vi prøver å opprettholde mest mulig av verdikjeden, for vi trenger landbruksproduksjonen og avsetning av den. Da trenger vi også kjølte og fryste varer. Derfor ser vi på alternative strømkilder og alternative nettilganger, og prøver å ha hele butikken oppe, sier Runar Hollevik.

Kan folk være trygge på at de kan handle som normalt, vil de heller ikke hamstre, mener han.

– Det beste er at de ser at vi klarer å håndtere en krisesituasjon, da stoler de på det.

Rettelse

I en tidligere versjon skrev VG at det var en satelitt på taket, det er ikke korrekt. Det er en satelittantenne. Saken ble rettet 27.05.2026 klokken 22.43.