Langrennsprofiler ut mot trender: – Folk tror det er tryllekunst

Rødlysbehandling, råmelk, kaldkulp, brokkolispirer, rødbetjuice. Listen kan nok gjøres enda lengre.

Harald Østberg Amundsen, her på et arrangement i forbindelse med at det er OL i Italia denne sesongen. Foto: Javad Parsa / NTB

Men langrennsgutta har lite til overs for alle trendene knyttet til trening og optimalisering i idretten.

– Det jeg reagerer mest på er at folk tror det er tryllekunst å få kroppen sin i vater til konkurranser. Jeg reagerer mest på hvordan folk tror i hodet sitt at hvis du tar et produkt, så skal de flyflyMed dette mener Amundsen at folk skal prestere godt.. Det er ikke sannheten, sier Harald Østberg Amundsen til VG.

Han fortsetter:

– Hadde det vært sånn, så hadde det vært doping. Start med treningen, så er det lov å leke seg oppå det. Spørsmål om dette kan dere sende til langrennsgutta, sier han og smiler godt.

Skjermbilde fra Erling Haalands Youtube-kanal.

• I en Youtube-serie forteller for eksempel Erling Braut Haaland at han tar bad i kaldkulp, tar badstu, benytter seg av rødlysbehandling, drikker råmelk og spiser mye kortreist kjøtt, for å optimalisere hverdagen.
• Men bak Haaland er det også mange som prøver ut ulike produkter og behandlinger – spesielt i løpemiljøet.
• Aftenposten og kondis.no har omtalt brokkolispirer som noe av det siste i løpemiljøet. Spirene skal inneholde et høy konsentrat av et stoff som angivelig skal sette i gang og forbedre kroppens egne forsvarssystemer.

Amundsen forteller at han enkelte ganger går inn på Snapchat og scroller seg gjennom. Der dukker det med jevne mellomrom opp det han kaller «runfluencere»«runfluencere»En influenser bruker gjerne sosiale medier for å påvirke andre. Med ordet run, som betyr løpe på norsk, så mener Amundsen at de er treningspåvirkere..

Han reagerte spesielt på en løpeinfluenser og hans forklaring på hvorfor ting ikke hadde gått som vedkommende ville i en konkurranse:

– Han lurer på hvorfor han spyr etter to kilometer etter å ha pakket i seg alt av rødbetjuice og alt du finner på markedet. Det er artig med utholdenhetsbølgen og artig at folk prøver, men så er det veldig mye fokus på alt annet enn å gjøre de kvalitetsøktene.

– Min anbefaling er å fokusere på de tøffe øktene først og ta de 0,001 prosentene til slutt.

KLAR TALE: Fra Simen Hegstad Krüger, her sammen med langrennsløper Heidi Weng, under et arrangement tidligere i høst. Foto: Javad Parsa / NTB

Simen Hegstad Krüger tror folk som blir eksponert for alle mulighetene for optimalisering, gjør at folk tenker at det blir veldig komplisert. Så da spør vi:

– Råmelk?

– Nei, sier Krüger.

– Rødlysbehandling?

– Nei, jeg tror ikke det. Med mindre du synes det er sinnssykt digg, så gjør det deg ikke noe bedre.

– Kaldbad?

– Nei. Gir det ro i sjelen, så kjør på. Men ellers liten fysiologisk effekt.

– Rødbetjuice eller rødbetkapsler?

– Nei, jeg bruker ingen sånne ting så må si nei til det.

– Brokkolispirer?

– Nei, spis grønnsaker, det funker bedre.

Krüger påpeker at de beste gjør ting veldig enkelt.

– Så er det disse i mellomsjiktet som skal implementere alle mulige, rare og fancy produkter. Det er kanskje fordi det skranter på treningen og de må ta grep andre steder. Det er den gode, gammeldagse treningen som gjør susen. Har man troen på noe, så kan det funke. Men det er mye placebo ute og går, sier Krüger.

– Hva er det merkeligste du har sett?

– Det er så mye rart der ute. Det er artig å følge «runfluencerne» sin reise gjennom deres halvmaraton eller maraton, og hvordan de klager på at de har høy puls de første kilometerne uten at de tror det er kroppens feil. Men ofte er det fordi de har åpnet for hardt, sier Amundsen.

– Og Haalands dokumentar, har du sett den?

– Jeg har fulgt med. Det var artig å se fra innsiden. Inspirerende. Det er et enormt fokus på restitusjon, saunaer, badstuer, kaldbading og alt. Det er artig, men det som gjør ham god er treningen han legger ned. Jeg skulle gjerne sett mer om det, sier Amundsen.

PS: Krüger og Amundsen er denne uken på plass på Beitostølen for å konkurrere mot resten av langrennseliten. Fredag er det sprint, mens det lørdag og søndag er 10 kilometer i henholdsvis klassisk og fristil.