Langer ut mot kritikken: – Farlig

1 week ago 6

For kravstore, illojale og med en helt annen innstilling til jobb enn man er vant til fra tidligere.

Det er noen av beskyldningene Generasjon Z får slengt etter seg.

For meningene om generasjonen er mange, tydelige og ofte kritiske.

– Jeg synes dette har gått for langt, sier foredragsholder og forfatter av boken «Når sjefen er en idiot», Per Henrik Stenstrøm.

Torsdag gjestet han Nyhetskompaniet sammen med Irene Halvorsen og Sindre Heyerdal, der temaet ble diskutert.

– Farlig

Stenstrøm jobber blant annet med lederutvikling, og forteller at han besøker mange arbeidsplasser i løpet av et år.

Han opplever at de mye omtalte «problemene» rundt Generasjon Z slett ikke er så reelle.

– Folk snakker ikke om dette. Lederne jeg møter snakker ikke om dette. Det er ikke et tema, sier han.

– Jeg synes det er litt farlig, for jeg tror vi nå gjør en del ledere oppmerksomme på at det finnes forskjeller her, som egentlig ikke finnes, sier han.

Generasjonene forklart:

Generasjon Alpha (født mellom 2010 og 2024)
Generasjon Z (født mellom 1996 og 2010)
Generasjon Y (født mellom 1980 og 1996)
Generasjon X (født mellom 1965 og 1979)
Babyboomere (født mellom 1946 og 1964)

Stenstrøm mener at debatten om Generasjon Z nå har tatt av.

– Heldigvis kommer det en del motstemmer nå, men først og fremst opplever jeg at det ikke er noen der ute i arbeidslivet som snakker noe særlig om det – og det er jeg egentlig litt glad for.

Forskjellige prioriteringer

Irene Halvorsen er direktør ved Det Norske Teatret, og har blant annet bakgrunn som sjefredaktør i Nationen fra 2016 til 2023.

Gjennom sine år i mediebransjen har hun ansatt mange nykommere.

– Opplevelsen min er at det kommer nye generasjoner som har andre forventninger, andre ønsker og andre behov for hva som vil gjøre at de yter sitt aller beste, sier hun.

Halvorsen tror at det faktisk er variasjoner mellom generasjoner og forskjellige aldersgrupper.

– Det tror jeg at det alltid har vært. Selv de gamle filosofene snakket jo om at «ungdommene i dag ikke er som de var».

Samtidig understreker hun at hun ikke opplever behovene fra Generasjon Z som latskap, men mer som at prioriteringer endrer seg over tid.

FINN.no sin jobbundersøkelse for 2025 peker på en tydelig generasjonsforskjell i forventninger til arbeidsplassen.

Ifølge undersøkelsen, vurderer ikke Generasjon Z bare lønn og karriereutvikling, men også hvilke verdier arbeidsgiveren står for.

– Arbeidsgivere som synliggjør hvordan de jobber med mangfold og inkludering, vil ikke bare tiltrekke seg flere søkere, men også bygge sterkere arbeidsmiljøer der ansatte opplever tilhørighet, sier Sumeet Singh, leder for Diversity, Inclusion and Belonging i Schibsted i en pressemelding.

Irene Halvorsen trekker frem krav til balanse mellom jobb og fritid, og hva som er krav til medvirkning på jobb for å oppleve pliktfølelse og vilje til å strekke seg.

– Så dette handler i større grad om vi ledere er i stand til å lytte og være interessert i medarbeidenderne våre og deres behov, og hvordan vi kan matche bedriftene og organisasjonenes behov med kompetansen vi tiltrekker oss.

– Skummelt

Per Henrik Stenstrøm sier det finnes lite forskning om hvordan Generasjon Z faktisk gjør det i jobbsammenheng i forhold til andre generasjoner.

– For de har jo knapt kommet inn i arbeidslivet, sier han.

Han er kritisk til å skjære en hel generasjon over én kam, og det å hevde at en hel generasjon er annerledes og må ledes på en helt spesiell måte.

– Det er jo så store sprik og variasjoner i et sånt aldersspenn at jeg tror det er mer forskjeller der enn det er mellom generasjonene.

Han understreker at alle er forskjellige, og at også de som befinner seg innenfor Generasjon Z må ledes på ulike måter.

– At det sitter noen ledere og sier at her har vi en 22-åring, og den personen må ledes på en helt annen måte enn en 32-åring, for dette er snøfnugg-generasjonen og de orker ikke å jobbe og de er late …

– Dette opplever jeg at er litt skummelt.