16 hours ago
2
Norge er blitt kastet ut i en politisk krise på grunn av krigen i Iran.
Det har skapt en oljekrise i verden, noe som har ført til høyere drivstoffpriser.
Mandag kostet en liter diesel over 30 kroner i noen få timer i Oslo-området.
Det førte til at politikerne ville ta grep. Det har ført til en budsjettkrise for regjeringen.
Men hvor stor er egentlig krisen?
– Krisemaksimering
TV 2 var ute og jaktet pumpepris på 30 kroner mandag. Det fant vi ikke. Prisene var allerede da på vei ned.
Torsdag kan man få en liter diesel for 24,29 kroner på ST1 Manglerud. Det er en ubemannet stasjon. På Esso Ryen var prisen 24,49.
Noen av de dyrere stasjonene i Oslo-området har en dieselpris på rundt 25–26 kroner literen.
Bensinprisen ligger på rundt 22–23 kroner.
Samtidig diskuterer altså politikerne en drivstoffkrise – og bruker 30 kroner literen som eksempel. Det gjorde for eksempel Høyre-leder Ine Eriksen Søreide samtidig som TV 2 så dieselpriser på 22–23 kroner.
– Jeg synes det er helt forferdelig å se at det ikke er rom for å komme med saklige argumenter, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SB1 Markets.
– Hva tenker du om at de fortsatt snakker om 30 kroner?
– Det er krisemaksimering for å lage trøbbel for regjeringen. Jeg kan love deg at Arbeiderpartiet hadde gjort det samme hvis de satt i opposisjon. Det er en dysfunksjonalitet i det politiske systemet, sier Andreassen.
Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) advarte også mot å feste seg ved 30-kronersprisen.
– Jeg er litt forsiktig med å diskutere hva prisene er. Vi ser at prisene i Norge varierer veldig mellom steder og over dagen, sier Stoltenberg fra Stortingets talerstol.
– Ifølge Drivstoffappen er den rundt 24 kr på bensin, 26 kr på diesel. Snittet er altså 4–5 kroner over det vi hadde i januar. Det betyr noen hundrelapper for en gjennomsnittsbilist, men mye mer for de som bruker mer.
Advarer: Prisene kan gå opp
Professor Øysten Foros ved Norges Handelshøyskole (NHH) er ikke like kritisk til politikerne.
Han mener prisnedgangen vi har sett denne uka, kan ha en naturlig forklaring.
Professoren advarer mot at prisene kan øke igjen inn mot helgen.
– Kjedene setter opp prisene over hele landet en til to ganger i uka. Det rører seg mye, så det er ikke lett å følge med, sier han.
– Vi skal ikke se bort fra at de kan fyke opp igjen, for eksempel i morgen når det skal være påskeutfart, sier Foros.
Men han mener den uforutsigbare situasjonen gjør at politikerne kanskje burde ventet litt før de kom med hastetiltak.
– Det kan være litt prematurt. De kunne kanskje ha hatt litt mer is i magen og sett hvordan det utvikler seg. Det tror jeg hadde vært lurt, sier Foros.
– Toskete
Andreassen mener politikerne lager problemer av ting som ikke er problemer – og at det ikke er mulig å nå gjennom med saklige argumenter.
– Det er et eksempel på at politikerne kappes om populistiske tiltak for å finne enkle løsninger som de tror folk liker.
– Jeg synes det er så toskete politikk, sier sjeføkonomen.
Han poengterer at prisene styres av tilgangen på olje.
Etter at USA og Israel angrep Iran – som igjen angrep alle naboer og stengte Hormuzstredet – er det mindre tilgang på olje.
Det lar seg ikke løse av at Norge setter ned drivstoffprisen.
– Hvis de rike landene i verden – som oss – subsidierer prisene så folk slipper å kjøpe mer, så er det fortsatt 10 prosent mindre olje i verden. Da må folk i andre land kjøre mindre.
– Hvis vi ikke lar prismekanismen styre og gi et signal om at folk må kjøre mindre, så må noen fattigfolk et annet sted i verden ta den støyten, sier Andreassen.
Vil ha momsen opp
Han tror heller ikke at et kutt i drivstoffprisene vil komme folk flest særlig til gode.
– Vi vet at husholdningene bruker mindre på drivstoff enn før. Bilene er blitt mer drivstoffgjerrige og vi bruker mer elbil, sier Andreassen.
– Og hvis vi skal hjelpe folk med dårlig råd, er det andre tiltak som er vanvittig mye bedre enn å gjøre bensinprisen lavere. Husholdninger med lav inntekt kjører en tredel av dem med god råd, sier han.
Andreassen sier at vi heller kan sette opp momsen – og gi folk et kraftig skattelette.
Hvis det ender med et flertall på Stortinget om å sette ned drivstoffavgiften, vil det koste mange milliarder.
– Det er toskete bruk av penger. Selv om dieselprisen var på 30 kroner en liten stund, så var det for å gi oss en beskjed om at det er mindre olje i verden. Vi kommer ikke utenom det. Da må vi bruke mindre, sier han.
Tror avgiftskutt kan treffe
Øysten Foros tror imidlertid at et kutt i veiavgiften – som igjen vil gi lavere drivstoffpriser – faktisk kan treffe.
– Vi vet at de som har god råd, de kjører elbil i dag. De som har dårligere råd er overrepresentert på bensin og diesel, og så kommer det også et distriktselement inn.
– Det er kanskje ikke så lite treffsikkert som noen vil ha det til, sier Foros.
Samtidig mener han veiavgiften er litt urettferdig.
– Formålet med den avgiften er jo at den som kjører bil sliter på veiene og at det kan utløse kostnader for samfunnet. Det gjelder jo også de med elbil, selv om de ikke har samme avgift, sier Foros.
– Jeg har litt sympati for at vi kan gjøre noe med den. Enten burde den gjelde også for elbil, ellers så kan den være urettferdig.
Ber folk trekke pusten
Det er også blitt advart mot at drivstoffprisene kan føre til dyrere varer – fordi det koster mer med transport.
– Ja, det rammer entreprenører, dagligvaren og transport. Men det er sånn verden er. Bedriftene tar en risiko, men skal staten da komme og hjelpe med en gang prisene endrer seg?
Andreassen viser til matmomsen og mener heller ikke det der er smart å kutte momsen for å hjelpe de fattigste. Det er de med god råd som eventuelt drar størst nytte av det.
– Jeg skjønner at folk reagerer når prisene stiger. Men det er verdt å trekke pusten. For det første er ikke prisene så høye overalt, heller ikke i forhold til inntektene våre, og så vet vi ikke hvor lenge krigen vil vare.
English (US)