Samtidig skal den andre store bondeorganisasjonen, Norges Bondelag, være villige til å inngå en avtale med staten, ifølge NRK.
Norsk Bonde- og Småbrukarlag trekker seg fra årets jordbruksforhandlinger,Småbrukarlaget har kommet til at de ikke kan stille seg bak protokollen som beskriver grunnlaget for årets jordbruksforhandlinger.
opplyser landbruks- og matdepartementet. De skriver atNRK har opplysninger på det samme.
Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag startet de årlige forhandlingene med staten fredag 9. mai. Partene har forhandlet om rammevilkår og inntekter i jordbruket.
– Situasjonen er overraskende og alvorlig. Det har vært en grundig prosess, og så langt i forhandlingene har vi hatt en konstruktiv dialog, sier statens forhandlingsleder Viil Søyland, og fortsetter:
– Norsk Bonde- og Småbrukarlag bestemte seg i sluttfasen for at de ikke kunne stille seg bak protokollen som beskriver grunnlaget for årets jordbruksforhandlinger
.Én milliards uenighet
For en ukes tid siden la regjeringen frem sitt tilbud til bøndene. Det besto av 805 millioner kroner, som er under halvparten av kravet fra bondeorganisasjonene.
Ifølge regjeringen la deres tilbud opp til en økning i jordbrukets sammenligningsinntekt på 15.600 kroner, opp 2,3 prosent fra 2025 til 2026.
Bøndene på sin side krevde en ramme på 2 milliarder kroner, derav 1,65 milliarder i budsjettmidler og 288 millioner kroner i økte målpriser.
Les også: Jordbruksoppgjøret: Regjeringen tilbyr 805 millioner kroner – under halvparten av kravet
Avstanden var altså stor før forhandlingene i det hele tatt ble startet. Den relative avstanden mellom krav og tilbud var faktisk den største siden 2017, ifølge NTB.
Den gang endte det med brudd og demonstrasjoner.
Går videre med Bondelaget
Jordbruksoppgjøret skjer ved årlige forhandlinger mellom Staten og to organisasjoner i jordbruket, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, som opptrer i fellesskap som forhandlingspart for jordbruket.
Forhandlingene føres på grunnlag av Hovedavtalen for jordbruket.
Hovedavtalen for jordbruket slår fast at dersom jordbruket skal være forhandlingsdyktige, må de opptre som en part, skriver departementet.
– Siden jordbruket ikke lenger kan opptre som en part, går staten videre i årets jordbruksforhandlinger med Norges Bondelag, heter det videre.