Lagmannsholmen kan bli Kristiansands mest levende bydel

Vårt forslag bygger på å videreføre byens struktur og kvaliteter, samtidig som holmen utvikles med nye attraksjoner og tydelig byliv:

• Videreføre kvadraturen gir gode gateløp, skjermede bakgårder og effektiv arealbruk.

• En gjennomgående kanal med krysspunkter, siktlinjer, promenader og allé styrker orientering og byliv.

• Bevaring av Felleskjøpets silo og Husforsslageret gir identitet og historisk kontinuitet.

• Lavere bebyggelse ytterst på holmen med næring er positivt. Høyhus bryter med byens skala, skaper mer vind og gir svakere byrom.

• Husforsslageret har stort potensial for kultur, verksteder, aktivitet og studentboliger – et urbant miljø som kan skille seg ut nasjonalt.

• Rom for «det uventede» er viktig – sentrum trenger attraksjoner, ikke bare boliger.

Når Fiskebrygga utvides mot containerhavna, bør man bygge videre på stedets identitet. Helheten må ivaretas, ikke brytes med nye uttrykk som ikke hører til.

Større er ikke alltid bedre

Sentralparken bør være mindre og mer aktiv. Parker fungerer best som tydelige rom, ikke store flater som blir gjennomfartsårer med lav bruk og svak sosial kontroll. Store parkdrag kan skape barrierer, uleselig skala og høye driftskostnader. Levende førsteetasjer kan gi bedre byliv enn store grønne tomrom. Erfaringer fra Kristiansand viser at mindre parker ofte fungerer bedre. Store, åpne rom kan også oppleves utrygge. Det er ikke størrelsen som skaper liv, men tettheten av opplevelser.

Parkene bør heller ikke overdesignes. For mange stier, som ved Rutebilstasjonen, bryter ofte med faktiske bevegelsesmønstre. Liv skapes av aktivitet i kantene. Førsteetasjene langs kanalen bør derfor fylles med utadrettede funksjoner. Kanalbyer som Amsterdam og Utrecht viser hvordan aktivt kantliv gir levende byrom.

En bydel for flere

Lagmannsholmen bør romme en variert befolkning og flere boligformer. Ett kvartal kan avsettes til sosiale boliger med tilknyttede tjenester – skjermet, men integrert i byen. Arkitektonisk kvalitet er avgjørende for trivsel og verdighet. Leie-til-eie gjennom Bosør, studentboliger via SiA og kanskje en liten husbåtkoloni kan gi variasjon og identitet.

En ny økonomisk modell

En modell der tomter selges etter fasadelengde kan åpne for flere aktører og større arkitektonisk variasjon. Flere små tomter kan gi mer mangfold enn få store.

Lagmannsholmen er en sjelden mulighet. En ny bydel formes kanskje bare én gang på hundre år. Målet bør være et sted som fungerer i generasjoner – en levende bydel med rom for hele byen.

Åpen