Lager «lokalavis» uten ansatte

– Anton og Kari skriver mye, ja, humrer Kristian Kjeldstad.

Han er mannen bak den nye «lokalavisa» Melhusposten som pumper ut nettsaker om stort og smått som rører seg i den trønderske kommunen Melhus.

I løpet av sin levetid på et par-tre uker har nettsida pumpa ut en rekke artikler, podkaster og til og med lederartikler og kommentarer.

Men er det en ekte lokalavis når det ikke jobber noen mennesker der?

Nei, mener Landslaget for lokalaviser, redaktørforeningen og en professor. Men det skal vi komme tilbake til.

– Melhusposten er et internprosjekt som ble eksternt.

Slik beskriver Kristian Kjeldstad og Martin Winge Austeen det.

De er gründere og driver blant annet firmaet Opisense. Der bruker de KI og maskinlæring for å automatisere manuelle oppgaver.

Og det er nettopp denne teknologien de har brukt for å lage lokalavisa si.

Det var Medier24 som omtalte saken først.

– Det kan minne om en avis

Den kunstige intelligensen har laga fiktive personer som har forskjellige roller i bedrifter.

Redaktøren tar valg og bestemmer hva som skal skrives og forholder seg til et sett med regler, som blant annet Vær varsom-plakaten.

I tillegg er det reporterne Jon, Kari og Anton med sine respektive dekningsområder. På nettsida til Melhusposten blir de presentert med fornavn, bilder og en liten bio.

– Det gikk ganske greit å sette opp ei side som fungerer som en informasjonsplattform som drar opp informasjon fra forskjellige kilder, som idrettslag og kommunen, sier Kjeldstad.

Han forklarer at den kunstige intelligensen så vurderer innholdet i postlista opp mot en del satte kriterier og deretter skriver ut og publiserer artikler. Helt automatisk.

– Er det avis?

– Sånn som det står i dag, så er det jo det, sier Austeen.

– Det kan minne om en avis, skyter Kjeldstad inn.

Kritisk til å kalle dette journalistikk

Norsk Redaktørforening er kritisk til ei lokalavis drevet helautomatisk av kunstig intelligens.

– Dette er tilbud som åpenbart kan utfordre redaktørstyrte medier framover, både når det gjelder forretningsmodell og tillit, sier generalsekretær Reidun Kjelling Nybø.

Hun er ikke overraska over at det kommer tilbud som dette, og mener det trolig bare er begynnelsen på de utfordringene redaktørstyrte medier står overfor framover.

– Derfor er det så viktig at folk lærer seg å være bevisste på hvilke kilder de bruker og klarer å skille mellom det som er journalistikk og det som forsøker å ligne på journalistikk.

– Dette er ikke journalistikk

Organisasjonen Landslaget for lokalaviser er også skeptisk til denne nyvinningen.

– Per nå tror jeg ikke dette truer lokalavisene, men det er klart det kan være skremmende om dette skjer flere steder, sier Tomas Bruvik, som er generalsekretæren deres.

Organisasjonen representerer 125 lokalaviser rundt omkring i landet. Bruvik synes det er spesielt å kalle dette ei lokalavis, når det ikke er noen ekte mennesker som står bak.

Han reagerer også på at det står på nettsidene at de skal levere kvalitetsjournalistikk, samtidig som det står at innholdet kan være feil og ikke må oppfattes som journalistikk.

– Det er jo mildt sagt selvmotsigende, sier Bruvik og fortsetter:

– Kvalitetsjournalistikk skal de levere, og det skal samtidig ikke oppfattes som journalistikk. Jeg støtter meg på det siste. Dette er ikke journalistikk.

– Den kan aldri erstatte oss

Den største lokalavisa som dekker Melhus er Trønderbladet. Redaktør Lars Østraat virker å ta situasjonen med fatning.

– Som avismann er det vanskelig å være negativ til noen som vil gi informasjon. Det er jo bra. Økt informasjon til folket, det trenger de.

Østraat sier videre at den informasjonen som foreløpig ligger på nettsida er litt tørr.

– Kanskje litt dokumenttung? Det er jo ikke en lokalavis. Den kan aldri erstatte oss.

Han påpeker at hans journalister vil stille spørsmål hvis det er noe som mangler i dokumentene de leser, og spørre om ting som ikke kommer fram.

Lokalavisredaktøren sier han foreløpig ikke er bekymra for konkurransen fra sin helautomatiske konkurrent.

– Ikke sånn som Melhusposten fremstår nå, men det vil jo vise seg hvordan de utvikler seg. De tilbyr noe.

Når det gjelder økonomien og konkurransen i reklamemarkedet er han heller ikke så bekymra. Han mener en side som Melhusposten må basere seg på automatiserte annonser, og sier det ikke er så himla mye penger å hente på det.

– Det som berger vår økonomi er jo først og fremst abonnementstall.

– Kan være vanskelig for publikum å se forskjell

Birgit Røe Mathisen er professor i journalistikk ved Nord universitetet. Hun sier det helt klart ligger en fare i at en KI-generert avis som dette kan skade tilliten til redaktørstyrte medier.

– Denne avisa ligner veldig på ei helt vanlig avis, og det kan være vanskelig for publikum å skille hva som er hva, sier hun.

Også hun legger merke til egenomtalen om at de er ei lokalavis som skal holde innbyggerne oppdatert, og at de drives av en redaktør og tre journalister.

– Det står riktignok presisert at nettstedet publiserer KI-generert innhold og at artikler og innhold ikke bør oppfattes som journalistikk. Men samtidig ikler den seg journalistikkens klær, og presenterer seg nettopp som en uavhengig lokalavis med erfarne medarbeidere.

Og siden det ikke er presisert at disse medarbeiderne er roboter, synes Mathisen det kan være vanskelig for publikum å se forskjellen.

– Ei «avis» som dette kan bidra til å viske ut skillet mellom journalistikk og andre former for innhold.

Hun mener det er grunn til å frykte at det kan skade tilliten til journalistikken.

– Både lokale og nasjonale medier utgjør en demokratisk infrastruktur i samfunnet. De er avhengige av at publikum har tillit til at de driver kvalitetssikret nyhetsformidling. Spesielt i ei tid der redaktørstyrte medier utfordres av falske nyheter og desinformasjon.