18 hours ago
2
Selskapet Embla Bunader publiserte nylig bilder av folk sine ikke-binære bunader på Facebook. Det har satt full fyr på kommentarfeltet.
Det mange tror er en nylansering fra bunadsselskapet, startet egentlig for flere år siden.
– For rundt fire år siden hadde museet i Stavanger en utstilling. De spurte om de kunne stille ut en bunad som var kjønnsnøytral, sier gründeren bak bunadskjeden Embla Bunader, Marianne Lambersøy.
Flere reagerer
Hun understreker at de kun kom med et forslag, ikke fasit på hva en kjønnsnøytral bunad er.
Kommentarene under innlegget er delte.
«Det er en åpenbar tramping på norsk tradisjon og kultur», skriver en.
«Bunaden er kulturarv, ikke et politisk symbol. Den er et historisk plagg med tydelige tradisjoner, også når det gjelder kjønn. Å bekjempe diskriminering er viktig, men bunadstradisjonen skader ingen», lyder det fra en annen.
Samtidig er det flere som hyller det nye grepet:
«Disse var skikkelig fine! Så flott at det lages ulike bunader og festdrakter som folk kan føle seg fine og komfortable i. All ære til Embla!».
Vil utfordre kjønnsnormene
Dragartist Peter Ramthun var blant deltakerne på photoshooten. Bunaden han bærer er resultatet av et samarbeid med Embla Bunader og drag- og burlesquemiljøet.
– Embla tok kontakt med meg og flere fra dragmiljøet for å gjøre bunader litt mer ikke-binære og litt mer kjønnsnøytrale.
Han forklarer at nettopp dragartister ble valgt fordi normbryting står sentralt i uttrykket.
– Vi er veldig opptatt av å bøye kjønnsnormer. Da tenkte vi å kjøre i gang med å bøye litt og utfordre kjønnsnormene i bunadsriket.
Bunaden er designet i samarbeid med Embla og burlesque-artisten Lena Storhaug.
– Følte meg majestetisk
Første gang han tok på seg bunaden, gjorde det sterkt inntrykk.
– Jeg følte meg nesten majestetisk. Stoffet er tung ull, beltet, alt sølvet og man føler seg litt større enn seg selv. Det var veldig magisk.
Han mener antrekket speiler en flytende kjønnsidentitet.
– Det maskuline og det feminine er tydelig til stede samtidig. Jeg følte meg svevende, og det var akkurat det vi ønsket.
Å kunne bruke bunad på egne premisser betyr mye for Ramthun.
– Det gir meg mye kraft å kunne være meg selv fullt og helt. Å ha på seg noe som gjør at jeg føler meg vel, uten å tenke så mye på hva andre mener. Klær er bare klær, og de skal ikke ha én fast kjønnsidentitet.
– Vi liker temperament
Embla Bunader er en av de største selskapene for nasjonaldrakten her i landet. De er kjent for å ha en litt moderne og eksperimentell stil. For eksempel selger de fargerike skjorter og skjerf.
Bunadsselskapet er ikke fremmed for å stå i kritikk. Blant annet har de stått i hardt vær for å produsere bunadene deres utenfor Norge.
Lambersøy opplever at reaksjonene denne gangen er sterkere enn da konseptet først ble lansert.
– Da reagerte færre. Nå har de som er med tatt utgangspunkt i egne bunader og brukt elementer fra faktiske bunader. Det er mer kjent, og da blir folk mer fornærmet når det får en vri, sier hun.
Hun forstår ikke helt hvorfor det tar sånn av, men legger vekt på at hun liker å se engasjementet.
– Det er en interessant diskusjon. Vi liker diskusjon, og vi liker temperament.
– Noen forsvarer oss, mens andre er veldig sinna. Vi liker at det er engasjement. Det betyr at vi holder på med noe relevant.
Mange av kommentarene på Facebook går på at dette ikke er en bunad, men en festdrakt.
– Vi slipper unna mye pes hvis vi sier drakt, ordet bunad er hellig, forteller Lambersøy.
Får støtte
Hos Institutt for bunad og folkedrakt mener leder Camilla Rossing at utviklingen reiser viktige spørsmål.
– Jeg synes det er flott at det eksperimenteres med ikke-binære bunader. Dette er noe nytt, så det må prøves fram, sier hun og legger til:
– Å blande elementer og samarbeide tett med den som skal bruke plagget, kan være en riktig måte å gå fram på.
Rossing påpeker at det i praksis er fritt fram å lage og kalle noe en bunad, men at instituttet opererer med faglige kategorier.
– Skal noe regnes som bunad hos oss, må det være i fast produksjon og brukes av flere over tid. Samtidig har vi både levende tradisjoner og nyproduserte, nydesignede bunader. Hele spekteret finnes.
Et symbol
At engasjementet er stort, overrasker ikke Rossing.
– Bunad er kulturarv som henger i skapet, og som vi kler på oss. Når du tar på bunad, kler du deg ikke bare for deg selv, men også på vegne av et helt fellesskap. Derfor oppleves endringer sterkt.
Samtidig understreker hun betydningen av ytringsfrihet.
– Et nasjonalsymbol må kunne diskuteres og utvikles i takt med tiden. Det handler om frihet og demokrati, og om å la nye grupper ta del i kulturarven.
På spørsmålet om Embla har rett i at det ikke finnes regler for hvem som kan lage bunad, svarer Rossing bekreftende.
– Det stemmer. Samtidig er vi opptatt av tradisjon og kilder. Men i dette tilfellet finnes det ingen forhistorie å bygge på. Her står vi på bar bakke. Da er det greit å utforske noe nytt. Der er vi enige med dem.
English (US)