Lærte ikke om sin egen folkegruppe på skolen: – Vår eksistens må slås tydelig fast

– Det kan jo være hukommelsen min som svikter, men jeg kan ikke huske at vi lærte noe som helst om det kvenske på skolen, sier Rebecka Buschmann Ekeland (23).

Hun er nyvalgt leder i Kvääninuoret – Kvenungdommen, men da hun gikk på videregående i Tromsø i 2021, visste hun ingenting om sin kvenske og samiske bakgrunn.

Ekeland er ikke alene om opplevelsen av å ikke ha lært noe om den kvenske minoriteten i skolen.

1 av 4 sier at de ikke lærte noe om kvener/norskfinner på skolen, mens 3 av 10 svarer at de lærte lite.

Det viser en undersøkelse Norstat har gjennomført for NRK.

I samme undersøkelse svarer 1 av 10 at de aldri har hørt om kvener/norskfinner før.

I Nord-Norge, som er kjerneområdet for kvener, svarer 3 av 10 at de ikke har lært noe om kvener på skolen. Her er det kun tre prosent som aldri har hørt om den nasjonale minoriteten før.

– Det er jo ganske sykt, hvis det er lov å si, at man ikke engang lærer om det kvenske de stedene i Norge hvor folkegruppen er mest synlig, sier Ekeland.

Skal kartlegge dagens undervisning

Nå kartlegger forskere ved UiT Norges arktiske universitet hvordan kvener/norskfinner og skogfinner tas opp i undervisningen i skolen i Norge.

Bak prosjektet, som skal pågå frem til 2030, står professor Leena Maria Heikkola.

Først skal lærere spørres om hva de vet om gruppene, og hvordan de underviser om dem.

Så skal de snakke med kvenske og skogfinske elever og foreldre om hvilke erfaringer de har hatt i skolen, og hva de selv mener undervisningen bør handle om.

Heikkola peker på at det også er viktig å se på hvordan gruppene presenteres i skolen.

– Ofte er det stort fokus på det historiske, men kanskje er det også viktig å snakke om hva disse gruppene er i dag? Det perspektivet finnes i liten grad i dag.

Mener UiT har ansvar

– I læreplanen omtales det kvenske i ganske generelle vendinger, så det blir litt opp til hver enkelte lærer hvordan de skal ta det opp i undervisningen.

Det sier leder i Utdanningsforbundet i Troms, Morten Rennemo, til NRK.

Han mener at skolen og lærerne har en plikt og et historisk ansvar for å bidra til forsoningsarbeidet, og til å bidra til økt kunnskap i befolkningen.

Løsningen er ikke å gjøre store endringer i læreplanen, mener Rennemo.

– Den største utfordringen er at det mangler kompetanse og kunnskap om det kvenske blant lærerne i dagens skole, sier han.

Endring må derfor starte i lærerutdanningene, mener Rennemo. Han syns særlig UiT, med sin plassering i de kvenske kjerneområdene, har et stort ansvar.

– Så vil vi forhåpentligvis se resultater i skolen etter hvert.

Mangler læremateriell

– Vi har et særlig ansvar, og det ansvaret prøver vi også å ta.

Det sier førsteamanuensis Rolf Inge Larsen, som underviser fremtidens historielærere for 8.–13. trinn ved UiT i Tromsø.

– Men dette er tung materie å få inn i planene våre, og vi får ikke mer tid. Da må andre ting vike i undervisningen. Det er greit nok, men vi trenger litt tid til å finne ut hvordan vi skal løse det.

I dag er mangelen på godt læremateriell om kvensk en utfordring. Undervisningen om kvensk er også mindre gjennomarbeidet over tid enn undervisningen om samisk.

Dette er imidlertid i ferd med å endre seg. Gjennom nye strategiplaner har UiT tatt et særlig ansvar for det kvenske, noe lærerutdanningene også har innarbeidet i sine planer.

Men etterslepet stort. Det vil ta tiår å ta igjen, tror Larsen.

– Vi ligger nok omtrent 40 år bak, sammenlignet med hvordan det samiske behandles i skolen.

– Vet ikke hva kven er engang

På biblioteket i Tromsø møter NRK en gruppe jusstudenter, som ikke kan huske å ha hatt særlig mye kvensk på pensum.

– Jeg vet ikke hva kven er engang, sier jusstudent Karoline Eriksen.

Medstudent Maria Linn Madsen husker å ha hørt om kvener på skolen. Det samme gjør Roger Elias Hansen:

– Men jeg husker ikke nøyaktig hva vi lærte, sier Roger Elias Hansen.

– Må være den beste historikeren

Rebecka Ekeland får ofte spørsmål om det kvenske når hun forteller om engasjementet sitt i Kvenungdommen.

– Noen spør meg hva en kven er. Andre sier rett ut at de ikke visste at kvener eksisterer i det hele tatt, forteller 23-åringen.

Hun mener at det er særlig viktig at elever i Nord-Norge, hvor kvenene opprinnelig bodde og hvor flest kvener fortsatt bor, får undervisning om gruppen.

– Men jeg mener også at det er viktig å prioritere det i hele Norge. Mange flytter jo på seg når de blir eldre, og det er utrolig slitsomt å måtte forklare identiteten sin til folk hele tiden, sier hun.

Ekeland peker på at grunnen til at det kvenske er og har vært så lite synlig er fornorskningspolitikken som den norske stat førte overfor kvener/norskfinner, samer og skogfinner fra midten av 1800-tallet.

Det gjør det også sårbart og krevende å snakke om sin egen identitet i dag.

– Du må liksom være den beste historikeren noensinne, ha kontroll på alle fakta i verden og lære opp mennesker som aldri har hørt ordet kven før engang, sier hun.

– Må slå vår eksistens tydelig fast

Hun hører ofte folk stille spørsmål ved om kvener som folkegruppe i det hele tatt eksisterer.

– Vår eksistens må slås tydelig fast gjennom undervisningen og vår plass i norsk historie, sier hun.

Ekeland håper at kunnskapen om kvener er i ferd med å øke.

– Det blir mer synlighet, og stadig mer prat om det kvenske. Det er veldig positivt, sier hun, og legger til:

– I 2026 syns jeg det er viktig at folk lærer om den kvenske befolkningen. At vi fortsatt er her, og at vi er en viktig del av byggesteinene i samfunnet, særlig i Nord-Norge.