La den fengslede 19-åringen i England få norsk rettergang

KRONIKK: Tre lokale ungdommer sitter i Sør-Rogaland tingrett, tiltalt for å ha vært involvert i planlegging av ulike voldsangrep eller drap. En fjerde ungdom er langt fra så heldig.

Så langt har ingen i det norske apparatet villet bidra til å både avlaste britenes knelende system og sikre 19-åringen en rettferdig rettergang med åpen tilgang til forsvarer, deltakelse i egen prosess og vern om personlig integritet. Foto: Privat

Vi som undertegner her, er med i støttegruppen for denne fjerde unge gutten, som hver dag får sin profil publisert i Aftenbladets dekning av rettssaken, men som verken vil bli sett eller hørt der mens den pågår.

Denne fjerde er 19-åringen som ble pågrepet av britisk politi i et hotellrom i England 19. mars i fjor, på anmodning fra norsk politi.

Britisk politi mener, som norsk politi før dem, at den da akkurat 18 år gamle gutten hadde tatt på seg et drapsoppdrag i England fra den nå 17 år gamle hovedmannen i saken som går i tingretten i Sandnes.

Hvem som skulle drepes, er ikke klart. Men på hotellrommet sammen med gutten fant britisk politi to skytevåpen. De siktet ham raskt for dette lovbruddet. Etter flere måneder utvidet de siktelsen til drapsforbund, basert på opplysninger fra norsk politi.

Seks uker før han satte seg på et fly på Sola, uten bagasje og med nødpass, var gutten skrevet ut fra psykiatrisk behandling i Stavanger, mot foreldrenes vilje, utstyrt med antipsykotisk medisin.

Isolasjon, vold, livstidsdom

Nå i mars fylte han 19. Fødselsdagen tilbrakte han under forhold han har gjennomlevd alle dagene siden arrestasjonen: I en fengselscelle under varetekt, siden i fjor høst i det overfylte og underbemannede HMP Thameside i London.

Dit ble han sendt fra Belmarsh High Security Prison. Før det ble han holdt i det beryktede Wormwood Scrubs.

Underveis har han vært utsatt for vold fra en fengselsbetjent, blitt holdt i langvarig isolasjon og manglet medisinsk behandling. Han har ingen stabil eller konfidensiell tilgang til norske rådgivere, og får bare ha begrenset kontakt med familien, som pendler mellom Stavanger og London.

I Belmarsh doblet psykiateren dosen hans av antipsykotisk medisin.

Gutten venter på at den alvorlige tiltalen mot ham skal opp for retten i Londons Old Bailey i juni: For «conspiracy to murder» – drapsforbund, og for ulovlig besittelse av skytevåpen. Selv nekter han straffskyld for å ha planlagt å drepe noen. Men han har erkjent at han hadde våpen og ammunisjon.

Til rettsmøtene er han blitt fraktet bakbundet og i pleksiglassbur, i opptil åtte timer gjennom London-trafikken. Slik vil det også bli i den forestående tre uker lange rettssaken i juni.

I enden av den risikerer han livstidsdom.

Rettsløs mellom to rettsstater

Norge er en rettsstat. Det samme skal være tilfelle for Storbritannia.

Men havner man mellom de to statene, kan man oppleve seg temmelig rettsløs.

Det gjør både 19-åringen og foreldrene hans.

I ett år har foreldrene og den unge mannens norske advokat kjempet for å få ham overført til Norge. Målet er ikke at han skal slippe straffeforfølgelse. Men de vil ha ham hjem til norsk rettergang.

Dette er ikke en vill idé. Det er i tråd med klare internasjonale regler for situasjoner som denne, der to stater begge har grunn til å straffeforfølge en person.

Kriteriene for hvor en sak hører mest hjemme, peker alle på Norge:

Det var her det påståtte drapsforbundet ble planlagt.

Det var norsk politi som siktet ham for dette, flere måneder før kollegene i Storbritannia gjorde det samme.

Det er norsk politi som har ført etterforskningen, varslet britene og oversendt materialet. 

Og det er her i Norge en psykisk syk, norsk 19-åring kan få en rettsprosess på et språk og i et system han har mulighet til å forstå.

I Storbritannia er fengslene dessuten overfylt, og regjeringens uttalte mål er å returnere utenlandske innsatte til hjemlandet raskest mulig. «Hvis du kommer hit og bryter loven, vil du bli sendt av gårde på rekordtid», sa innenriksministeren i fjor.

19-åringen må til Norge

Her hjemme har familien, advokaten og støttegruppen så langt stanget hodet mot en vegg.

Det har ikke manglet på menneskelig forståelse og sympati, verken i politiet, i påtalemyndigheten eller i departementene.

Men der stopper det også.

Så langt har ingen i det norske apparatet villet bidra til å både avlaste britenes knelende system og sikre 19-åringen en rettferdig rettergang med åpen tilgang til forsvarer, deltakelse i egen prosess og vern om personlig integritet.

Ingen har vist vilje til å ta det bestemte initiativet overfor Storbritannia som må til.

Rettssaken i Sandnes går nå uten at den fjerde ungdommen får gitt sin versjon eller kontradiksjon til framstillingen av saken han er en del av. Rettsdokumentene derfra vil bli lagt fram som dokumentert sannhet i britisk rett. Dette frykter vi kan skade hans sak i Storbritannia alvorlig.

I Sør-Rogaland tingrett står én stol tom.

I en fengselscelle i London prøver en syk 19-åring fra Stavanger å holde ut.

På vegne av støttegruppen for 19-åringen fengslet i Storbritannia og hans familie.

Disse har også signert innlegget:

Eva Fagernes, Silje W. Fremo, Siri Gjelsvik, Sven Egil Omdal, Line Noer Borrevik, Anne Margrethe Bugge, Gottfred Tunge, Ingveig Tveranger, Iselin Kleppestø Thorsen, Trude Meland, Eirik Bø, Kjersti Dahle, Skjalg Fremo, Elisabeth W. Fremo, Karen A. Okstad og Benedicte Pentz med flere.

En nær slektning av 19-åringen som er fengslet i England, er ansatt i Aftenbladet. Aftenbladet innledet våren 2025 et samarbeid med Aftenposten, som intervjuer denne 19-åringen og hans familie i Stavanger. Aftenbladet dekker saken etter vanlige journalistiske prinsipper og forholder seg som alltid til Vær varsom-plakaten.