Kunstmuseet markerer solidaritet med det palestinske folk

KRONIKK: 29. november er FNs internasjonale solidaritetsdag med det palestinske folk. Stavanger kunstmuseum markerer dagen med å heise det palestinske flagget og uttrykke vår solidaritet.

Stillbilde fra Michael Rakowitz’ videoverk I’m good at love, I’m good at hate.

Når kunstmuseet uttrykker støtte med et folk som lider som følge av en brutal krig, er det fordi vi ønsker å invitere til dialog og refleksjon. FN beskriver krigen i Gaza som et folkemord. Den menneskelige lidelsen, som følge av Israels krigføring etter det brutale Hamas-angrepet 7. oktober 2023, er enorm – selv om en skjør våpenhvile er på plass. Den pågående konflikten splitter folk – også i vårt lokalsamfunn. Men to kunstverk som vises på Stavanger kunstmuseum, tar oss med bak de harde frontene og inviterer oss til å reflektere over historien, maktforholdet og fremtiden til Israel og Palestina.

Vern av naturen og vern av mennesker

I filmen Sankere (2022) av kunstneren Jumana Manna følger vi palestinere som plukker ville planter i naturen, en aktivitet som mange nordmenn vil kjenne seg igjen i. Sanking sikrer tilgang til råvarer som har en sentral rolle i norsk tradisjonsmat, som sopp, ville bær og ramsløk. Palestinerne plukker den artisjokkliknende planten akkoub og urten za-atar (timian), som begge er viktige ingredienser i det palestinske kjøkken. Men israelsk naturvernlovgivning forbyr sankingen fordi artene er truet. Dette har ført til bøter og rettssaker for hundrevis av palestinere som har brutt loven, på trass eller av ren nødvendighet.

Filmen er ikke en dokumentar, men dialogen er basert på vitneutsagn fra rettsdokumenter. Den viser hvordan lovgivning, i dette tilfellet knyttet til naturvern, kan brukes for å kneble et folk. Det er maktutøvelse på mikronivå, som utarmer enkeltmenneskers energi og evne til å utøve motstand. Det handler ikke bare om muligheten for å spe på matbeholdningen, men om tilgangen på råvarer som har lange tradisjoner i palestinsk mat – og som er knyttet til kultur og identitet. Filmen trekker ikke behovet for vern i tvil, men etterlyser en større bevissthet omkring tiltak for naturvern – for eksempel ved å begrense bosetternes aggressive utbyggervirksomhet. Vern av naturen er viktig, men hva med vern av folk?

Leonard Cohens valg

I den kritikerroste utstillingen På vegne av poeter og palasser av den amerikansk-irakiske kunstneren Michael Rakowitz vises et verk der han går i dialog med en kjent jødisk poet – Leonard Cohen.

Michael Rakowitz har, som mange andre hatt sterke opplevelser med Cohens musikk og ble sjokkert da han fant ut at Cohen spilte for de israelske soldatene under Yum Kippur-krigen i 1973. Da Cohen skulle holde konsert i Tel Aviv i 2009, ble det tatt initiativ til en parallell konsert i Palestina – som ble boikottet fordi den ble oppfattet som et forsøk på likebehandling av to land som ikke er likestilt.

I filmen forteller Rakowitz om Cohens popularitet i den arabiske verden, om diktsamlinger oversatt til farsi og om hvordan Cohens musikk har blitt brukt i palestinske filmer. Han viser hvordan kunst og kultur ikke forholder seg til nasjonalstaters grenser eller forenklede identitetskategorier basert på språk, etnisitet eller religion. Samtidig går han i dialog med Cohen om kunstneres ansvar og verdien av kulturell boikott. Rakowitz er selv jøde, men støtter den palestinske akademiske og kulturelle boikotten av Israel (PACBI). I filmen reflekterer han: «Leonard, jeg mener at boikotter er problematiske. Jeg synes politikk kan ødelegge kunst, men jeg mener også at kunst kan bringe fram fakta og synliggjøre sannheter som blir undertrykt.»

Rakowitz inkluderer sin egen familiehistorie i kunstverket og viser fram fotografier av sine irakiske jødiske besteforeldre. Ved å understreke sin identitet som arabisk jøde bryter Rakowitz med den antatte motsetningen mellom jøder og arabere som reduserer nyansene i konflikten.

Å gi rom til det komplekse

Verkene til Michael Rakowitz og Jumana Manna åpner for nye tanker om det som kan oppleves som en fastlåst og håpløs konflikt. Rakowitz bruker sin egen interesse for Cohens musikk som bilde på hvor krevende det kan være å manøvrere i rett og galt. Som han selv sier et sted i filmen: «Jeg er ikke interessert i å være perfekt, verken moralsk eller etisk. Jeg er interessert i det som er ekte, i motsetningene og de medfølgende spenningene som skapes i oss».

Det er noe dypt humanistisk i både Jumana Mannas og Michael Rakowitz’ kunstverk. Jumana Manna viser oss hvordan finurlig lovverk kan få store konsekvenser for menneskers livskvalitet. Rakowitz vil at vi skal kjenne på dilemmaet som kan oppstå i skjæringspunktet mellom kunstnerens verk og handlinger. Kunstverkene som vises på Stavanger kunstmuseum, handler om å anerkjenne det komplekse i stedet for å akseptere forenklede motsetninger. Situasjonen i Israel og Palestina er sammensatt, men det palestinske folket har lidd altfor stor urett. Derfor flagger vi i solidaritet 29. november.