Kunstig intelligens er faktisk «vår tids digitale klimaversting»

Utbyggingen av datasentre i USA, hvor de fleste store KI-tilbyderne holder til, er så massiv at de tyr til alt fra nedlagte kjernekraftverk til pensjonerte flymotorer for å skaffe nok energi, skriver innleggsforfatteren. Bildet viser et datasenter i Virginia, USA. Foto: Ted Shaffrey, AP / NTB

Det vi trenger nå, er forskningsbaserte tall på hvilken verdi KI faktisk skaper i forhold til kostnadene.

Morten Goodwin, Karl Audun Borgersen og Rebekka Olsson Omslandseter ved Universitetet i Agder etterlyser en faktabasert diskusjon om energiforbruk ved bruk av kunstig intelligens (KI). De hevder at KI fremstilles som «vår tids digitale miljøversting». Sannheten er at KI er en god kandidat til å være nettopp det.

Det globale energiforbruket fra datasentre blir anslått til å doble seg innen 2030, med KI som den sterkeste pådriveren for dette. I USA venter man at over 50 prosent av energiforbruket i landets datasentre vil brukes til KI allerede i 2028. I fjor rapporterte Google og Microsoft økte klimautslipp med henholdsvis 48 prosent og 30 prosent siden 2020, til tross for sine nullutslippsmål innen 2030. Begge selskapene skylder på KI.

KI har utvilsomt et akselererende klimaavtrykk. I Sintef har vi forsket på språkmodellers energiforbruk og kan attestere at det jobbes mye med å lage mindre energikrevende modeller. Alle er interessert i «grønnere» KI: For tilbyderne vil jo dette kutte kostnader. Men her kommer Jevons paradoks inn: Når en ressurs blir mer effektiv i bruk, så går gjerne etterspørselen opp, og det totale forbruket øker.

Og ser vi på totalen, begynner den å bli stor. ChatGPT har over 700 millioner ukentlige brukere. Flere chatboter har nå funksjoner som «dyp forskning» og «utvidet tenking», som gjør at en spørring kan ta flere titalls minutter, med tilsvarende økning i energiforbruk. Språkmodeller er også kun en del av bildet all den tid svært energikrevende videogenerering er blitt allment tilgjengelig.

Fokuset på hva en enkeltspørring koster, er å ikke se skogen for bare trær. Vi er nødt til å se på kostnadene på samfunnsnivå. Utbyggingen av datasentre i USA, hvor de fleste store KI-tilbyderne holder til, er så massiv at de tyr til alt fra nedlagte kjernekraftverk til pensjonerte flymotorer for å skaffe nok energi.

Vi er absolutt nødt til å vurdere nytteverdien. Den drastiske økningen i energiforbruk er allerede godt dokumentert. Det vi trenger nå, er forskningsbaserte tall på hvilken verdi KI faktisk skaper i forhold til kostnadene.