4 hours ago
2
Venezuelas løfte i forrige uke om å løslate «et betydelig antall» politiske fanger går langt tregere enn mange hadde håpet. Det er også uenighet om hvor mange som er løslatt.
Publisert 13.01.2026 19:30
Saken oppsummert
- Kun 49 av over 800 politiske fanger er løslatt i Venezuela, ifølge Foro Penal.
- USA presset Venezuela til å starte løslatelser som et «fredstegn».
- Familier krever livsbevis og informasjon om fengslede slektninger.
- Opposisjonen kritiserer løslatelsene som utilstrekkelige og hånende.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI
Av over 800 personer som regnes som vilkårlig fengslet av politiske årsaker, er bare 49 løslatt per mandag ettermiddag, ifølge menneskerettighetsorganisasjonen Foro Penal.
Opposisjonsalliansen Unidad Venezuela oppgir imidlertid at kun 65 fanger er satt fri.
Begge tallene er langt lavere enn de 116 løslatelsene venezuelanske myndigheter selv har meldt om.
Myndighetene har verken publisert navnene på dem som er løslatt eller opplyst hvilke fengsler de er hentet ut fra. Samtidig avviser regjeringen at noen sitter fengslet av politiske årsaker.
Press fra USA
Løslatelsene startet torsdag etter krav fra USA. Venezuelas regjering har sagt at tiltaket er ment som et «fredstegn» overfor Washington.
Dette skjedde få dager etter at amerikanske styrker pågrep president Nicolás Maduro og hans kone, Cilia Flores, i en militæroperasjon i Caracas. Visepresident Delcy Rodríguez fungerer nå som president i Venezuela.
FNs uavhengige granskningskommisjon for Venezuela sa mandag at løslatelsene av politiske fanger er et viktig steg, men langt fra tilstrekkelige.
«Pårørende må få klar og rettidig informasjon om skjebne, oppholdssted og juridisk status til sine kjære, samt sikres tilgang og regelmessige besøk», skriver kommisjonen i en uttalelse.
Videre understrekes det at langvarig isolasjon uten kontakt med omverdenen utgjør et menneskerettighetsbrudd.
Krever livsbevis
De siste dagene har familier til politiske fanger slått leir utenfor fengsler og politistasjoner i håp om ny informasjon.
Noen har tent lys, hengt opp plakater og bedt for sine pårørende.
Flere krever nå bevis på at fangene fortsatt er i live, blant annet gjennom videosamtaler eller ferske bilder.
Evelis Cano, mor til en fengslet mann, ba Venezuelas ledelse vise empati.
– Legg hånden på hjertet, Héctor Rodríguez og Delcy Rodríguez. Hvis dette var deres familie, hva ville dere gjort? Da president Maduro ble pågrepet, krevde dere livsbevis. Hvis dere vil at hans menneskerettigheter skal respekteres, hva med venezuelanerne? Hva med oss? sa hun til CNN.
Etter at myndighetene bekreftet dødsfallet til minst én fange i helgen, økte familienes krav om livsbevis.
– Tvungne forsvinninger
Påtalemyndigheten opplyste søndag at politibetjenten Edilson José Torres Fernández (52), som hadde sittet fengslet siden 11. desember, døde 10. januar etter det myndighetene beskriver som en «akutt helsesvikt»
Ifølge påtalemyndigheten ble han fraktet til sykehus med livstegn, men døde etter slag og hjertestans. Familien og pårørende organisasjoner opplyser at han ble fengslet for å ha delt regimekritiske meldinger.
Menneskerettighetsgruppen Peace Laboratory kritiserte myndighetene kraftig og mener Torres kunne ha fått medisinsk hjelp tidligere.
– Han kunne fortsatt vært i live, skrev gruppen på sosiale medier.
Også Amnesty International har uttrykt bekymring.
– Mange av disse menneskene er ofre for tvungne forsvinninger. Det har ikke vært livstegn på månedsvis, og man håper løslatelsene kan gi innsikt i forholdene de har levd under, sier Amnesty-topp Erika Guevara Rosas.
Skal til Washington
Blant de første som ble løslatt var tidligere presidentkandidat Enrique Márquez og tidligere parlamentsmedlem Biagio Pilieri, som satt fengslet i det beryktede El Helicoide-anlegget i Caracas.
Menneskerettighetsgrupper mener imidlertid at mange profilerte aktivister fortsatt sitter fengslet, eller er forsvunnet.
Opposisjonen har kalt løslatelsene «en uakseptabel hån» mot det venezuelanske folk.
Opposisjonslederen og fredsprisvinneren María Corina Machado skal etter planen møte USAs president Donald Trump torsdag, ifølge en høytstående tjenestemann i Det hvite hus.
Dette er første gang de møtes ansikt til ansikt.
I et intervju med Fox News i forrige uke sa Machado at hun og det venezuelanske folket ønsker å «dele» prisen med Trump etter at amerikanske styrker pågrepet Maduro og kona hans.
English (US)