2 days ago
16
Krigen foregår med full styrke i Ukraina. Tidligere utenriksminister i Litauen, Gabrielius Landsbergis, har liten tro på en fremtidig europeisk sikkerhetstyrke i Ukraina. Foto: VITALII NOSACH / EPALitauens tidligere utenriksminister mener at europeiske land kaster bort tiden med å planlegge en fremtidig sikkerhetsstyrke til Ukraina. Bare et lite antall land vurderer å delta.
Mandag 14. april kl. 11:46
Kortversjonen
- Litauens tidligere utenriksminister kritiserer Europa for å kaste bort tid på framtidige sikkerhetsstyrker til Ukraina.
- Kun seks av 30 land vurderer å sende tropper, ifølge Gabrielius Landsbergis.
- Frankrike er eneste land villig til å delta uten Russlands godkjennelse.
- Forsvarsminister Tore O. Sandvik sier at han forstår og deler utålmodigheten.
– Europa er tydeligvis ikke klar til å kjempe sammen med ukrainere, skriver Gabrielius Landsbergis i et innlegg på meldingstjenesten X fredag morgen.
– Europa er ikke klar til å avskrekke fremtidige russiske angrep. Ikke klar til å tilby reelle sikkerhetsgarantier. Kunngjøringer om «planer» bør ikke lure noen lenger. Så langt legger Europa den største delen av innsatsen i å kaste bort tid, fortsetter den tidligere utenriksministeren.
Foto: Frode Hansen / VG30 land i koalisjonen
Norge er et av om lag 30 land som har deltatt i en rekke møter i en gruppe som har fått navnet «Koalisjonen av de villige», og som ledes av Frankrike og Storbritannia. Landene møttes på nytt i Natos hovedkvarter i Brussel torsdag.
Les også: Landsbergis til VG i 2022: Alle naboland i fare så lenge Putin har makten
Ifølge Landsbergis har bare seks av landene sagt at de vil vurdere å sende tropper til å overvåke en eventuell fremtidig våpenhvile eller fredsavtale mellom Russland og Ukraina, som USAs president Donald Trump har startet samtaler om.
Bare Frankrike har – ifølge Landsbergis – uttrykt en tydelig vilje til å delta i et oppdrag uten Russlands godkjennelse.
Utålmodig
– Jeg forstår og deler utålmodigheten, skriver forsvarsminister Tore O. Sandvik i en SMS til VG.
– Samtidig opplever jeg toppmøtet om Ukrainas motstandskamp her i Brussel som en handlekraftig møteplass og et konkret uttrykk for at Ukrainas kamp også er Europas kamp, legger han til.
Foto: DANIEL MIHAILESCU / AFP / NTBGår ingen steder
«Hvis Europa virkelig var klart og villig, ville beslutningen om å hjelpe Ukraina allerede ha blitt tatt. Men det har det ikke. Og kanskje er det sannheten vi må innse, at vi er ikke klare til å være villige, og heller ikke gjøre det. Koalisjonens diskusjoner om å sende tropper, og utstyr fortsetter å gå ingen steder, dermed vil også tropper og utstyr fortsette å gå ingen steder», skriver den litauiske politikeren.
Norge på innsiden
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har den siste måneden deltatt på flere av koalisjonens toppmøter, som har vært ledet av Frankrikes president Emmanuel Macron og Storbritannias statsminister Keir Starmer.
For en uke siden sa Støre til VG at Norge «på en eller annen måte» vil bidra inn til en våpenhvile i Ukraina.
– Men vi har ikke tatt beslutninger om styrker, presiserte han.
Venter på USA
Torsdag møttes koalisjonen av de villige på nytt, denne gang på forsvarsminister-nivå i Nato-hovedkvarteret i Brussel.
– Koalisjonens medlemmer må sikre at vi er fullt forberedt i det øyeblikket en fredsavtale er på plass, sa den britiske forsvarsministeren John Healey etter møtet, ifølge nyhetsbyrået AP.
USAs president Donald Trump har gjentatt at Europa selv må ta et større ansvar for egen sikkerhet.
De europeiske landene i koalisjonen vil at USA på en eller annen måte må bidra med logistikk og etterretning – og må være klare til å komme europeiske land til unnsetning dersom Russland skulle angripe Ukraina på nytt under en våpenhvile. Det har Trump hittil sagt blankt nei til.
– Vi prøver å holde USA ombord, sa Kaja Kallas, EUs utenrikssjef, etter møtet.
Etterlyser mer penger
– Hvis vi ikke kan kjempe sammen med våre allierte skulder ved skulder, og ikke kan tilby troverdige garantier for sikkerhet til de som forsvarer vårt kontinent, kan vi i det minste kaste penger på problemet? spør Gabrielius Landsbergis i innlegget.
Med nok finansiering kan kanskje ukrainerne forsvare oss alle, fram til vi endelig kommer opp med en handlingsplan, og ikke bare en plan for planlegging, fortsetter han.
Forsvarsminister Tore O. Sandvik møtte sin ukrainske kollega Rustem Umerov i Brussel fredag morgen. Foto: Marita I. Wangberg / ForsvarsdepartementetMå bidra mer
Tore O. Sandvik viser til at Stortinget høynet Ukraina-støtten med 50 milliarder kroner i forrige måned. Fredag var han på et møte i kontaktgruppen for Ukraina i Brussel. Der ble to nye norske donasjoner presentert.
– I dette øyeblikk, på slagmarken i Ukraina, er det allerede svært mye utstyr og støtte som kommer fra Europa. Støtten som holder Russland unna i dag er resultatet av vår tidligere planlegging.
Vi fortsetter å planlegge og koordiner støtten i dag, slik at Ukraina er best mulig rustet også i morgen.Men Europa må bidra mer, og det gjør også Norge, uttaler den norske forsvarsministeren.
English (US)