7 hours ago
2
TROMSØ/OSLO (TV 2): Det har blitt ropt varsku lenge. Nå varsler helseministeren ti grep for en bedre fødselsomsorg.
Publisert 26.06.2025 07:55
Saken oppsummert
- Fødselsomsorgen i Norge er i krise med overarbeidede jordmødre og uforsvarlige forhold, mener flere.
- Helseministeren lanserer nå en ti-punkts plan for å forbedre svangerskaps-, føde- og barseltilbudet.
- Planen skal sikre utdanning av flere jordmødre, bedre arbeidsforhold og økt bemanning.
- Jordmordforbundet er bekymret for om tiltakene kommer for sent og uten tilstrekkelig finansiering.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister.
Fødselsomsorgen i Norge er i en krise.
Tillitsvalgte kaller situasjonen uforsvarlig, jordmødre sier at de er så presset på jobb at de er redde for å gjøre feil og nybakte foreldre har selv måttet tømme søppel på fødeavdelingen.
De ansatte har forsøkt å varsle lenge, men opplever ikke å bli hørt.
Nå vil helseministeren ta advarslene på alvor.
– Vi har fremragende helsepersonell i Norge, men de må også ha tid og rom til å kunne gjøre en god jobb, sier Jan Christian Vestre (Ap) til TV 2.
Derfor kommer helseministeren nå med en plan på ti punkter som skal bedre den norske fødselsomsorgen.
– Full alarm
Nylig kartla TV 2 situasjonen ved fødeavdelingene på landets ti største sykehus.
Fasiten er over 4000 timer overtid og 880 brudd på arbeidsmiljøloven på bare én måned.
– Det er virkelig kode rød og full alarm, sa leder Hanne Charlotte Schjelderup i Jordmorforbundet NSF.
Før årets travleste måneder var det også over 1000 hull i vaktplanene.
– Dette skjer jo på din vakt som helseminister. Hva tenker du om det?
– Det er en utfordrende situasjon, og det skyldes først og fremst mangelen på fagfolk. Det er grunnen til at vi nå legger frem en plan for å styrke alle deler av svangerskaps-, føde- og barseltilbudet vårt, sier Vestre til TV 2.
– Må ta på alvor
Flere av tiltakene i planen skal bedre arbeidsforholdene til jordmødrene og rekruttere flere til yrket, ifølge Vestre.
– Vi må utdanne flere jordmødre, øke grunnbemanningen, få til bedre ansvars- og oppgavedeling og legge til rette for mer fleksible turnus- og arbeidstidsordninger, sier han.
I tillegg ønsker han å lytte til fødende kvinner som etterspør mer sammenheng i tjenesten, mer omsorg og mindre følelse av samlebånd.
– Det er viktig å understreke at det er trygt å føde på norske sykehus, men det er også en del som opplever fysiske og psykiske utfordringer etter fødsel. Det mener jeg vi må ta på alvor.
Helseministeren vil blant annet gi kvinner som ammer bedre veiledning, sikre følgetjeneste for gravide med lang reisevei og legge til rette for flere tilbud med tettere oppfølging av jordmor.
Se fullstendig oversikt over tiltakene i faktaboksen under.
Slik vil Vestre bedre fødselsomsorgen:
- 1. Øke bruken av Caseload midwifery og vurdere forløpsfinansiering
Kvinner etterspør mer sammenheng i tjenesten, mer omsorg og mindre samlebånd. Derfor må vi initiere flere forsøk mellom sykehus og kommuner, for å prøve modeller og løsninger som «Min jordmor» flere steder enn i Drammen. Vestre har allerede begynt å snakke med Oslo kommune. Det er kommet anbefalinger om hvordan man kan få forløpsfinansiering, men det fordrer større strukturelle endringer. Vestre mener forløpsfinansiering må være en del av utredningen i forbindelse med helsereformsarbeidet regjeringen har varslet.
- 2. Styrke ammeveiledningen
Å komme i gang med ammingen er vanskelig for mange. Her bør støtten og veiledningen blir bedre. Vi vil gi oppdrag til Helsedirektoratet om å vurdere veiledningstjeneste med spesialkompetanse på amming som helsepersonell i sykehus og kommunehelsetjenesten og de frivillige i Ammehjelpen kan henvende seg til. Vi vil også vurdere en styrking av Ammehjelpen til neste års budsjett. Til sist vil vi gi en føring om at ved revidering av jordmor og helsesykepleierutdanningen og andre relevante utdanninger så legges det inn at ammeveiledning skal inngå.
- 3. Rett til å ha med partner under fødsel
Under pandemien opplevde flere par at partner ikke fikk delta under fødsel. Det er ikke tillat å vise partner bort med mindre det er medisinske grunner til det, men regelverket har vært uklart. Vi legger derfor nå et lovforslag ut på høring som tydeliggjør retten til å med partner under fødsel.
- 4. Brukerundersøkelse
Brukerorganisasjonene har kommet med kritikk av Helsedirektoratets undersøkelse av svangerskaps-, føde- og barselomsorgen. Noe er blitt imøtekommet, blant annet at vi nå inkluderer også de som føder om sommeren. Men ved neste gjennomføring vil Helseministeren be Helsedirektoratet vurdere alle grupper fødende, og også spørre partnere og involvere brukerorganisasjonene før neste skjema sendes ut.
- 5. Bedre oppgavedeling i svangerskaps-, føde- og barselomsorgen og fjerne tidstyver
Personellmangel er den største utfordringen i vår felles helsetjeneste. Vi må bruke barnepleiere og andre yrkesgrupper i større grad fremover. Helseministeren vil gi et spisset oppdrag om å fremme hensiktsmessig oppgavedeling mellom personell i svangerskaps-, føde- og barselomsorgen og varsler en gjennomgang av forløp for å fjerne tidstyver for personell. Konkret vil han be om at det utarbeides regionsvise planer for å rekruttere og beholde jordmødre.
- 6. Mer individuell turnus, heltid og kompetanseutvikling for alle yrkesgrupper i Svangerskap, føde og barsel.
Jordmødre og andre yrkesgrupper har varslet et behov for mer individuell turnus, særlig som et tiltak for å beholde erfarne ansatte, og mer heltid og kompetanseutvikling. Helseministeren vil gi sykehusene et oppdrag om å lage regionvise planer for å rekruttere og beholde fagfolk til fødetilbudet. Dette må ses i sammenheng med hus/hytte-stillinger og løsninger og modeller som Caseload midwifery.
- 7. For dårlige anbefalinger om behandling av ruptur og rifter etter fødsel, særlig rifter grad 1 og 2
Et konkret innspill på møtet var at anbefalingene knyttet til behandling av underlivsskader etter fødsel ikke var gode nok. I forbindelse med revidering av Helsedirektoratets retningslinje om barselomsorg bør det derfor gjøres en faglig oppdatering av rådene, og vi vil følge opp dette.
- 8. Ta i bruk «Kjenn liv» fra LUB
Uventet barnedød er en tragedie for hele familien og vi må benytte alle kunnskapsbaserte tiltak som kan forebygge det. Vi ber Helsedirektoratet vurdere behov for forsterket omtale av forebygging av uventet barnedød i nasjonal retningslinje for svangerskapsomsorgen.
- 9. Mer tverrfaglig oppfølging på helsestasjon
Vi bør rekruttere bredere til helsestasjon og blant annet få flere fysioterapeuter for å forebygge bekkenplager etter fødsel, men også yrkesgrupper med kompetanse på psykiske utfordringer for å avdekke fødselsdepresjon og bistå med henvisning til god hjelp. Vi vil be Helsedirektoratet vurdere hvordan dette kan tydeliggjøres i retningslinjene.
- 10. Bevare dagens fødetilbud og opprettholde mulighet for følgetjeneste
Regjeringen har forpliktet seg til å opprettholde dagens fødetilbud, såfremt det er faglig forsvarlig. Vi må også sørge for at de med lang reisevei har følgetjeneste som omfatter døgnkontinuerlig vaktberedskap av jordmor eller lege og følge til fødeinstitusjon.
– Det må penger på bordet
Schjelderup i Jordmorforbundet NSF sier hun er positiv til flere av tiltakene, men er samtidig urolig.
– Vi er veldig glade for å bli lyttet til og mener at flere av punktene er viktige for å sikre en trygg og god fødselsomsorg. Samtidig er vi bekymret for at dette kommer for sent og uten tilstrekkelige virkemidler.
Forbundslederen har også vanskelig for å se at tiltakene kan realiseres når regjeringen ikke bevilger mer midler til fødselsomsorgen.
– Det er kollaps ute i tjenestene. Ansatte og fødende kvinner er fortvilte over å ikke ha blitt lyttet i så lang tid. Mange jordmødre har forlatt yrket og flere vurderer. Det må penger på bordet for å lykkes med en styrket jordmorbemanning, sier hun.
– Vil se effekt
På spørsmål om hvordan helseministeren skal lykkes med planen uten å bevilge mer penger, sier han:
– Vi bevilger rekordmye penger til norske sykehus. Vi må 15 år tilbake for å finne en like høy satsing på helsetjenesten som det vi nå gjennomfører, sier Vestre.
Spesialisthelsetjenesten, som drifter sykehusene, har fått 3,8 milliarder kroner mer siden 2022, ifølge en fersk rapport.
Selv om Vestre ikke øremerker nye midler, men han at det handler om å bruke pengene effektivt og prioritere de riktige tiltakene.
– Det er årsaken til at vi legger frem denne ti punkts-planen, og jeg forventer at vi vil se effekt av den allerede de neste månedene, sier han.
– Det haster
Schjelderup mener at tiltakene som skal beholde og rekruttere jordmødre er helt essensielle.
– Fødselsomsorgen er en akutt tjeneste som krever spesialisering for å redde liv. Det er jordmødre vi mangler, og de kan ikke erstattes av andre stillinger med lavere kompetanse.
– Det haster å øke grunnbemanningen, spesielt på de store fødeklinikkene.
Den oppfatningen deler Vestre.
– Det viktigste for kvaliteten i tjenestene er kompetanse, kompetanse, kompetanse. Nok folk på jobb, som er faglig flinke.
Samtidig fastholder han at det er viktig å få ned arbeidsbelastningen ved hjelp av bedre oppgavefordeling og barnepleiere som kan avlaste.
– Går for sakte
At helseministeren vil sikre at fødende med lang reisevei har følgetjeneste, mener Schjelderup også er svært viktig.
– Nå har vi færre fødeavdelinger enn flyplasser. Mange fødende har svært lang reisevei og da må vi i det minste kunne sikre en trygg følgetjeneste med jordmor.
For at helseministeren skal få til dette, må det komme en øremerket pott, som tilsvarer kostnaden av å rigge dette på plass, mener forbundslederen.
– Det er liten forskjell på å føde i en ørken i Sahara uten jordmorhjelp og i en veigrøft i nord uten jordmor. Det er like farlig for mor og barnet, sier hun.
Selv om grepene for å bedre fødselsomsorgen er et stort skritt i riktig retning, håper forbundslederen at dette bare er en begynnelse.
– Vi forventer tettere dialog og tettere samarbeid fremover for nå går det for sakte. Norge plikter å tilby langt mer enn overlevelse i fødsel for mor og barn.
English (US)