Krisepakke ble milliardsluk, ifølge rapport: – Gigantisk sløseri

Våren 2020 stoppet økonomien opp på grunn av koronapandemien, og oljeprisen stupte. Oljeindustrien advarte mot masseoppsigelser i leverandørselskapene.

Ledigheten i Norge var høy, og en av de viktigste bidragsyterne til norsk økonomi lå nede for telling etter et dramatisk oljeprisfall.

På det laveste var prisen på nordsjøolje 20 dollar fatet. Håndbrekket ble satt på i næringen. Equinor hadde minustall i regnskapene etter enorme nedskrivninger.

Oljenæringen ba om å få igjen på skatten raskere for investeringer som skulle gjøres, slik at hjulene lettere kunne holdes i gang. Men under forhandlingene i Stortinget ble skattepakken innrettet slik at næringen også fikk et skattelette.

Nøyaktig hvor høy prislappen ble for skattebetalerne, regner ikke lenger Finansdepartementet på. Men konsulentselskapet Vista Analyse har, på oppdrag fra Kirkens Nødhjelp, gjort en beregning:

– Det totale inntektstapet på grunn av oljeskattepakken er 68 milliarder kroner, heter det i rapporten.

Dette er et høyere anslag enn det som tidligere har vært presentert. Rapporten lanseres og debatteres på et seminar mandag morgen.

– I ettertid fremstår det som et gedigent sløseri med offentlige ressurser. Det er penger som kunne vært brukt på å gjøre opp Norges klimaforpliktelser, sier generalsekretær Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp (KN).

– I stedet bruker Norge nå penger fra bistandsbudsjettet for å betale sine egne forpliktelser etter klimaforandringene. Det er god norsk dobbeltmoral, for å si det veldig enkelt og folkelig, sier han.

Boom i 2022

En rekke prosjekter ble levert inn mot slutten av 2022, som var fristen for å få prosjekter inn under det gunstige skatteregimet.

Rapporten konkluderer med at oljeskattepakken var en subsidie. At den ikke ble rapportert inn som det, kan ha påvirket Stortingets beslutninger, heter det.

Det kommer også fram at fossile investeringer som ellers ville vært ulønnsomme, kan ha blitt gjort lønnsomme av pakken.

Men det nevnes ingen konkrete eksempler på at ulønnsomme investeringer faktisk har blitt gjennomført som en følge av de midlertidige skatteendringene.

Rapporten fra Kirkens Nødhjelp fremholder også at det ikke er for sent delvis å reversere pakken, for å unngå at den koster skattebetalerne enda mer.

Den norske oljeindustrien bringer inn store skattebeløp til staten hver eneste dag. Men de 68 milliarder kronene det er snakk om i den ferske KN-rapporten, er penger selskapene har fått i skattekutt for å gjøre nye investeringer under et spesielt gunstig skatteregime.

Investeringene som faller inn under oljeskattepakken øker produksjonen, og dermed øker også skatteinngangen.

68 milliarder kroner tilsvarer nesten tre ganger så mye som Norge bruker på politi i 2024.

Juni 2022 er sist regjeringen tok fram kalkulatoren. Da kom de fram til et bortfall av skatteinntekter i spennet 11 til 58 milliarder kroner.

– Enorme subsidier

SV har hele veien vært mot krisepakken til oljenæringen.

– Det er enorme fossilsubsidier som vi nå i Norge bruker på å stimulere olje- og gassindustrien, sier finanspolitisk talsperson Kari Elisabeth Kaski.

Hun viser til at det var Ap, Sp, Frp og Høyre som drev fram pakken i Stortinget. Det opprinnelige forslaget fra Finansdepartementet var nøytralt for staten, men dette endret i stortingsbehandlingen.

– SV sikrer regjeringen flertall for budsjettene. Hvilket ansvar har SV for dette?

– Vårt press har bidratt til at pakken har blitt noe mindre gunstig gjennom de siste forhandlingene. Men vi har jo ikke fått avskaffet subsidiene til oljeindustrien, dessverre, sier Kaski.

– For raus

I etterpåklokskapens lys har en rekke politikere, både fra høyre- og venstresiden, erkjent at pakken ble for gunstig.

Høyre-leder Erna Solberg, som var statsminister i 2020, erkjente overfor NRK for snart to år siden at man stimulerte for hardt.

Også klima- og miljøminister Andreas Bjelland-Eriksen (Ap) tar nå et selvkritisk blikk i bakspeilet.

Men han forstår at pakken ble banket gjennom i Stortinget på forsommeren for fire år siden, ut fra, men at man må være forsiktig med denne typen pakker fremover.

– Jeg tror vi må forstå skattepakken ut ifra den tiden der den ble gjennomført. Det var en tid hvor det var veldig usikre tider for næringen, hvor det var viktig å holde i gang aktiviteten og sørge for aktivitet i leverandørindustrien, sier han til NRK.

Norge kritisk viktig for Europas energiforsyning

Oljeprisen var nede på 20 dollar fatet da pandemien traff som hardest, men tok seg raskt opp igjen.

– Jeg vil legge vekt på at denne pakken bidro til at man kom videre med veldig viktige prosjekter i en viktig tid for Europa. Norge bidrar inn i det europeiske energisystemet på en helt kritisk måte.

– Kirkens Nødhjelp kaller dette et gigantisk sløseri?

– Det er ikke sløseri å sikre at vi har aktivitet, at vi unngår permitteringer. Men det er ingen tvil om at man, som jeg har understrekt før, bør være veldig forsiktig med å gjøre midlertidige endringer i rammebetingelser for en næring.

Bjelland-Eriksen vil heller ikke være med på at Norge opptrer dobbeltmoralsk.

– Norge er tydelige på vårt arbeid mot fossile subsidier. Det har vi bredt front med mange land på internasjonalt.

– Er det gitt at staten har tapt skatteinntekter totalt sett som følge av oljeskattepakken?

– Nei, det er i og for seg ikke gitt. Det er klart at hvis disse investeringene hadde blitt satt på vent og stoppet opp i en periode hvor norsk olje og gass spiller en helt kritisk rolle, kunne det blitt krevende for Norge, men også for Europa.

Etter Russlands angrepskrig mot Ukraina mistet Europa i praksis store deler av sin energiforsyning fra Russland, som var kontinentets største leverandør. Norges betydning som leverandør av kritisk viktig energi, har økt.