Krisemøter i Brussel etter Trumps Grønland-trusler

4 days ago 3



– Vi har ingen interesse av å starte en konflikt, men vi vil stå på vårt, sier EUs utenrikssjef Kaja Kallas ifølfe Reuters.

Hun har i ettermiddag vært i møter med Danmark og Grønland i Natos hovedkvarter i Brussel.

Etter møtet møter Danmarks forsvarsminister Troels Lund Poulsen og Grønlands utenriksminister Vivian Motzfeldt pressen.

– Det har vært et langt møte, hvor vi igjen har understreket viktigheten av at vi gjør mer i forhold til Arktis. Vi viser en større tilstedeværelse, sier Danmarks forsvarsminister.

EUs utenrikssjef Kaja Kallas (til venstre), Danmarks forsvarsminister Troels Lund Poulsen (nummer to fra høyre.) og Grønlands utenriksminister Vivian Motzfeldt (til høyre) under møte i EUs hovedkvarter i Brussel 19. januar 2026.

EUs utenrikssjef Kaja Kallas (til venstre), Danmarks forsvarsminister Troels Lund Poulsen (nummer to fra høyre.) og Grønlands utenriksminister Vivian Motzfeldt (til høyre) under møte i EUs hovedkvarter i Brussel 19. januar 2026.

Foto: JOHN THYS / AFP / NTB

Sender flere soldater til Grønland

Flere Nato-land sendte nylig soldater til Grønland. Mandag opplyser det danske forsvaret at de sender flere soldater til øyen, skriver dansk TV 2.

100 soldater skal allerede være sendt til Nuuk, Grønlands hovedstad.

Les alt om situasjonen rundt Grønland her.

Kart over Arktis og to fly som flyr fra Danmark.

Bildet skal vise to danske militærfly av typen Hercules med kurs mot Grønland.

Foto: Skjermdump / Globe Adsbexchange

Det nye bidraget skal være «substansielt». Dansk TV 2 omtaler styrkene som kampsoldater.

Expressen melder at Sverige sender flere jagerfly av typen Jas 39 Gripen til Island for å delta i Natos beredskap i Arktis.

En gruppe personer i militære uniformer laster ut fra et dansk militærfly med teksten "Royal Danish Air Force". To soldater er i ferd med å gå ned fra flyet, mens flere andre står på bakken. En hvit varebil er parkert i nærheten av flyet. Omgivelsene ser ut til å være en flyplass med mørke forhold.

PÅ PLASS: Danmark sendte forrige uke soldater til Grønland. Nå kommer det enda flere.

Faksimile: Reuters

Veldig, veldig vondt

Danskenes forsvarsminister legger ikke skjul på at de står overfor en stor utfordring med USAs trusler.

– Hvis amerikanerne trekker seg fra Nato i morgen vil vi ha en kjempestor utfordring med å klare oss selv. Det er klart at noen av de utsagnene som kommer fra den amerikanske presidenten gjør veldig, veldig vondt.

Den dansk-grønlandske delegasjonen diskuterte også den økte tilstedeværelsen på Grønland med Natos generalsekretær, Mark Rutte, skriver DR.

Danmarks forsvarsminister ønsker ikke å å gå i detalj på hva som diskuteres. Men han sier:

– Jeg opplever en generalsekretær som er svært bevisst på den vanskelige situasjonen riksfellesskapet står i, men for den saks skyld også utfordringene som er i forhold til Nato.

Norges forsvarsminister i Nato-møte

Forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) har avlyst arrangement i Oslo for å delta på et møte med Nato i Brussel.

Der skal han møte forsvarsministrene fra de nordiske landene, opplyser regjeringen.

  • en mann som smiler til kameraet

    Eirik Løkke

    • Rådgiver i tanketanken Civita

Eirik Løkke, rådgiver i tenketanken Civita, er ikke i tvil om hva som diskuteres bak lukkede dører i Brussel.

– De kommer til å snakke om krisen mellom Europa og Nato. Det vi står ovenfor nå er den største krisen i Natos historie, sier Løkke.

Symbolsk handling

Han forklarer at flere danske soldater på Grønland i hovedsak er en symbolsk handling, og at troppene hverken er særlig avskrekkende eller vil kunne stoppe et amerikansk angrep.

– Dette gjøres for å imøtekomme de bekymringene Trump har uttalt om at Danmark ikke tar forsvaret av Grønland på alvor, sier Løkke.

Det samme gjelder Sveriges jagerfly, som Løkke i stor grad også tror er symbolsk, noe som viser USA at man tar forsvaret av Arktis på alvor.

Dette må du vite om situasjonen på Grønland

  • Hvorfor snakker alle om Grønland nå?

    Amerikanske myndigheter har flere ganger det siste året sagt at USA burde kontrollere Grønland for å ivareta egen sikkerhet.

    Trump har sagt at han ikke utelukker å bruke militær makt for å ta kontroll over øya.

    Grønland er verdens største øy og ligger strategisk plassert i Arktis. Øyen er viktig både på grunn av forekomster av mineraler og for kontroll av arktiske havområder.

    Øya er en del av Kongeriket Danmark, men har selvstyre på de fleste områder.

    Amerikanske myndigheter sier at hvis ikke USA tar kontroll over øyen, så vil Kina og Russland gjøre det. Det motstrides av flere eksperter.

  • Hvordan svarer Grønland og Danmark?

    Både politikere og vanlige folk på Grønland avviser blankt å bli del av USA.

    – Hvis vi må velge mellom USA og Danmark her og nå, så velger vi Danmark.

    Det sa Grønlands statsminister Jens-Frederik Nielsen på en pressekonferanse med Danmarks statsminister Mette Frederiksen 13. januar.

    Grønlands statsminister kaller situasjonen for en geopolitisk krise. Danmarks statsminister Mette Fredriksen kaller situasjonen for uakseptabel.

    – Grønland er ikke til salgs, sa hun.

    Undersøkelser på Grønland viser også stor motstand mot at landet skal bli en del av USA.

    Grønlendere NRK har snakket med understreker det samme.

    – Grønlands fremtid skal avgjøres alene av grønlenderne. Ikke av Trump. Ikke av USA, sa den grønlandske aktivisten Orla Joelsen til NRK.

  • Hva skjer videre?

    Det skjer hektisk møtevirksomhet mellom danske, grønlandske og europeiske myndigheter som følge av kommentarene fra USA.

    En rekke europeiske ledere viser klar støtte til Danmark og Grønland. Statsminister Jonas Gahr Støre har gjort det klart at Norge stiller seg fullt og helt bak Danmark.

    Politiske ledere fra Grønland og Danmark møtte USAs utenriksminister Marco Rubio og visepresident J.D. Vance 14. januar.

    Der ble de enige om å fortsette diskusjonene landene imellom i en «arbeidsgruppe». Donald Trump har i etterkant av møtet gjentatt ønsket om å kontrollere Grønland.

    Det danske forsvaret har sendt ekstra militære styrker til øya som følge av kommunikasjonen som kommer fra USA, ifølge Danmarks Radio (DR).

    Denne styrken skal bli støttet av ytterligere styrker fra allierte, europeiske land, ifølge DR. Ifølge Forsvarsdepartementet har Norge sendt to oberstløytnanter til Grønland, som del av dette.

– Vil man kunne se flere soldater på Grønland?

– Det skal man ikke se bort fra. Det er jo det som er ønskelig fra USA sin side.

Trump har sagt at dersom ikke USA får øya, så kan den havne i Russland eller Kinas hender.

Han har også hevdet, uten å legge frem bevis, at øya er omringet av russiske og kinesiske skip. Dette har blitt sterkt tilbakevist av blant annet Danmark og Norge.

Ikke problemfritt

Karsten Friis, forsker ved NUPI, sier flere danske soldater på Grønland må tolkes som et signal om at å ta Grønland ikke vil være problemfritt.

  • Mann med grått hår og rutete skjorte.

    Karsten Friis

– Det viser USA at hvis de prøver seg på noe vil det ha høyere risiko. Det er ingen som tror det vil bli skyting, men helt sikker er man ikke. Om USA kommer for å ta Grønland, må de ta danske soldater til fange. Da vil det oppstå en krevende politisk situasjon, sier Friis.

Hør mer fra utenriksredaksjonen her:

Publisert 19.01.2026, kl. 13.12 Oppdatert 19.01.2026, kl. 18.00

Read Entire Article