– Det kan være påføring av infeksjoner, kvelning eller forgiftning. Det er vanskelig å se for seg at foreldre faktisk kan påføre barna sine den type vold.
Det sier spesialrådgiver hos Kripos, Liridona Gashi.
For første gang har Kripos analysert straffesaker som gjelder Münchausen by proxy.
I dag brukes mest betegnelsen medisinsk barnemishandling, MCA.
Vanskelig å avdekke
I rapporten «Alvorlig vold mot små barn» som legges frem i dag, har Kripos gått gjennom 17 straffesaker der det var mistanke om medisinsk mishandling.
– Dette er vanskelig å avdekke, og vi mener det er mørketall, sier Gashi.
Sakene er hovedsakelig fra årene 2019–2024.
De fleste av sakene Kripos har analysert ble henlagt, eller så ble mødrene frifunnet i retten.
Spesialrådgiver hos Kripos, Liridona Gashi.
Foto: Kripos / NRK– Grensen mellom vanlig sykdomsangst og medisinsk mishandling er ikke alltid like tydelig. Det er vanskelig å kunne bevise hva som er faktisk aktiv påføring med intensjon om å skade barnet sitt, sier Gashi.
Kripos setter nå ekstra fokus på denne spesielle typen mishandling, slik at samfunnet og særlig de som jobber med små barn skal få mer kunnskap.
Les mer om funnene i rapporten her:
Hva er medisinsk barnemishandling?
Medisinsk barnemishandling, også kalt Münchhausen by proxy, innebærer at omsorgspersoner påfører noen de har omsorg for symptomer eller skade for å få oppmerksomhet. Som regel er det en mor som gjør dette mot egne barn.
Fenomenet omtales også som fabrikkert eller påført sykdom.
I de mest alvorlige tilfellene blir barna direkte påført sykdom eller skade, for eksempel kvelning eller forgiftning.
Kilde: Helsebiblioteket
Har sett på 17 saker
For første gang har Kripos omtalt medisinsk barnemishandling i sin rapport om alvorlig vold mot barn. Den forrige rapporten kom i 2019.
Dette er hovedfunnene i de 17 sakene som er gjennomgått:
- Med unntak av én sak var det barnets mor som var mistenkt i sakene Kripos har undersøkt.
- Mange av dem hadde, eller påstod å ha, en helsefaglig bakgrunn.
- Barna var mellom 3 og 5 år gamle da saken ble registrert hos politiet
- Barna ble utredet for et bredt og komplekst spekter av symptomer, som hjertestans, sepsis, pustestopp, underernæring og mistenkte krampeanfall.
Kilde: Kripos
Hva har skjedd med barna?
- Fire av barna ble utsatt for kvelning. I en konkret sak ble en mor dømt for å ha sperret luftveiene til to av sine barn. Det ene barnet døde.
- Flere av mødrene hadde mistet barn tidligere. I en eldre sak hadde tre av barnets søsken dødd i antatt krybbedød.
- Flere av barna ble utsatt for forgiftning
- I to av straffesakene var det mistanke om at mødrene bevisst unnlot å gi barna sine mat.
Kilde: Kripos
Hvorfor gjør kvinnene det?
- Flere av dem har et sterkt, og ofte sykelig behov for anerkjennelse og sympati fra andre, særlig helsevesenet.
- Har ofte egne psykiske lidelser, særlig angst, PTSD, depresjon og personlighetsforstyrrelser.
- For flere av mødrene var økonomi et gjennomgående motiv. I noen av sakene var det klare til til trygde- og forsikringssvindel.
- Noen hadde tidligere påført seg selv sykdom for å få oppmerksomhet før denne atferden ble rettet mot barnet. Dette kalles Munchausen syndrom.
Kilde: Kripos
Hvorfor er det vanskelig å oppdage?
- Mødrene oppsøker stadig nye leger slik at ansvaret fragmenteres, og den enkelte lege har ikke tilgang til hele pasientjournalen
- Små barn mangler språk for å fortelle om egne symptomer
- Det er vanskelig for helsepersonell å skille mellom ekte, overdrevet helseangst og barnemishandling.
- Mødrene kan manipulere og sette helsepersonell opp mot hverandre.
Kilde: Kripos
– Tillitvekkende og omsorgsfulle
I Kripos sitt utvalg fant de barn som hadde blitt utredet for svært alvorlige tilstander, og der det var mistanke om påføring av forelderen.
Det gjelder både hjertestans, blodforgiftning, kvelning og alvorlig underernæring.
Rapporten viser også at flere av barna i sakene hadde søsken som var døde.
I en eldre sak hadde tre av barnets søsken dødd i det som ble antatt å være krybbedød.
– Selv om det er et ganske lite utbredt fenomen, er det en alvorlig form for vold. Dødeligheten er relativt høy, og mange av barna får langtidskonsekvenser, sier Gashi.
Og det er vanskelig for helsevesenet å se sammenhengene.
– I sakene har barna ofte vært mange ganger hos ulike spesialister både i det offentlige, det private, noen ble også tatt med til utlandet. Det hele blir veldig uoversiktlig.
Flere av mødrene oppga at de selv hadde helsefaglig bakgrunn.
– De kan fremstå som veldig kompetente, sier Gashi.
Mødrene manipulerte helseansatte, ifølge rapporten:
«Selv om mødre i noen saker fremstod som tillitvekkende og omsorgsfulle, er det også tegn til det motsatte i flere av sakene. I noen saker ble foreldrene beskrevet som autoritære, grenseløse, litt for nære og til å oppføre seg mot helsepersonell som om de var kollegaer istedenfor pårørende.»
Personlighetsforstyrrelser
Alle mødrene i straffesaksutvalget fortalte om ulike psykiske helseutfordringer, sier Gashi.
– Flere av dem har blitt vurdert til å ha personlighetsforstyrrelsen borderline. Ellers så vi at særlig angst, PTSD og depresjon gikk igjen.
Ifølge rapporten hadde flere av mødrene tidligere påført seg selv sykdom og skade, såkalt Münchausen syndrom.
Etter at de fikk barn, ble skadingen overført på dem.
De fleste av kvinnene var sammen med barnefar, som ikke hadde noen mistanke om mishandlingen.
«I tre saker var det likevel far som mistenkte at mor hadde münchausen by proxy. I alle disse tre sakene var foreldrene separert eller skilt.»
Krever tiltak
Stine Sofies Stiftelse mener det er for lite kunnskap blant helsepersonell om denne typen mishandling.
– Vi er jo lært opp til å tro på foreldrene, og tro på det de beskriver og tro på de symptomene som de viser til, sier Else Sønderland i stiftelsen.
Else Sønderland sier helsestasjonene er opplært til å tro på foreldrene, og det kan være vanskelig å varsle.
Foto: Stine Sofies Stiftelse / PrivatHun har mer enn 20 års erfaring fra helsestasjon, og jobber i dag som rådgiver mot helsestasjonene og småbarnsforeldre.
Sønderland mener ett konkret tiltak kunne vært til stor hjelp for å avdekke denne typen vold.
At epikriser også ble sendt helsestasjonene, slik det blir gjort til fastlegene.
– For da er det lettere for helsesykepleier som tar imot familien å se hva har de hatt av helsekontakter. I dag har de jo der en egen journal på barnet, som sånn sett bare er på helsestasjonen.
Hun tror også det er mørketall når det gjelder denne typen vold, og at helsesykepleierne kan vegre seg for å varsle når de har en mistanke.
– De må tørre å stole mer på egen magefølelse eller egne vurderinger. Og tenke at hvis et barn har skader som vanskelig lar seg forklare, så må man kontakte politiet.
Publisert 23.04.2026, kl. 07.07 Oppdatert 23.04.2026, kl. 07.43







.jpg)







English (US)