Kriminaliteten en fare for Oslo - og Norge

1 hour ago 1

Denne uken kom Oslo politidistrikt med sin lokale trusselvurdering for Oslo, Asker og Bærum. Politimester Ida Melbo Øystese advarte tirsdag i VG om at det ikke er sikkert at politiet kommer dersom bilen din blir stjålet.

Det er sterkt. Det bryter med det de fleste av oss forventer av et velfungerende politi. Tross alt er det meningen at de skal beskytte oss. Hindre kriminalitet. Og ta forbrytere. Også de som stjeler bilen vår. Eller bryter seg inn i huset vårt.

Det haster

Men disse tradisjonelle politioppgavene må ofte vike nå. For den kriminaliteten vi står overfor, er så grov, sammensatt og grenseoverskridende at den tar mye av ressursene politiet rår over.

Og det haster. For det som ikke stanses nå, kan vokse seg enda større. Enda farligere.

Norge befinner seg på et vippepunkt. Ser vi til Sverige, ser vi hvor galt det kan gå. Der våknet de for sent, både politiet, politikerne og mediene. Nå betaler de en høy pris.

I intervjuet med VG viser Øystese til Stockholms politimester og hans refleksjoner: Han angrer på at de ikke tidligere fortalte innbyggerne hvordan det sto til. Og han peker på hvordan de brått manglet nok politifolk i møte med den organiserte kriminaliteten som økte så raskt i Sverige.

Det er denne erfaringen Øystese nå bruker. Derfor slår politimesteren alarm. Oslos innbyggere må vite hva som skjer med byen vår. Og med landet vårt.

Må være meningsfylt

Trusselbildet gjør også at kampen om gode politifolk blir hardere. Store selskaper og andre med mye penger trenger også å sikre seg. Både fysisk og digitalt. De kan ofte betale høyere lønn, og tilby bedre arbeidsbetingelser.

Derfor er det viktig at politiet har mulighet til å tiltrekke seg gode folk. At politifolk opplever at de har ressursene som trengs for å gjøre jobben skikkelig. At jobben handler om mer enn å henlegge saker, eller å legge nye saker i den store bunken, som vokser og vokser. At det er meningsfullt, det de driver med.

Så langt har norsk politi greid å avverge mye, blant annet flere planlagte drap og grove voldshendelser. Men det er vanskeligere enn før.

Nå er vold til salgs. Det er en forretningsmodell, med et skille mellom de som ønsker å få utført volden, og de som utfører den. Bestillingene skjer digitalt - kanskje vet ikke de som gjør jobben engang hvorfor, eller for hvem.

Misbruk av tillit

Norge er et rikt land. Både staten og borgerne har mye, både i rene penger og andre verdier. Det betyr også at vi har mye som kan tas fra oss. Norge blir et attraktivt marked for kriminelle.

Vi skryter ofte av den norske tilliten. Men den har også en annen side. For hva skjer med oss, og med samfunnet vårt, hvis vi opplever at tilliten ikke blir møtt? At den blir misbrukt på det groveste?

I Sverige foregår det omfattende svindel med velferdsstatens mange ordninger. Gjerne i regi av klaner eller nettverk, ofte med utspring i ulike innvandrermiljøer. Dette er nå en mer “lønnsom” form for kriminalitet enn narkotikavirksomhet.

Norge er ikke forskånet for denne typen misbruk av ulike velferdsordninger, eller svindel med offentlige registre og regelverk.

Moms og Bank-ID

Avisen Dagens Næringsliv har for eksempel avdekket at Skatteetaten ligger håpløst bakpå når det gjelder å avsløre svindel med moms. Det skjer på tross av at slike kontroller bringer mye mer penger inn til statskassen enn det koster å avsløre denne type svindel.

Antall kontroller er kraftig redusert gjennom mange år. Det er alvorlig. Skatteetaten selv hevder det har blitt bedre i løpet av det siste året. Vi må håpe det er riktig.

Det foregår også omfattende svindel med dagens Bank-ID. Ordningen med digitalt utstedt identitetsbrikke fra bankene åpner for at andre kan misbruke sårbare personer, eller på andre måter ta kontroll over menneskers identitet i det digitale rommet.

Alt dette kan gjøres av mennesker som sitter langt unna både Oslo og Norge. Det er grenseoverskridende kriminalitet, som rammer oss her hjemme. Verden har kommet til oss, i en form for globalisering som undergraver samfunnet vårt.

Uten ansikt og stemme

De kriminelle har tilgang til informasjon om oss, og tilgang direkte til oss. Gjennom sosiale medier, på nett, og på telefon. Der svindlere før som regel måtte møte oss ansikt til ansikt, er de nå ofte et tastetrykk unna. Ansiktsløse, stemmeløse.

Til og med uten et ekte menneske bak. Kanskje bare gjennom en digitalt styrt avsender. Som kan treffe tusenvis av mennesker på samme måte. Der noen av dem de treffer, kan tro at de er den eneste, den utvalgte.

Alt dette gjør at vi må ta noen grunnleggende diskusjoner. De diskusjonene er mye vanskeligere enn før. Fordi truslene er mer alvorlige, farligere, og mer uoversiktlige. Og fordi mulighetene for fiendene våre er mye større.

Informasjonsdeling på tvers av ulike offentlige etater og institusjoner må være en del av samtalen. Den må handle om dataovervåking. Om personvern opp mot sikkerhet.

På deres vakt

Personvernet har stått sterkt i Norge. Det er bra. Men spørsmålet er om vi nå må tenke nytt. Eller om det er enda viktigere å holde igjen, i frykt for et fremtidig overvåkingssamfunn.

Politiet har lenge forsøkt å varsle om situasjonen vi står oppe i. Oslos politimester er forbilledlig klar. Det er betryggende, i alt det utrygge. For åpenhet bygger tillit.

Nå er det opp til politikerne å ta det videre. Dette skjer på deres vakt. De må ta ansvar.

Er det riktig av politiet å varsle så direkte om situasjonen vi står oppe i?

aJa, selvsagtbNei, det bidrar bare til å skremme osscUsikker / vet ikkedJeg tror ikke situasjonen er så alvorlig

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article