Krigsprofessor: Derfor klarer ikke Putin å ta tilbake Kursk

14 hours ago 8

Ukraina-krigen:

– Et ydmykende og sårbart punkt som svekker Putins image som Russlands beskytter og «lille far» eller tsar.

YDMYKET: Russlands president Vladimir Putin, her på sin årlige pressekonferanse før jul, er under press på egen jord etter at Ukraina invaderte Kursk. Det sier han lite om til egen befolkning, fordi det er en ydmykelse for ham, mener professor Tormod Heier. Foto: Alexander Zemlianichenko / AP / NTB

Publisert 24.12.2024 16:23

Den 6. august i år gikk Ukraina-krigen inn i en ny fase. For første gang siden andre verdenskrig ble Russland okkupert.

Da rykket nemlig ukrainske soldater inn i regionen Kursk. De overrumplet russerne og tok kontroll over et større landområde.

Nå – snart 150 dager senere – har Ukraina fortsatt et fotfeste på russisk jord.

Det til tross for at Vladimir Putin har sendt styrker for å frigjøre regionen. Det er også kommet meldinger om at det er dit nordkoreanske styrker er blitt sendt.

Tok 900 meter

Ifølge en oppdatering fra tankesmia Institute for the study of war (ISW) gjør russerne små fremsteg der.

For eksempel hevdet russiske militærbloggere at russerne rykket fram 900 meter i Kurliovka 21. og 22. desember.

Russerne tar i bruk både artilleri og droner i tillegg til motoriserte brigader i forsøket på å jage ukrainerne ut.

Men hvorfor klarer ikke Putin å ta tilbake det tross alt lille landområdet han har tapt?

– Inkompetanse

Det er det flere grunner til, sier professor Tormod Heier ved Stabsskolen.

– Dels skyldes det manglende militær kapasitet fordi de russiske bakkestyrkene som trengs, er bundet opp i Øst-Ukraina, sier Heier.

Hvis Putin hadde trukket store styrker ut av Øst-Ukraina, kunne han risikert en ukrainsk motoffensiv der.

– Dels skyldes det også at Russland ikke har flere fullmekaniserte, pansrede bataljonsstridsgrupper igjen. Vi snakker om profesjonelle landstyrker som er sømløst integrert med luft- og spesialstyrker.

Slike styrker ville kunne ha brutt seg gjennom forsvarsstillingene Ukraina har satt opp – og kunne ha gitt russerne initiativet, sier Heier.

– Til sist skyldes det også militærfaglig inkompetanse, sier forsvarsprofessoren.

Favoriserer Ukraina

Heier påpeker at russerne ikke har nødvendig ledelsesfilosofi eller nødvendige datasystemer for å sørge for at de forskjellige styrkene kan samhandle.

– Dermed tvinges de inn i et leie som favoriserer de ukrainske forsvarsstyrkene fordi russerne verken oppnår lokal kraftsamling, lokal styrkeoverlegenhet eller overraskelse, sier Heier.

Han mener det skal mye til for at Russland skal klare å ta kontroll over sine egne landområder igjen.

Angrepet på Kursk har gjort at sivilbefolkningen i Russland også kjenner på krigen.

For at Putin skal klare å gi dem ro og fred igjen, må han sende store styrker, mener Heier:

Fullmekaniserte panserstyrker som sammen med blant annet droner, helikoptre, jagerfly og ingeniør- og spesialstyrker som sammen lager kompakte kampenheter.

Ser ut som en suksess

– En slik integrert styrke vil kunne tvinge seg gjennom de ukrainske stillingene, ødelegge logistikk og forsyning, for så å omringe mindre enheter bit for bit.

– Men dette forutsetter militærfaglig kompetanse på taktisk nivå, og det ser det ikke ut til at russerne har så mye igjen av.

Etter rundt 140 dager med okkupasjon i Kursk, mener Heier det begynner å se ut som en ukrainsk suksess rent militærfaglig.

– Det kan godt være at Kursk vil bli en viktig forhandlingsbrikke når eventuelle fredsforhandlinger nærmer seg. Dette vet Russland, sier Heier.

– Ydmykende

Internt i Russland har okkupasjonen av Kursk blitt underkommunisert til folket.

– Det er fordi dette er et ydmykende og sårbart punkt som svekker Putins image som Russlands beskytter og «lille far» eller tsar.

Gavriil Grigorov / Sputnik, Kreml / AP / NTB

Men det er heller ikke en ubetinget suksess for Ukraina. De har måttet prioritere styrker til Kursk. Et håp kan ha vært at det skulle utløse panikk i Moskva og ordre om å trekke store styrker ut av Øst-Ukraina.

– Jeg tror den ukrainske generalstaben i Kyiv hadde håpet på flere styrkeoverføringer fra Donbas til Kursk, slik at presset på de slitne soldatene i Øst-Ukraina kunne lettet litt.

– Men det skjedde ikke, konstaterer Heier.

Store tap

I stedet er det Russland som har hatt initiativet i Øst-Ukraina og vunnet terreng der.

– Ukrainerne har tapt kanskje fem ganger så mye territorium i år enn de gjorde i fjor, påpeker Heier.

Rundt 2000 av de totalt 3000 kvadratkilometerne i Ukraina som Russland har okkupert i år, har de tatt i høst.

– Men tross alt: Dette er bare usle fem promille av Ukraina. Til en personellmessig kostnad på cirka 125.000 drepte og skadede russiske soldater denne høsten.