Krigsforsker om verden akkurat nå: – Det er et skifte

– Vi klarer ikke å løse konfliktene slik vi gjorde før, sier forsker.

Krigen i Ukraina har rast i mer enn tre år. I 2024 pågikk det elleve kriger på verdensbasis. Foto: LIBKOS / AP

Det er mer krig og konflikt enn på lenge. Krigen i Ukraina har rast siden 24. februar 2022. Israel er i krig med Hamas og i konflikt med Libanon.

I vår eskalerte den langvarige konflikten mellom India og Pakistan. I juni angrep Israel Iran, som svarte ved å sende missiler mot Israel. Så involverte USA seg ved å angripe flere iranske atomanlegg.

Det har ikke vært flere væpnede konflikter hvor stater er innblandet på mer enn 70 år, viser en ny rapport fra Prio.

– Det er et skifte mot en mer voldelig og komplisert verden. Jeg tror alle går og føler på det, en global fornemmelse av at ting er blitt verre, sier rapportforfatter og forskningsdirektør ved Prio, Siri Aas Rustad.

Mot «normalen»?

Rapporten bygger på data fra det anerkjente Uppsala Conflict Data Program ved Uppsala universitet. Dataene tegner et dystert bilde.

Siden 2010 har utviklingen i antall statlige konflikterstatlige konflikterEn bestridt uforenlighet om styresett og/eller territorium, der minst én av partene er en stat, og bruken av væpnet makt resulterer i minst 25 stridsrelaterte dødsfall i løpet av ett kalenderår., ikke-statlige konflikterikke-statlige konflikterBruk av væpnet makt mellom organiserte grupper, hvor ingen av partene er en statlig myndighet, som resulterer i minst 25 stridsrelaterte dødsfall i løpet av ett år. og ensidige konflikterensidige konflikterBruk av væpnet makt mot sivile fra en statlig myndighet eller en formelt organisert gruppe, som fører til minst 25 stridsrelaterte dødsfall. Utenomrettslige henrettelser i varetekt er unntatt. vært som følger:

Rustad tror litt av grunnen til at mange «føler» at verden er blitt et verre sted, er at perioden rundt tusenårsskiftet var veldig fredelig.

– Ser vi på konfliktnivået for 35–40 år siden, var det omtrent som i dag. Så kanskje det ikke er den konfliktfylte perioden vi er inne i nå som er unormal, men heller den veldig fredelige perioden som kom imellom.

Det er likevel noen viktige forskjeller på konfliktene i dag og i fortiden, forskjeller som gir grunn til bekymring.

Mer kompleks verden

I «gamle dager» hadde verden to maktpoler: USA og Sovjetunionen. Etter Sovjetunionens oppløsning sto USA igjen som den eneste virkelige supermakten og som «verdenspoliti».

– Det bidro til et mer stabilt verdenssamfunn. I tillegg fungerte FN, fredsoperasjoner og internasjonale samarbeid bedre da enn de gjør nå.

I dag er det flere store stater som kjemper om makt og innflytelse. Russland prøver å utvide territoriet sitt. Trump har sagt at han ønsker seg både Grønland og Canada. Kina truer blant andre Taiwan. I tillegg prøver land som Saudi-Arabia og Qatar også å skape seg større plass på den globale scenen.

– Verden er blitt multipolar. Det skaper mistillit, sier Rustad.

USAs president Ronald Reagan og Sovjetunionens leder Mikhail Gorbatsjov ledet hver sin maktpol. Her under et møte i nær Genève i 1985. Foto: Scott Stewart / AP / NTB

Usikkerheten forsterkes av at flere store stater, som USA, går i en mer isolasjonistisk retning, for eksempel ved å legge ned USaid.

Når bistanden kuttes, fjernes en del av strukturene og mekanismene som begrenser konsekvensene av konfliktene, forklarer Rustad.

Hun sier videre at USA ser ut til å ha glemt at man ikke gir bistand utelukkende for å være snill.

– Det er et politisk virkemiddel. Det gir kontroll og innflytelse. Når USA trekker seg ut, blir det større rom for andre, som Kina, Russland og Gulfstatene. Og vi ser at de ønsker å hevde seg.

Samtidig har andre forskere argumentert for at verden igjen er på vei til å bli bipolar – med USA og Kina som maktpoler. Blant dem er professor Øystein Tunsjø ved Institutt for forsvarsstudier.

Flere ikke-statlige grupper

De siste årene har ikke-statlige aktører blitt mer sentrale i verdens konflikter. De er involvert i konflikter med andre ikke-statlige aktører, men de spiller også en stadig større rolle i konflikter der stater er involvert.

Et eksempel er den russisk-støttede Wagner-gruppen, som blant annet har deltatt i borgerkrigen i Syria, i flere konflikter i Afrika og i krigen i Ukraina. I DR Kongo kjemper den militante opprørsgruppen M23 mot regjeringen. Gruppen er støttet av nabolandet Rwanda.

– Dette er eksempler på hvordan utenlandske stormakter påvirker konflikter i andre land gjennom ikke-statlige aktører.

I 2023 brøt det ut konflikt mellom rivaliserende fraksjoner i Sudans regjering. Regjeringshæren sto på den ene siden og den paramilitære gruppen Rapid Support Forces (RSF) på den andre. Konflikten utviklet seg til borgerkrig. Nå er over et dusin væpnede ikke-statlige grupper med varierende allianser og mål involvert.

En ødelagt stridsvogn i et boligområde utenfor Sudans hovedstad Khartoum. Foto: El Tayeb Siddig / Reuters / NTB

Partene får støtte fra minst ti ulike land i Midtøsten, Europa, Asia og Afrika. For å gi et bilde på kompleksiteten: På et tidspunkt støttet både Ukraina og Russland, som er i krig med hverandre, regjeringshæren i Sudan, skriver Wilson Center.

Flere kokker gir mer søl, oppsummerer Rustad.

– Rapporten viser at det ikke er flere land med konflikt, men at det i landene med konflikt, er flere konflikter.

Mangler verktøyene som trengs

– Har vi verktøyene som trengs for å løse disse nye konfliktene?

– Det er ganske tydelig at vi ikke har det, sier Rustad.

Hun bruker terrorgruppen Den islamske staten (IS) som eksempel. Mange forbinder dem med krig og konflikt i Syria og Irak. IS er, direkte eller gjennom støtte til andre tilknyttede grupper, aktive i konflikter i minst 12 land. Land i Midtøsten, Asia og Afrika.

Dette er en type konflikter med en type aktører strukturer som FN ikke klarer å forholde seg til, forklarer Rustad.

– Våre analyser viser at det globale sikkerhetsbildet ikke er på bedringens vei, men snarere på vei i oppløsning.