Krigen i Midtøsten: – Dette er bare begynnelsen

3 hours ago 2

USA og Israel angrep lørdag Iran, som svarte med motangrep i Midtøsten.
Irans øverste leder, ayatolla Ali Khamenei, ble drept.
Antropolog Pardis Shafafi advarer mot misforståelser om hva iranerne egentlig ønsker.
Kampen om makten i Iran fortsetter med mange usikre faktorer.

Lørdag gikk USA og Israel til angrep mot Iran, som svarte med motangrep i en rekke land i Midtøsten. Natt til lørdag bekreftet Iran at landets øverste leder ayatolla Ali Khamenei var drept.

Attentatet var nøye planlagt av USA og Israels etterretningstjenester.

Nå starter maktkampen om hvem som skal styre Iran videre. I kulissene står flere mektige menn – og en fryktet militærstyrke.

– Dersom USA sender bakkestyrker, tror jeg det kan bli en svært blodig konflikt, dette er bare begynnelsen, sier antropolog Pardis Shafafi til VG.

Hun har jobbet med temaet politisk og statlig vold i to tiår.

Enkelte fraksjoner av den islamske republikken er mer kompromissvillige, sier hun, men Basji-militsen og deler av Revolusjonsgarden som er ideologisk knyttet til Khamenei, vil ikke gi seg lett.

– Det er en kamp om status og rykte, og det handler ikke bare om å vinne, sier hun.

Uavhengig av om regimet tror de kan vinne en krig, mener Shafafi at dersom «samtalene på bakrommet bryter sammen», så vil de i hvert fall vise at de prøvde og fikk en ordentlig kamp.

– De vil ikke bli ydmyket mer enn de allerede har blitt.

I en kronikk i Aftenposten sommeren 2025, skrev Shafafi at Irans fremtid ikke bare avgjøres av våpen, valg eller protester. Den vil også formes av hvem som kontrollerer fortellingen om fortiden.

Hun mener mye som ligger bak den nåværende situasjonen i Iran kan forstås som en intens krig om hva som er «den offisielle sannheten» om landet.

Denne sannheten er også med på å forme de materielle forholdene.

– En av problemstillingene jeg har jobbet med, har handlet om informasjonsvakuumet i Iran fra 1979 til 1989. Det finnes et sort hull når det gjelder detaljer, førstehåndsdokumenter og primærkilder, sier hun.

I 1979 skjedde den islamske revolusjonen, da Iran ble en islamsk republikk og gjorde motstand mot amerikansk innflytelse. I 1989 døde ayatolla Khomeini, og Khamenei ble valgt til ny øverste leder.

I denne perioden tilbakeholdt regimet en rekke dokumenter og offisielle arkiver.

Shafafi mener både de som støtter eksilprinsen Reza Pahlavi og de som støtter andre politiske fraksjoner, har kunnet appellere til iranernes kollektive forestillingsevne og bruke nettopp dette tomrommet til å omskrive historien til sin egen versjon.

– Jeg tror ikke alle innser hvor mye den islamske republikken også former de alternative fortellingene om revolusjonen. Pahlavi-blokken og andre opposisjonelle aktivister bruker fortsatt grunnfortellingen deres som utgangspunkt for å utfordre dem, sier hun, og fortsetter:

– Dermed reproduserer de også regimets egen selvfortelling.

Denne fortellingen, argumenterer hun, fremstiller Den islamske republikken som den eneste kraften som fratok Pahlavi-monarkiet makten. Samtidig visker den ut revolusjonens mye mer komplekse karakter.

Hva har skjedd mellom USA, Israel og Iran?

Lørdag morgen angrep USA og Israel flere iranske byer med kampfly. Angrepene var rettet mot militære mål og politiske ledere. Iran svarte raskt med missilangrep mot Israel og amerikanske militærbaser i flere land i Midtøsten, som Qatar, Kuwait, Irak og De forente arabiske emirater. Dette har ført til en eskalering av konflikten i regionen.

Hvorfor angrep USA og Israel Iran?

Ifølge en israelsk tjenesteperson har angrepet vært planlagt i flere måneder og har fått navnet «Epic Fury». USA og Israel har lenge sett Irans atomprogram som en trussel. USA har også krevd at Iran skal legge ned sitt atomprogram og kvitte seg med langtrekkende missiler, noe Iran har nektet. Angrepet skjedde mens USA og Iran var midt i forhandlinger om en ny atomavtale.

Hvordan har situasjonen påvirket folk i Iran?

I Teheran har det vært panikk blant innbyggerne. Mange har forsøkt å forlate byen, og det er lange køer på bensinstasjoner. Folk har også hamstret mat og andre nødvendigheter i frykt for hva som kan skje. Samtidig er det blandede følelser blant iranerne. Noen er redde for konsekvensene av krigen, mens andre håper at angrepene kan føre til at regimet faller.

Hva er bakgrunnen for konflikten mellom USA og Iran?

Forholdet mellom USA og Iran har vært dårlig siden den islamske revolusjonen i 1979, da Iran ble en islamsk republikk og gjorde motstand mot amerikansk innflytelse. Konflikten har siden vært preget av sanksjoner, mistillit og uenighet om Irans atomprogram. I 2015 inngikk Iran en atomavtale med USA og andre stormakter, men USA trakk seg fra avtalen i 2018 under Donald Trump og gjeninnførte sanksjoner.

Hva kan konsekvensene av denne konflikten bli?

Konflikten kan føre til en større krig i Midtøsten, som kan involvere flere land. Iran har kapasitet til å angripe amerikanske baser, Israel og viktige områder som Hormuzstredet, som er sentralt for verdens oljeeksport. Dette kan skape en global økonomisk krise med økte energipriser. Samtidig er det usikkert om angrepene vil føre til regimeendring i Iran, noe USA og Israel virker å håpe på.

Shafafi mener ett narrativ festet seg med overraskende letthet etter at USA og Israel angrep Iran i juni 2025.

Kampanjen ble fremstilt som en militær innsats for å frigjøre det iranske folk fra regimet. Initiativet ble fremstilt som ledet av Israel og den eksilerte sønnen til Irans tidligere konge, Reza Pahlavi», skriver hun i kronikken i Aftenposten.

– Jeg synes det var interessant at Trump, da han annonserte Khameneis død, også sa til iranerne at «dette er for dere». Han nærmest dedikerte hele prosessen til dem og sa «dette er deres sjanse. Ta makten», sier hun.

Den amerikanske presidenten nevnte imidlertid ikke noen potensiell ny leder, påpeker hun, og definitivt ikke Pahlavi – noe som ifølge Shafafi var forventet av enkelte.

Hun kaller det en talende utelatelse.

– Ikke fordi jeg tror han gjør dette for det iranske folkets beste, men jeg tror ikke han har fått en god nok avtale med en ny leder, inkludert Pahlavi, sier Shafafi.

Hun tror ikke Trump eller Israels statsminister, Benjamin Netanyahu, vil slippe noen til makten som de ikke har full kontroll over.

– Og jeg tror ennå ikke de har bestemt seg for om det er Pahlavi eller ikke.

Shafafi frykter at mange baserer seg på et kraftig forvrengt bilde av hva som skjer i Iran og hva det iranske folket vil.

Følelser er legitime, sier hun, men de representerer ikke 90 millioner mennesker.

Hun advarer blant annet om deling av nostalgiske bilder fra 70-tallets Iran, av kvinner i miniskjørt og glamorøse kabareter, som et bevis på at landet gikk tapt til strenge islamske regler.

– Ser man på den konstitusjonelle revolusjonen, Den hvite revolusjonen under Pahlavis far, og det som nå loves som en slags «tilbakevending» til tidligere iransk storhet, så risikerer man å viske ut årsakene til at disse prosessene skapte spenninger, sier hun.

Den hvite revolusjonen mislyktes av en grunn, sier hun, og det var at den ble presset hardt i en retning som kanskje ikke hele befolkningen var klar for, eller inkludert i.

– Nå ser vi igjen et budskap som vinker tilbake til tiden før revolusjonen: «vi vil påtvinge dere vår versjon av modernitet, enten dere liker det eller ei», sier hun.

Samtidig som noen iranere feirer Khameneis død, er andre redde for hva som kommer etterpå.

– Politiske og religiøse holdninger er ikke svart-hvitt. Mange befinner seg et sted imellom, og selv om mange nå feirer, er andre kanskje forvirret, redde, men også kanskje håpefulle til tross for usikkerheten.

– Det er veldig kaotisk. Vi vet ikke hva som blir diskutert på bakrommene. Jeg er bekymret for iranerne, sier Shafafi.

Kort oppsummert mener hun at det ser slik ut nå:

USA og Israel har angrepet Iran etter minst ett år med trusler og forhandlinger om atomprogrammet. Dette har vært en maktdemonstrasjon som viser at den iranske staten både er sårbar og gjennomtrengt av etterretning.

De siste dagene har hun snakket med familiemedlemmer i Teheran og ute i distriktene. Shafafi er forbauset over hvor bevisste de er den komplekse politiske virkeligheten.

– Et av familiemedlemmene mine i Teheran sa til meg at «ingen tror Trump eller Netanyahu ønsker oss noe godt», forteller hun.

Samtidig sier familiemedlemmene at de ikke lenger bryr seg om hvem som styrer i Iran – så lenge det ikke er de som styrer nå. «Vi kommer til å støtte alle andre», sier de, ifølge Shafafi.

– Hver gang de hører eksplosjoner så jubler de og er glade. Da tror de at enda en i regimet er drept.

Det har vært svært forskjellige reaksjoner på Khameneis død. I Oslo brøt folk ut i dans, mens i Iran knakk et TV-anker sammen på lufta:

Read Entire Article