Krigen har kommet hjem

2 hours ago 1

I over tre år har Vladimir Putin klart det utrolige.

Han har ført en fullskala krig uten at flertallet av russerne har opplevd at de er i krig.

Omgitt av unge kadetter og høyt dekorerte offiserer avviste Putin denne uken Ukrainas påstand om at landet har styrket sin strategiske posisjon. Han snakket som om lite hadde endret seg.

Men mye har endret seg.

Krigen merkes stadig tydeligere også i Russland. Ukraina står sterkere enn for bare noen måneder siden.

Det store spørsmålet er ikke om Putin ser utviklingen. Det gjør han.

Spørsmålet er hvor mye mer press han er villig til å tåle før prisen for å fortsette krigen blir høyere enn prisen for å gå med på en våpenhvile.

I talen til kadettene gjentok Putin budskapet russerne har hørt siden invasjonen. Russland er truet. Vesten ønsker å svekke landet. Ukraina forsøker å destabilisere Russland.

Det er et budskap russerne kjenner godt.

I over fire år har Kreml gjentatt den samme fortellingen. Spesialoperasjonen er nødvendig. Russland kjemper mot ukrainsk og vestlig aggresjon.

Oppofrelsene er prisen for landets sikkerhet og suverenitet.

Samtidig har krigen vært holdt på en armlengdes avstand fra hverdagen til de fleste. Særlig i storbyene.

Millioner av russiske soldater er sendt til fronten. Hundretusener er drept eller hardt skadet. Likevel har store deler av middelklassen levd nesten som før.

Krigen har vært noe som har skjedd i Ukraina, ved fronten og på TV.

Det er nye tider nå.

Ukrainske droner når stadig lenger inn i Russland. Flyplasser stenger. Mobilnettet begrenses og stenges av såkalte sikkerhetshensyn. Oljeraffinerier angripes. Selv Moskva er ikke lenger utenfor rekkevidde.

Nå reagerer også den delen av befolkningen som lenge har vært skjermet.

Hvorfor mister jeg tilgang til internett? Hvorfor er flyet kansellert? Hvorfor får jeg ikke fylt bensin? Hvorfor fungerer ikke betalingsterminalen?

Krigen er ikke lenger bare noe de ser på TV. Den rammer dem direkte.

Den russiske sikkerhetsorganisasjonen FSB, fått stadig større kontroll over internett og mobilnettet.

Når nettet stenges, stopper hverdagen opp. Betaling med mobilen virker ikke. Karttjenester forsvinner. Folk må finne fram kontanter igjen.

Flere steder i Russland er det innført bensinrasjonering etter ukrainske angrep mot oljeraffinerier. Russere merker det når de skal fylle tanken.

Da finansminister Anton Siluanov nylig hevdet at bensinprisene ikke hadde steget, reagerte mange russere. De sto jo selv ved pumpene.

Putin kan fortsette å skylde på NATO, Vesten og Ukraina. Han kan gjenta den samme fortellingen som han har brukt siden 2022.

Men den utfordres nå av en virkelighet som rammer russere på en helt annen måte enn tidligere.

Krigen handler ikke lenger bare om hvor mye territorium Russland eller Ukraina kontrollerer, men også om hvor stor plass krigen får i den russiske befolkningens hverdag.

Ukraina ser ut til å ha oppnådd mer enn bare et strategisk overtak. De har også et psykologisk overtak.

Ved å ramme mål langt inne i Russland tvinger ukrainerne frem en realitetsorientering.

Angrepene svekker myndighetenes fortelling om kontroll og sikkerhet. Putin tvinges til å bruke stadig flere ressurser på å beskytte egne byer og kritisk infrastruktur.

Så langt er det lite som tyder på at de ukrainske angrepene har utløst bred folkelig motstand mot Vladimir Putin.

Regimet opprettholder fortsatt et stramt grep om mediene og den offentlige debatten.

Meningsmålinger viser at flere russere ønsker fredsforhandlinger, selv om støtten til de russiske soldatene fortsatt er høy.

Men hver gang ukrainske angrep forstyrrer hverdagen, blir det vanskeligere for makteliten i Moskva å forklare hvorfor krigen rammer stadig dypere inne i Russland.

Kritikken kommer ikke bare fra en bekymret middelklasse. Men også fra krigens støttespillere.

Militærbloggere og ultranasjonalister er mer kritiske enn på lenge over at myndighetene ikke klarer å hindre ukrainske angrep mot russiske mål.

For Putin er dette ikke lenger bare en kamp om territorium, men også om troverdighet.

Det er en alvorlig utfordring for en leder som i over to tiår har gjort kontroll til sitt viktigste politiske varemerke.

For første gang siden invasjonen er det ikke bare Putin og myndighetene i Kreml som forteller russerne hvordan krigen ser ut. Stadig flere opplever den selv.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article