Krig i Norge? Dette kan skje med deg

6 hours ago 3

Du kan bli pålagt å bli i jobben din. Eller sendt til en helt annen del av landet – også om du ikke er soldat.

KUN ÉN DEL: De fleste forbinder krig med soldater i uniform, men mange av oss kan ende med å gjøre helt andre ting om Norge havner i en krig. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2

Publisert 29.11.2025 10:40

Saken oppsummert

Russlands angrep på Ukraina har økt krigsfrykten i Europa.
Norge kan mobilisere alle mellom 18 og 72 år i en krigssituasjon.
Sivile kan få nye oppgaver for å opprettholde samfunnsfunksjoner.
Forsvaret kan rekvirere sivil eiendom ved behov.

Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI

24. februar 2022. Datoen står der som et tydelig skille i moderne europeisk historie.

Siden den dagen, da Russland startet sitt fullskala angrep på naboen Ukraina, har Europas befolkning for alvor forstått hva bjørnen i øst kan være i stand til også i det 21. århundret.

Undersøkelser har vist at krigsfrykten blant nordmenn er på vei opp. I sommer svarte 45 prosent at de tror det er sannsynlig med en verdenskrig i løpet det neste tiåret.

EU har sagt at de skal være klare for krig mot Russland i 2030, mens Tysklands forsvarsminister Boris Pistorius nylig hevdet at enkelte eksperter tror «vi kan ha levd gjennom den siste fredfulle sommeren».

Men hva skjer egentlig om Norge havner i ny krig? Må alle trå til ved fronten? Kan dagliglivet gå sin vante gang? Eller må du gjøre noe helt annet?

Vi har spurt ekspertene.

– De fleste er sivile

– Hvis Norge skulle havne i en krigssituasjon, kan alle mellom 18 og 72 år i prinsippet bli pålagt å bidra, sier direktør Elisabeth Aarsæther i Direktoratet for samfunn og beredskap (DSB) til TV 2.

Det betyr imidlertid ikke at alle må kle seg i grønt. Men mer om det senere.

De som først blir kalt inn av Forsvaret, er de som allerede er eller har vært inne til militær tjeneste, ifølge professor Tormod Heier ved Forsvarets stabsskole.

– Dette kan for eksempel være tidligere spesialsoldater, personell med spesialistkompetanse som Forsvaret trenger, og HV-soldater som til vanlig er sivile yrkesutøvere, sier Heier, som for tiden er gjesteforsker ved Boston University.

– De fleste er med andre ord sivile, understreker han.

Andre sivile som melder seg frivillig, noe Heier tror mange vil gjøre, har ikke Forsvaret nødvendigvis planer for.

– Forsvaret har heller antakelig ikke nok utstyr til dem, noe Riksrevisjonen har påpekt, sier han.

– Svært, svært tynnslitt

Heier mener det, selv uten et eneste avfyrt skudd, kun vil ta dager eller uker før den operative evnen og beredskapen faller.

– Det holder med å sette folk på beredskap fordi jevnlig patruljering, synlighet og tilstedeværelse i seg selv sliter på en organisasjon som har lite av alt, sier han og ramser opp:

– Folk, uniformer, kjøretøyer, teknikere, vedlikeholdspersonell til fly, båter og kjøretøyer.

Derfor vil også sivile oppgaver, inkludert opp mot en front, være viktig, ifølge Heier.

Han tror nordmenn som ikke har vært i førstegangstjenesten, vil bli kalt inn til tjeneste. Det kan for eksempel være til transport-, forsyning-, logistikk- og vedlikeholdstjenester.

– Uten dette vil førstelinjen raskt forvitre. Det er nemlig grenser for hvor lenge soldater og militære avdelinger kan holde ut uten tilgang på det basale, sier han.

– Antakelig må «alle mann til pumpene» siden den operative evnen innad i landets største beredskapsorganisasjon, Forsvaret, i utgangspunktet er svært, svært tynnslitt.

Alle er utsatt

Også Sivilforsvaret vil mobilisere, påpeker pensjonert generalløytnant og president i Norges Forsvarsforening, Arne Bård Dalhaug.

Sivilforsvaret, som er underlagt DSB, skal ved krig bidra til blant annet evakuering, medisinsk hjelp eller støtte ved radioaktiv eller kjemisk forurensning.

– Et aspekt ved det er at der hvor du vil få det største behovet for sivilforsvar, bor det relativt få mennesker. Så du kan også ha behov for å flytte sivilforsvarsressurser nordover, ikke bare militær, sier Dalhaug.

Han har blant annet ledet forsvarsstaben og vært sjef for Avdeling for forsvarspolitikk og langtidsplanlegging i Forsvarsdepartementet.

– Med dagens våpenteknologi er i prinsippet et hvilket som helst sted i Norge utsatt for angrep. Selv om du sitter i Kristiansand, må du være forberedt på at infrastruktur der som er relevant for å forsvare landet, kan bli angrepet, sier han.

– Du vil selvfølgelig også trenge sivilforsvar der. Det er ingen deler av Norge som ikke er utsatt for en trussel som tilsier at vi vil trenge et sivilforsvar til å håndtere det.

Dette gjør Sivilforsvaret

I fredstid

Sivilforsvaret er en viktig aktør i arbeidet med å gjøre samfunnet sikkert, både i det daglige og når det skjer uønskede hendelser. Vi er trent og har utstyr slik vi kan støtte politi, brannvesen og medisinsk personell ved større ulykker og naturkatastrofer.

Ved krig

Sivilforsvaret ivaretar befolkningens behov for beskyttelse i tilfelle ved krig. Det kan være evakuering, bidrag til medisinsk hjelp eller støtte ved radioaktiv eller kjemisk forurensning. Mannskaper i Sivilforsvaret er beskyttet etter Genévekovensjonen. Det betyr at de ikke skal angripes av de stridende parter.

Kilde: Sivilforsvaret

– Dårlig løsning

Hvem som blir mobilisert, må nøye vurderes, mener Dalhaug. Det handler ikke bare om å sikre at det er de beste folkene som sendes til kamp.

– Det er et stort puslespill å se på hvem du kan mobilisere og sette på uniform og våpen, uten at du lager skade i en viktig organisasjon, sier Dalhaug.

Han drar et eksempel med en ingeniør som styrer kraftturbiner.

– Å ta vedkommende ut av jobben sin og kle på ham en uniform og gi ham et gevær og sette ham utenfor for å passe på kraftanlegget, er en skikkelig dårlig løsning.

Må holdes i gang

Selv om mange sivile vil kunne brukes opp mot forsvaret, er det også viktig at samfunnet holdes i gang, påpeker DSB-direktør Aarsæther.

– Det betyr at folk kan bli pålagt å fortsette i sin vanlige jobb, eller få helt nye oppgaver som samfunnet trenger. Det kan for eksempel være drift av barnehager, matproduksjon, helsetjenester eller strømforsyning.

– Poenget er at i en krigssituasjon vil alle krefter måtte mobiliseres for å sikre at Norge fungerer – og det inkluderer oss alle – som en del av Totalforsvaret.

Aarsæther sier at også personer som ikke har hatt noe med forsvaret å gjøre, kan få viktige roller i en krigssituasjon.

– Så det kan hende at du, selv om du til vanlig jobber i butikk eller som frisør, blir satt til en annen rolle som du kan fylle basert på kapasitet og kompetanse. Det kan være oppgaver som handler om matutdeling, transport eller drift av beredskapsfunksjoner.

Selv om altså alle mellom 18 og 72 år kan bli pålagt arbeidsplikt, finnes det noen unntak.

– Det finnes unntak, for eksempel for gravide, personer med alvorlig sykdom eller store omsorgsoppgaver hjemme, sier Aarsæther.

For Sivilforsvaret og Forsvaret er for øvrig den øvre aldersgrense normalt 55 år, også i krig.

Kan bli flyttet nordover

Om det er nødvendig, finnes det også en åpning for at nordmenn kan bli beordret til å jobbe et annet sted enn der man bor.

– Det kan for eksempel være behov for helsepersonell i en annen landsdel, eller at du trengs i en funksjon der det er mangel på folk. Det kommer an på situasjonen, men fleksibilitet vil være viktig i krigstid, sier Aarsæther.

Også Heier peker på helsevesenet. Særlig i Finnmark er Forsvaret helt avhengig av Helse Nord for å ha en tilfredsstillende sanitetstjeneste, men også andre steder i landet er det sivile helsevesenet helt avgjørende.

– Det samme gjelder for transport, logistikk og vedlikehold. Det er fordi disse tjenestene ikke lenger finnes innad i Forsvaret, noe de gjorde under den kalde krigen.

– Mangler, forsinkelser og fravær

Forsvarets behov for tjenester, vil føre til at stillinger i det sivile tjenestetilbudet, vil bli stående ubemannet.

– Det vil føre til mangler, forsinkelser og fravær av arbeidskraft – for eksempel i helsesektoren til folk som trenger kreftbehandling eller annen medisinsk hjelp, sier Heier.

– Dermed blir det knallharde prioriteringer i en rekke sektorer som helse, samferdsel, matforsyning, transport, energi og næring.

I tillegg peker både Heier og Aarsæther på at befolkningen, også de som ikke blir kalt til tjeneste, må være forberedt på at ting vi i dag tar for gitt, vil falle bort.

– Et strømbrudd kan for eksempel føre til at vannet i springen forsvinner, at du ikke får ladet elbilen, at betalingsløsningene i butikken ikke virker, og at internett og mobilnett blir utilgjengelig, sier Aarsæther.

– Egenberedskap handler om å være forberedt på slike situasjoner, understreker DSB-direktøren.

Nordmenn anbefales å være forberedt på å klare seg selv i én uke.

– I en krise vil nødetatene prioritere dem som trenger hjelp mest, og jo flere som klarer seg selv, jo bedre vil samfunnet fungere.

Sjekkliste for din egenberedskap

Rent drikkevann lagret på kanner eller flasker.
Mat som tåler lagring i romtemperatur.
Grill, kokeapparat eller stormkjøkken.
Varme klær, pledd, dyner og soveposer.
Fyrstikker og stearinlys.
Ved hvis du har vedovn eller peis.
Gass- eller parafinovn som er beregnet for innendørs bruk er et alternativ til vedfyring.
Avtale om overnatting hvis du ikke har alternativ oppvarming.
Lommelykter eller hodelykter som går på batterier, sveiv eller solceller.
DAB-radio som går på batterier, sveiv eller solceller.
Legemidler og førstehjelpsutstyr.
Jodtabletter (gjelder barn og voksne under 40 år, gravide og ammende).
Hygieneartikler som våtservietter, håndsprit, bleier, dopapir og menstruasjonsprodukter.
Batterier og ladet batteribank.
Litt kontanter og flere betalingskort.
Mat og vann til kjæledyr.
Liste på papir med viktige telefonnummer som for eksempel nødnummer, legevakt, veterinær, familie, venner og naboer.

Kilde: DSB, «Slik bidrar du til Norges beredskap»

Kan ta bilen din

I en krigssituasjon kan det også ende med at Forsvaret rekvirerer sivil eiendom.

Mange nordmenn får hvert år et varsel om forberedt rekvisisjon. I 2026 vil dette gjelde cirka 15.000 kjøretøy, mindre fartøy og eiendommer, opplyser Hans Meisingset i Forsvarets logistikkorganisasjon til TV 2.

Varselet sendes ut slik at eiere kan være forberedt på at Forsvaret kan ende med å ta ressursen dersom situasjonen krever det. For at det skal skje, må regjeringen ha aktivert «Lov om militære rekvisisjoner».

– Forsvaret skal så langt som mulig planlegge sine behov for rekvisisjon i fredstid, sier Meisingset.

Når loven er aktivert kan også direkte rekvisisjon gjennomføres. Det betyr at Forsvaret kan ende med å ta bilen din selv om du ikke har fått varsel om dette i fredstid.

– Med direkte rekvisisjon kan man få tilgang til nødvendige ressurser i de tilfeller der det ikke er mulig å planlegge rekvisisjoner, eller når situasjonen gjør det nødvendig.

– Betydelig normalitet

Den pensjonerte generalen Dalhaug sier at noe av det som kommer fram fra Ukraina, viser at det er «en betydelig normalitet over livet.»

– Krigen i Ukraina har jo igjen minnet oss på denne virkeligheten at selv i en krigssituasjon, så vil de aller fleste ha sine vanlige jobber.

– Da er det kanskje mer sannsynlig at man ikke får lov til å ta ut ferie og reise bort i seks uker?

– Det må man regne med at det ikke blir så mye av.

Dalhaug påpeker at også under andre verdenskrig var mye normalt.

– Selv om Tyskland hadde okkupert Norge, så satt det jo ikke en tysker i hvert eneste hus oppover i de fjerneste fjelldaler.

– Så det er ikke urimelig å anta at det vil være ganske stor forskjell på hvordan livet arter seg for folk i en sånn situasjon, avhengig av hvor du er i Norge.

Read Entire Article