Krever tre oljefond i året: – Kommer til å sette ned foten

1 week ago 9

Det er duket for harde forhandlinger om rike lands klimabidrag. – Tilliten er tynnslitt, sier norsk ekspert.

FLERE KRAV: Aktivister, deriblant sjef Tasneem Essop (i midten) for klimaalliansen Climate Action Network, demonstrerte under klimatoppmøtet COP29s første dag. Foto: Aziz Karimov / Reuters / NTB

Publisert 12.11.2024 17:20

– Vi vet at gjelden er mye større, men fem billioner dollar er det vi kom hit for å kreve.

Det sa sjef Tasneem Essop i Climate Action Network (CAN) under åpningen av klimatoppmøtet i Baku mandag, skriver avisen The Guardian.

CAN er en global allianse bestående av 1900 organisasjoner i flere enn 130 land.

De neste to ukene skal tusenvis av delegater fra hele verden diskutere hvordan man kan nå klimamålene i Parisavtalen.

Og hvem som skal betale for det.

Ifølge klimanettverket må rike land, som har bygd sin velstand på miljøskadelig industri, finansiere grønn omstilling og klimatilpasning i fattige land.

Summen de nå krever årlig, utgjør hele 55.000 milliarder norske kroner. Det tilsvarer nesten tre oljefond.

– Urealistisk høyt

– Utviklingsland kommer til å sette ned foten og si at hvis vi ikke får en avtale på finansiering, blir vi ikke med på en avtale om noe som helst, sa Essop.

Selv om det er bred enighet rundt at det trengs enorme summer for å hjelpe fattige land, møtes målet med skepsis.

– Hvis et slik mål skal nås med statlige overføring, Kina ikke skal være med og bidra, og det spørs om USA leverer på sine forpliktelser de fire neste årene, så tenker jeg at fem billioner dollar er urealistisk høyt.

Det sier kommunikasjonsdirektør Christian Bjørnæs ved klimaforskningssenteret Cicero. Han har i mange år fulgt klimatoppmøtene. I år følger han særlig med på forhandlingene om finansiering.

Bjørnæs forklarer at landene har spilt inn ulike summer til en avtaletekst.

– Den laveste er på 100 milliarder dollar i overføringer, og så går det oppover til to billioner dollar.

– Blir diskusjon

I tillegg finnes det større mål, som inneholder alle former for finansiering, ikke bare statlige overføringer, sier han.

– Utfordringen er at man ikke er enige om hva som skal telle som klimafinansiering.

– Det som imidlertid er klart, er at det ligger an til at det blir en diskusjon om hvem som skal bidra.

Det er fordi land som supermakten Kina og rike Saudi-Arabia ikke er definert som rike land, men utviklingsland i klimakonvensjonen.

Dermed har de ikke samme forpliktelser, som landene som er definert som rike, når det kommer til utslippskutt og finansiering, sier Bjørnæs.

– Men disse landenes økonomi og utslipp har stadig vokst. Og nå mener mange at disse og andre mellominntektsland også må bidra. Størrelsen på målet vil, til syvende og sist, være avhengig av om land som Kina er med.

Skal sikre mer penger

For over ti år siden lovet rike industriland å donere 100 milliarder dollar årlig til fattige land innen 2020. Pengene skal brukes på klimatiltak.

De nådde først målet i 2022.

– Dette bidrar til å bygge tillit før verdens land skal forhandle fram et nytt finansieringsmål på klimatoppmøtet i Baku i november, sa Norges klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) i mai, da det ble klart at målet var nådd.

Men gapet mellom hva fattige land trenger i økonomisk støtte til klimatiltak og hva som er lovet, er massivt.

Under tidligere klimatoppmøter, senest i 2021, har de rike landene forpliktet seg til å gi ytterligere økonomisk hjelp til fattige land.

– Enda vanskeligere

Målet er at de innen 2025 skal komme opp med et nytt mål, som bygger videre på de 100 milliardene dollar som allerede er på plass.

– Dynamikken i disse forhandlingene er den samme som i forhandlinger om utslippsreduksjoner: Fattige land krever at rike land går foran og kutter mer, mens rike land mener at Kina og andre blir med og tar sin del av børen, sier Bjørnæs.

For utslippskutt har landene kunnet inngå kompromiss ved å skrive seg litt rundt akkurat dette i avtaleteksten.

– Det kan man ikke på samme måte her. For her skal man bli enige om en sum, og det gjør at det kommer til å bli enda vanskeligere å komme til enighet.

Uenighet

Ifølge finanskomiteen til FNs klimakonvensjon er ikke behovet like stort som det CAN nå krever.

I komiteens siste rapport anslår de at det totalt trengs mellom 5000 og 6800 milliarder dollar for å dekke behovene frem til utgangen av 2030.

Det tilsvarer minst 1000 milliarder dollar årlig, som også er hva blant annet World Economic Forum sier at trengs for å nå klimamålene.

– Fattige lands behov for kapital til omstilling og klimatilpasning er enormt. Tilliten mellom fattige og rike land er allerede tynnslitt. At Vesten leverer på klimafinansiering, blir av mange i sør sett på som rett og rimelig, siden vi er ansvarlige for mesteparten av CO₂-en i atmosfæren, sier Bjørnæøs.

Fakta om FNs klimatoppmøte i Baku:

Klimaforhandlingsmøte som holdes i Aserbajdsjans hovedstad Baku fra 11. til 22. november.
Et rekke stats- og regjeringssjefer ventes å delta. Men mange av landene med størst utslipp sender trolig ikke sine øverste ledere.
Nesten alle verdens land deltar i forhandlingene. De dreier seg i stor grad om gjennomføringen av klimaavtalen som ble vedtatt i Paris i 2015 – Parisavtalen.
Også organisasjoner, pressefolk og representanter for næringsliv vil være til stede i Baku.
Møtet kalles COP29. Forkortelsen står for Conference of the Parties. «Partene» er landene som har undertegnet FNs klimakonvensjon (UNFCCC).
Tilsvarende møter er blitt holdt nesten hvert år siden 1995.

Kilder: UNFCCC, The New York Times, NTB, Klima- og miljødepartementet

En av verdens største ikke-statlige organisasjoner er den katolske hjelpeorganisasjonen Care. De er medlem av CAN, men er ikke helt enige i hvor mye penger som nå skal kreves.

«De faktiske behovene er uten tvil lang høyere» enn hva finanskomiteen legger til grunn, skrev de likevel i en uttalelse kort tid før toppmøtet.

– Men 1000 milliarder er et tall Care føler seg mer komfortable med, fordi det er basert på vitenskap og tar utgangspunkt i flere kilder, inkludert nasjonale tilpasningsplaner.

Går mot 3,1 grader

2024 vil etter alle solemerker gå inn i historien som det varmeste året noensinne registrert, advarer både FNs meteorologiorganisasjon WMO og EUs klimaovervåkingstjeneste Copernicus.

Det ligger også an til å bli det første året som overstiger 1,5 graders oppvarming fra førindustriell tid, som er det Parisavtalens mål som vi skal holde oss nedenfor.