Krever ny fisk etter utrydding av solabbor

4 days ago 3

Sportsfiskere frykter at bruk av rotenon kan brukes mot rødgjellet solabbor og skade fiskevann i årevis.
Sportsfisker og regionsekretær i NJFF Østfold, Ole-Håkon Heier krever at myndighetene setter ut ny fisk i behandlede vann.
Sportsfisker og fiskeguide Simen Blix mener rotenonbruken ikke er godt nok begrunnet og kan skade hele økosystemet.
Seksjonssjef Karsten Butenschøn hos Statsforvalteren sier det uansett må gå noen år før de rotenon-behandlede innsjøene kan «friskmeldes» og man eventuelt kan starte med reetablering.

– Nå må myndighetene sørge for å sette ut de samme fiskeartene som fantes der før rotenonbehandlingen. Det forventer jeg, faktisk, sier Ole-Håkon Heier til VG.

Han er regionsekretær i NJFF i Østfold, og en av landets ivrigste sportsfiskere. Heier har fått nærmere 50.000 fisk og 127 arter på stang og krok siden han var 14 år gammel. Inkludert den omstridte arten - rødgjellet solabbor.

Heier er enig i at den fremmede fiskearten skal vekk - blant annet fra to tjern i Østfold.

– Men bruk av rotenonrotenonRotenon har blitt brukt som insektgift, men spesielt vannlevende organismer er følsomme for rotenon og rotenon blir brukt til å drepe fisk bl.a. i bekjempning av lakseparasitten Gyrodactylus salaris på laksefisk. Rotenon er fettløselig og tas lett opp via gjeller hos fisk. Rotenon har lav giftighet hos pattedyr, og brytes raskt ned i lys, men hastigheten på oksidasjonen til rotenolon er avhengig av bl.a. pH-verdi i vannet og temperatur. dreper dessverre alt liv med gjeller i de fire tjernene som skal behandles. Derfor har staten et ansvar for å sette ut ny, frisk fiskeyngel - og at vannene her i Østfold gjenopprettes til slik de var før behandlingen. Først da er jobben fullført, sier Ole-Håkon Heier.

Kommer fra Nord-Amerika

I likhet med flere fra sportsfiskemiljøet som VG har snakket med - heier ikke Heier på bruken av rotenon - et stoff som vil drepe alt av fisk i et ferskvann.

Men Heier, som også er fiskeforvalter og restaurerer vassdrag både på jobb og i fritiden, ser ingen vei utenom i kampen mot solabboren.

Egentlig er den lille fisken en nordamerikansk ubuden gjest - trolig kommet til noen tjern fra private fiskedammer og akvarier.

Sporstfiske-veteranen synes ikke styresmaktene har så mye å skryte av hva gjelder fiskeforvaltning i innenlandske ferskvann fra før.

– Stort sett det eneste staten bidrar til i innlandet, er kalkingsmidler og forbedring av noen ferskvann. Overvåking og forvaltning av fiskearter i innlandet drypper det knapt en krone på. Og det er jo veldig trist. For det er utrolig flotte ressurser vi har her i landet. Men det blir stemoderlig behandlet av staten, kritiserer Heier.

– Smaker godt

To vann i hans eget hjemfylke skal etter planen behandles med rotenon til høsten. Det gjelder Molbekktjern i Moss og Trollbergtjern i Hærland i Indre Østfold.

Heier, som har en mastergrad i fiskeforvaltning i ferskvann og ferskvannsøkologi, fisket sin første rødgjellede solabbor for nesten 20 år siden.

Han synes fiskearten er både vakker og velsmakende.

– Det var i 2006 i et lite vann i Asker. Det var i starten på min tid som artsfisker. Og det er jo en nydelig fisk å se på. Kjempepen med vakre farger. Og den smaker godt som det amerikanerne kaller panfish i steikepanna. Men det er jo en nordamerikansk art som ikke har noe her i landet å gjøre, sier Heier.

Rødgjellet solabbor

Rødgjellet solabbor (Lepomis gibbosus) finnes naturlig i østlige og sentrale deler av Nord-Amerika, og den kom som sports- og damfisk til Europa omkring 1880.
I Europa har arten etablert seg i både innsjøer, magasiner, elvesletter og dammer, og den kan danne tette bestander.
I Norge ser den ut til å slå til bare i små dammer og tjern. Av utseende er kjønnene hos rødgjellet solabbor forskjellige. Hannen er størst og i gytedrakt har den de flotteste fargene, mens hunnene er lysere.
Vanlig størrelse er 10–15 cm Den gyter sent på våren eller tidlig på sommeren ved vanntemperaturer på 15 til 25 grader celsius.
Rødgjellet solabbor ble første gang registrert i Einedammen i Asker i 2004, trolig etter utslipp fra et akvarium.
Her hadde den vellykket reproduksjon, men bestanden er nå gått tapt. Senere har arten blitt satt ut i flere dammer og vann i Asker, og den har også dukket opp flere andre steder på Østlandet.
Rødgjellet solabbor spres trolig både fra akvarier og ved aktiv utsetting for å skape fiskbare bestander. Spredningen vil sannsynligvis fortsette, men klimaet setter nok begrensninger for utbredelsen her i landet.
Rødgjellet solabbor er altetende, og spiser omtrent de samme næringsdyrene som noen av våre egne karpefiskarter som f.eks. mort, hvilket kan føre til konkurranse med slike arter.
Rødgjellet solabbor blir i Europa listet blant de ti innførte fiskeartene som har de største økologiske effektene.
Den har fått skylden for at både salamander-, fiske- og sneglebestander har gått tilbake i dammer der den er blitt utsatt. Undersøkelser av en bestand i Asker viste infeksjon av to parasitter som trolig er nye i vår fauna.

Kilde: NINA (Norsk institutt for naturforskning.)

Han understreker at NJJF i Østfold har et «meget godt samarbeid» om fisk i innlandet og sjøørretbekker med fylkeskommunen.

Mangelfull kunnskap

I Artsdatabankens og fremmedartslistens risikovurdering av solabboren i norske innsjøer og dammer, heter det at den er vurdert til svært høy risiko i et 50-årsperspektiv. Men at kunnskapen om hvilken effekt fiskearten har på naturen - er svært mangelfull:

Utdrag fra risikovurderingen

I løpet av de siste årene har arten dukket opp i noen mindre vannforekomster på Østlandet.

«Den ser imidlertid ut til at den har store problemer med å etablere seg i norsk natur under dagens klima. Flere steder har den nemlig dødd ut etter få år. Dette har trolig sammenheng med ugunstige habitat - og temperaturforhold da den trives best i små varme dammer.

Arten kan ha flere negative økologiske effekter, f.eks. gjennom predasjon på virvelløse dyr, som næringskonkurrent til ymse karpefisker, eller ved spredning av parasitter.

Kunnskapen om økologiske effekter ved rødgjellet solabbor i Norge er svært mangelfull. Basert på erfaringer fra resten av Europa kan vi anta at både invasjonspotensiale og økologiske effekter raskt bli større med pågående klimaendringer,» skriver Artsdatabankens eksperter.

Ser ikke grunnlag for utrydding

Fiskeguide og mangeårig sportsfisker med base i Asker, Simen Blix, henviser til at selv den fremste ekspertisen i Norge vedgår at kunnskapen om solabborens effekt på vannene den lever i - er mangelfull.

Han advarer mot å bruke rotenon til å utrydde arten i Norge.

– Jeg skjønner jo at rotenon kan være en løsning når det står så dårlig til at det virkelig er krise. Da kan det være et aktuelt middel å bruke. Skal man bli helt kvitt en fiskeart, så ser jeg at rotenon er den eneste løsningen. Samtidig er jeg prinsipielt veldig motstander av den hyppige bruken av rotenon. Er det på en måte verdt å blåse et økosystem helt i fillebiter, bare for å bli kvitt én art? spør Blix.

Han synes det faglige grunnlaget for å bruke rotenon er for tynt.

– Det finnes jo ikke noen dokumenterte beviser på negative effekter av å ha hatt solabbor i Norge, som tross alt har vært her i minimum 30 år. På de årene så har det jo ikke skjedd noe annet enn at det har vært en liten spredning av arten. Men den har ikke medført noen drastiske konsekvenser som skal tilsi noe behov for å utrydde den og andre fiskearter fra disse vannene, sier Bliox.

Han synes det blir litt som å skyte spurv med kanoner. Blix er spesielt bekymret for at truede arter som ål, elvemusling og kreps kan gå med i kampen.

Selv leier han to dammer i Asker for blant annet å la barn få drive med sportsfiske.

Støtter du bruk av rotenon for å utrydde rødgjellet solabbor fra norske tjern og innsjøer?aJa. Det er den mest effektive metoden.bNei. Solabboren kan få leve. cDelvis. Rotenon kan brukes i noen ferskvann, for eksempel der det ikke er så mye annet liv

– Du sier egentlig at rødgjellet solabbor er kommet for å bli i Norge?

– Jeg ser i hvert fall ikke problemet i alle lokaliteter. Jeg skulle ønske at man klarte å være mer selektiv og ikke gå inn med en tilnærming om å utrydde arten i alle vann. Men heller finne ut hvilke vann der det kanskje er mest prekært å gjøre dette og hvilke vann de kan skåne - ut fra hvilke andre arter som lever der, svarer Simen Blix.

– Ikke med lett hjerte

Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus vektlegger på sin side at rødgjellet solabbor er vurdert til svært høy risiko fordi den endrer økosystemet der den blir satt ut og øker faren for at sårbare arter kan bli utryddet.

Karsten Butenschøn hos Statsforvalteren vedgår at det er ingen lett beslutning å bruke rotenon på de fire vannene.

– Dette gjør vi ikke med lett hjerte, sier han som leder fagseksjonen hos miljøvernavdelingen ved Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus.

Han svarer slik på om myndighetene vil gjenopprette fiskestammene som stryker med ved rotenonbruk i de fire innsjøene.

– Beslutninger om eventuell reetablering gjøres i etterkant og dels basert på det vi registrerer av arter i forbindelse med behandlingen. Det vil være naturlig at vi involverer rettighetshavere og sportsfiskerorganisasjoner i spørsmålet om gjenutsetting. Det må uansett gå noen år før vi kan «friskmelde» og eventuelt starte på reetablering.

– Økt risikovurdering

– Sportsfiskere mener det er for dårlig dokumentert om solabboren har så dårlig innvirkning på norske vann - at man kan bruke rotenon på utrydding?

– Vi forholder oss her til Artsdatabanken, anbefalinger fra Veterinærinstituttet og at arten har fått økt risikovurdering i EU, svarer Butenschøn.

Han vektlegger at de har ikke funnet noen bedre måte å få nødvendig kontroll med arten på. Rotenon-behandling av de fire vannene Stuvstjern i Lier, Verpentjerna i Hurum (Asker kommune), Molbekktjern i Moss og Trollbergtjern i Hærland i Indre Østfold skal etter planen skje i slutten av august.

Spredningen i Norge er foreløpig ikke kommet lenger enn at det fortsatt er mulig å stoppe den, vurderer Statsforvalteren.

Read Entire Article