1 day ago
1
– Skolen hevder at vi ikke skal brukes som arbeidskraft. I virkeligheten dekker vi bemanningshull og gjør oppgavene ingen andre vil ta.
Vilde Wirum er tredjeårs sykepleierstudent. Hun har vært i praksis fem ganger og reagerer sterkt på det mange studenter må gå gjennom.
– Det er ikke praksis. Det er gratis bemanning for en veldig underbemannet sektor.
Følte seg forlatt
– Man opplever jo ofte at man kommer til avdelinger som sliter. At det er tungt å være på jobb for de ansatte, og det er for få hender. Veldig ofte opplever man at man blir brukt som de ekstra hendene, sier Wirum.
Sykepleierstudenten beskriver dager hvor hun har måttet jobbe alene og ta ekstraoppgaver dersom ansatte var syke.
– Jeg har ofte hatt dager med flere pasienter og arbeidsoppgaver enn de som faktisk jobber der, sier hun.
Det er særlig én praksisperiode som har satt spor.
– Det var en avdeling med utagerende pasienter, uten nok folk og ressurser til å ta hånd om dem.
Wirum føler hun mistet læringsmuligheter, fordi hun måtte ta seg av pasienter der det ikke var nok ansatte.
– Jeg hadde ingen kompetanse eller opplæring i hvordan jeg skulle håndtere det, og jeg følte jeg ble litt forlatt av veileder. Jeg følte jeg ikke nådde læringsmålene for den praksisen.
Hun forteller at hun har blitt satt til å lære opp en ny ansatt, selv om hun var helt ny som student.
– Leder valgte å ikke ringe etter noen for å erstatte fraværet fordi det var studenter der. Jeg hadde ikke noe mot det, men det blir helt feil.
Se svar fra praksisplassen lenger ned i saken.
– Går under radaren
Studentleder Henriette Karlsen Brenna i Norsk sykepleierforening sier dette er en problemstilling mange kjenner seg igjen i.
– At studenter opplever å bli brukt som arbeidskraft når de egentlig skal være i praksis, er en stor utfordring.
Hun beskriver tilfeller der studenter blir oppringt om de kan bytte vakt for å dekke bemanningshull, eller blir tatt ut av situasjoner der de får oppnådd læringsmålene sine til fordel for oppgaver der de ikke får dekket det på samme måte.
Brenna tror det er flere årsaker til at det er sånn.
– Det handler nok litt om at det er stor sykepleiermangel, enkelte steder er det høyt sykefravær, eller så er det kanskje mange veiledere som får dårlig tid til å veilede studentene.
Hun mener det kan gå under radaren når slike situasjoner oppstår.
– Det skal sies at studentene er i kontinuerlige vurderingssituasjoner, som kan medføre at de ikke alltid tør å si ifra om de situasjonene som kommer.
TV 2 har snakket med flere studenter som forteller om sine opplevelser i praksis.
«I to praksisperioder måtte jeg ha egne arbeidslister over flere uker for at veileder kan gjøre forefallende arbeid, og for å dekke over for sykdom og lignende», skriver én til TV 2.
«Ansatte snakket høyt foran oss studenter om at de ikke trengte å leie inn ekstra hjelp, siden vi var der og kunne bidra», forteller én annen.
Svarer på kritikken
Wirum sier hun har tatt opp problemet med OsloMet. Hun opplevde at hun ikke fikk hjelp da hun henvendte seg til universitetet.
– De sa bare «stå i det, sånn er det bare»
Hun legger til at de er tydelige på å si at studentene ikke skal brukes som arbeidskraft, men at det ikke er realiteten.
Til TV 2 svarer instituttleder Ingrid Ruud Knutsen ved OsloMet at de er opptatt av god og åpen dialog med studentene om praksisstudiene.
«Sykepleierstudenter er i praksis for å lære, ikke for å dekke opp bemanningsbehov. Likevel vil praksisstudenter i mange sammenhenger gjøre en del av de samme oppgavene som de ansatte, som en del av læringen», skriver hun i en epost.
«Dersom studenter kontakter lærer ved universitetet fordi de opplever utfordringer rundt veiledning eller at de får ansvar som går utover det de opplever at er rimelig, er vi opptatt av å møtes til ekstra samtaler for å bidra til god dialog og avklare uoverensstemmelser eller misforståelser med praksisstedene.»
TV 2 har også fremlagt kritikken for det omtalte praksisstedet.
«Det var leit å høre at noen opplever at dette har skjedd hos oss. Vi kjenner oss imidlertid ikke igjen i den beskrivelsen som er gitt», skriver de og fortsetter:
«Vi ser på sykepleiestudenter som en viktig ressurs for fremtidens helsevesen, og vårt mål er å gi dem en trygg og lærerik praksisperiode. Vi har gode rutiner for oppfølging og forventningsavklaring, og vi har ikke opplevd at studenter blir brukt som erstatning for ansatte».
«Sykepleie er et praktisk fag, og det er naturlig at studenter deltar i oppgaver som en del av sin læring – alltid med veiledning og støtte», avslutter de.
Vil ha endring
Hun forteller at hun har sluttet i sin vanlige jobb, fordi det med praksis føles ut som å ha to.
– Man jobber rett og slett sju dager i uken. Det er et blytungt opplegg, sier hun og legger til:
– Helsesektoren er jo underbemannet, så jeg skjønner at man bruker studentene. Men det er ikke et bærekraftig system. Ingen skal bli brukt som gratis arbeid.
Wirum er klar på at hun mener det må skje en endring.
Hun ønsker en ordning der man kan søke ekstra stipend under praksisperioden.
– Enten må praksisperioden i utdanningen bli ren læring, uten krav om å dekke den daglige driften, eller så må staten innføre et ekstrastipend som kompenserer for den fysiske og mentale belastningen vi utsettes for.
Wirum får støtte fra studentlederen i NSF.
– Det er mange studenter som går fra dagvakt i praksis til seinvakt i deltidsjobben. Vi ønsker å sikre at studentene har tid og kapasitet til å faktisk være i praksis, sier Brenna.
English (US)