Krever at helse­ministeren griper inn mot helse­toppene

– Man kan ikke si at fagdirektørene kan gjøre hva de vil. De må inn og styre. Vi kan ikke ha politiske myndigheter som sitter og ser på et helsesystem som diskriminerer.

Det sier Marianne Gulli i Fri Oslo og Viken. Hun er en av arrangørene bak demonstrasjonene som blei arrangert i fire byer fredag.

– Hvordan kan det ha seg at ei behandling som har vært brukt i snart 40 år plutselig blir betrakta som utprøvende? sier Gulli.

• Fagfolk og brukerorganisasjoner har lenge vært rykende uenige om hva som er god behandling for transpersoner. Her kan du lese hva de krangler om.

– Potensielt skadelig

I vinter var fagdirektørene ved de fire norske helseregionene samla for å diskutere aktuelle saker.

En av tingene de tok opp var behandlinga som gis til unge transpersoner i Norge.

Det gjorde etter at en rapport sa det er for lite kunnskap om behandlinga som blir gitt til transpersoner under 18 år.

Etter en diskusjon blei fagdirektørene enige.

– Medikamentell behandling for kjønnsinkongruens som gjelder barn og unge er å anse som utprøvende, fortalte fagdirektør i Helse Sør-Øst, Ulrich Spreng i et intervju med NRK.

Han mener bruken av medisiner «kan være potensielt skadelig», og derfor er det nødvendig med mer kunnskap på området.

For to uker sia kom en rapport bestilt av det britiske helsevesenet om behandlinga som gis der. Mange av konklusjonene er lik de som Spreng trekker.

Samtidig har Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK) ved Rikshospitalet, som er det statlige tilbudet til transpersoner, begynt å stramme inn tilbudet de gir til barn og unge.

Krever at endringa stoppes

– De må gå inn og ta kontroll over en helt uholdbar situasjon som brukerne ikke har tillit til, sier Marianne Gulli i Fri.

Med de, mener hun helseminister Jan Christian Vestre og departementet.

Hun er mener fagdirektørene tar helt feil når de sier at det er for lite kunnskap om åssen behandlinga fungerer.

Hun viser til internasjonale retningslinjer og anbefalte metoder for behandling fra Verdens helseorganisasjon.

James Dickson i Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens (PKI) er også bekymra. PKI jobber for å desentralisere og utvide tilbudet til transpersoner.

Han mener ingen tar ansvar på området, og håper ministeren griper inn.

– Når ei behandling defineres som utprøvende, mister man retten til nødvendig helsehjelp.

Som en del av den endringa av tilbudet ved Rikshospitalet er det planer om å lage en forskningsstudie hvor barn og unge som får medisinsk behandling skal følges opp.

– Det betyr at barn som trenger denne behandlinga er avhengig av NBTK og tvinges inn i forskningsprosjekter.

Faglig spørsmål

Helseministeren har ikke svart på organisasjonenes utfordring.

I stedet er det statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap) som uttaler seg.

– Hvilken behandling denne pasientgruppa skal få, er et faglig spørsmål. Sjukehusas beslutning om å definere medisinsk behandling av barn og unge som utprøvende, er uttrykk for helsetjenestens lovpålagte ansvar for pasientenes sikkerhet.

Bekeng skriver at de som trenger det må være trygge på at behandlinga er kvalitetssikra og blir grundig fulgt opp av spesialister.

– De fleste barn og unge vil få tilstrekkelig hjelp for sine kjønnsidentitetsutfordringer på lavere nivåer, uten medisiner.

Han viser også til at det blir bygd opp regionale sentre i blant annet Bergen, Trondheim og Tromsø som skal gi hjelp nærmere der folk bor.

– Alle skal ha et sted hvor de trygt kan ta opp spørsmål og bekymringer knyttet til kjønnsidentitet og raskt kunne bli veiledet til rett instans ved behov for helsehjelp.

Departementet svarer ikke på om de stiller seg bak konklusjonene som fagdirektørene har trukket om at behandlinga er utprøvende.

Ønsker mer dialog

Benjamin Solvang er styreleder i HBRS, en organisasjon for folk med kjønnsinkongruens og familiene deres. De var ikke med på markeringene på fredag.

– Jeg skjønner veldig godt at folk er bekymra for endringene. Derfor tenker jeg det er viktig med dialog og vi får mer informasjon om hva dette faktisk vil innebære.

Han sier de har fått signaler om at det ikke kommer til å skje store endringer tilbudet ved Rikshospitalet.

Han mener ikke at tilbudet som blir gitt der er så dårlig som de andre organisasjonene sier.

– Folk som har vært der opplever også å ha blitt møtt godt og får god støtte og hjelp, sier Solvang.

Han oppfordrer de som opplever at ting ikke er bra nok til å si ifra og klage, slik at det kan skje forbedringer.