4 weeks ago
27
Det kalles «pharmaceuticalisation» – farmasøytisering.
De siste årene, når millioner av mennesker i den vestlige verden vil slutte å røyke tobakk, har store tobakksgiganter kjøpt seg inn i selskaper som produserer nikotintyggegummi, nikotinplaster, tabletter og inhalatorer.
Nå advarer kritikerne om at tobakksindustrien ved å bli legemiddelaktør får plass i møter de ikke skal være i, og slik kan påvirke lands helsepolitikk.
– Kler seg i hvit frakk
Det er nikotinen som er avhengighetsskapende i sigarettene. Og nå i røykesluttproduktene.
De selges reseptfritt på apoteker verden over, også i Norge. Og de er ikke billige.
En inhalator med nikotindoser nok til å vare tre-fire dager, koster mellom 300 og 500 kroner. En pakke sigaretter koster rundt 150 kroner.
Hva skal man velge da?
– Tobakksindustrien forsøker å kle seg i hvit frakk og fremstå som en helseaktør, men deres mål er fortsatt det samme; langvarig nikotinavhengighet, sier generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross.
– Det er absurd at de får fortsette å tjene penger på nikotinavhengighet, sier hun.
Forsker på strategier
Det finnes få, men grundige forskningsstudier av tobakksindustriens strategi for å holde på kundene.
Interne dokumenter viser at tobakksgiganter som British American Tobacco og Phillip Morris International ønsker å «være en del av løsningen» og kaller strategien for «Beyond Nicotine» – bortenfor nikotinen.
En del av farmasøytiseringsstrategien er å være en stor aktør på vape-markedet.
Dette blir beskrevet grundig i rapporten «The Pharmaceutization of the Tobacco Industry» utarbeidet ved National Institute of Health i Maryland, USA.
En annen studie som beskriver tobakksindustriens strategier for å sikre nye inntekter, er «Pharmaceuticaliation as the tobacco indystry's endgame» fra det medisinske tidsskriftet BJM Global Health med hovedkontor i London.
Her beskrives tanken bak farmasøytisering i detalj, og hvordan Philip Morris siden 2008 har brukt to milliarder dollar bare på å planlegge strategien.
Koster tilsvarende tre pakker sigaretter
Tobakksindustrien står også bak nikotinholdige røykesluttprodukter i Norge.
På norske apoteker kan man for eksempel finne en serie nikotinprodukter med merkenavnet Zonnic.
En pakke med to inhalatorer med 200 spraydoser nikotin hver, koster 449, 90.
Det er tobakksgiganten British American Tobacco som eier selskapet som selger disse.
En studie ved University of Bath beskriver oppkjøpsprosesser for at tobakksindustrien skal få kontroll på tobakksfri nikotinhandel, eller det de selv kaller NRT, «Nicotine Replacement Therapy».
Her beskrives det hvordan British American Tobacco kjøpte det amerikanske selskapet RJ Reynolds Tobacco Company i 2017. Trolig fordi dette selskapet i 2008 hadde kjøpt det svenske selskapet Niconovum.
Niconovum tilbyr en serie nikotinholdige røykesluttprodukter, også i Norge, med produktnavnet Zonnic.
Selger Marlboro og nikotintyggis
Forskerne bak rapporten fra september 2024 har innhentet interne dokumenter som viser at tobakkskjempen Phillip Morris International i februar 2021 fortalte investorer at de skulle gå «beyond nicotine» og inn i luftveismedisiner (respiratory drug delivery).
Phillip Morris kjøpte opp en rekke selskaper, blant andre danske Fertin Pharma for 820 millioner dollar i 2021.
Fertin Pharma beskriver seg selv på sine hjemmesider som en global utvikler og forhandler av nikotinholdig tyggegummi, tabletter og snus.
De hevder å selge tre milliarder ulike enheter hvert år. I Norge kjenner vi røykesluttproduktene Nicotinell fra hyllene på apoteket.
Disse selges av Fertin Pharma, eid av tobakksgiganten Phillip Morris International. Phillip Morris eier også snusprodusenten Swedish Match.
Det er dette selskapet som også selger Marlboro sigaretter.
Merket Nicotinell alene har en global markedsandel på ti prosent.
Norge har sluttet seg til Verdens helseorganisasjons (WHO) tobakkskonvensjon.
Artikkel 5.3 i denne konvensjonen understreker at et lands myndigheter må være svært forsiktige med å la tobakksindustrien påvirke utformingen av tobakkspolitikken i landet, og at det må være åpenhet om kontakt mellom tobakksindustrien og et lands myndigheter.
– Sitter i møter de ikke skal være i
Når den norske Helse- og omsorgsdepartementet får forelagt forskningen som viser hvordan tobakksindustrien har kjøpt seg innflytelse over medikamentell behandling med nikotin, viser de likevel til det frie markedet.
– Vi kan ikke styre hvilke aktører som går inn i legemiddelbransjen. Vi er imidlertid svært bevisste på tobakkskonvensjonens artikkel 5.3, sier statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Usman Mushtaq.
Kreftforeningen er langt mer bekymret.
– De får en plass i møter og forsamlinger som de i dag er og skal være utestengt fra i henhold til konvensjonen. Hvis sluttprodukter blir like dyre som sigaretter, vil færre bruke disse, og det er det bare tobakksindustrien selv som tjener på, sier generalsekretær Stenstadvold Ross i Kreftforeningen.
– Gjennom disse legemidlene kan de få innflytelse i helsepolitikken uten at verken politikere eller folk flest vet at det faktisk er tobakksindustrien som står bak, sier hun.
På spørsmål om det kunne opprettes et statlig eid selskap som selv kunne produsert slike produkter, svare Helse- og omsorgsdepartementet at:
«Det er ikke noe rettslig til hinder for at et statlig selskap produserer og skaffer seg markedsføringstillatelse for slike legemidler, forutsatt at regulatoriske krav oppfylles»
Det er imidlertid ikke aktuell politikk.
– Norske myndigheter må trå til og sikre gratis og uavhengig røykeslutthjelp til alle som ønsker å slutte. Ja, det hadde helt klart vært bedre om et norsk selskap hadde produsert de samme produktene og solgt disse til en lavere pris, sier Stenstadvold Ross.
Helsemyndighetene anslår samfunnskostnadene som følge av røyking til åtte milliarder årlig, og 80 milliarder kroner i indirekte kostnader.
– Forurenser må betale
Etter den mest omfattende rettssaken i Canadas historie, kom myndighetene og de tre største tobakksprodusentene i landet til et forlik i 2024.
Her ble industrien dømt til å betale 234 milliarder kroner i erstatning for skadene de har påført sine kunder. Dette er penger som skal brukes på forskning, behandling og hjelp til de som vil slutte med tobakk.
Kreftforeningen mener Norge kunne ha gjort noe tilsvarende, slik at tobakksindustrien betaler for røykeslutt, i stedet for å tjene penger på det.
– Vi mener det er på høy tid at prinsippet om at forurenser betaler også gjelder for tobakk. I mange år har vi kjempet for at alle som ønsker å slutte, skal få gratis hjelp. Den regningen bør betales av dem som tjener på avhengigheten, sier generalsekretæren.
I februar la helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) frem regjeringens kreftstrategi, der han også lovet hjelp til alle som vil slutte med sigarettrøyking.
– Det er mange som har lyst å slutte å røyke, men som ikke klarer det. Det er dem vi vil nå med et nasjonalt røykesluttprogram, sa Vestre i februar.
Da revidert nasjonalbudsjett ble lagt frem av Regjeringen den 15. mai, var det ikke satt av noen penger til dette.
– Regjeringen ønsker å innføre et nasjonalt program for røykeslutt, slik vi har meldt i regjeringens kreftstrategi, en plan med tiltak over neste tiårsperiode. Tidspunkt for innføring avhenger av finansiering i statsbudsjettet, som regjeringen legger frem for Stortinget i oktober, sier statssekretær Mushtaq.
Mange mener det haster. Stadig flere unge begynner nå å røyke sigaretter igjen, mens generasjonen over forsøker å slutte.
Tobakksindustrien tjener penger på begge.
Tobakksgigantene svarer
TV 2 har forelagt Philip Morris' pressekontakt og British American Tobaccos pressekontor kritikken fra Kreftforeningen.
Det er Marit Schroeder som representerer British American Tobacco (BAT) i Norge. Hun skriver til TV2 at BAT har en visjon om å bygge en røykfri verden, der røykere har flyttet seg fra sigaretter til røykfrie alternativer.
«Våre produkter (som vape og snus, red. anm.) brenner ikke tobakk og produserer ikke det minste av skadelige kjemikalier som man finner i sigarettrøyk. Dette gir voksne røykere produkter som innebærer mindre risiko som alternativ til sigarettrøyking », skriver hun.
BAT har over 50 000 ansatte i 48 land, og selger i dag årlig rundt 600 milliarder sigaretter. Allerede i 1960 passerte de 280 milliarder sigaretter årlig. De siste årene har de i følge egne nettsider satset mer på røykfrie nikotinprodukter som snus.
Etter henvendelse til Philip Morris' USA-kontor, får TV 2 svar fra Radoslav Hristov ved kontoret i Lausanne, Sveits.
Han mener at Kreftforeningen og Ingrid Stenstadvold Ross bevisst mistolker og er feilinformert om årsakene til oppkjøpet av legemiddelprodusenten Fertin Pharma. Hristov skriver:
«Faktum er at Philip Morris International er i ferd med å flytte seg bort fra sigaretter. Det er forvirrende at noen kan kritisere vår misjon om å få slutt på røyking, spesielt kreftbekjempende organisasjoner. PMI har som mål å levere en røykfri fremtid, og akselerere endringen vekk fra sigaretter og å bidra til folkehelse gjennom innovasjon og vitenskap.
Siden 2008 har vi investert mer enn 14 milliarder dollar i utvikling og kommersialisering av røykfrie produkter. Netto inntekter fra slike produkter har økt fra i praksis 0 % i 2014 til 42 % i første kvartal 2025. Vår mål er at to tredjedeler av for forretningsdrift er røykfri innen 2030».
I selskapets årsrapport kommer det frem at de på verdensbasis solgte og 61 644 milliarder sigaretter i 2024.
English (US) ·