1 week ago
16
Nervøst før russisk krigsmarkering:
KIRKENES (TV 2): I grensebyen Kirkenes skjerpes motsetningene mellom motstandere og tilhengere av Russlands krigføring i Ukraina. Situasjonen er spent før torsdagens russiske markering av seiersdagen.
Publisert 08.05.2024 22:31
I Kirkenes har russere og nordmenn levd fredelig side om side i over 30 år, men nå har krigen i Ukraina skapt en avgrunn mellom dem som er for og imot Putins invasjon av Ukraina.
Hærverk, trusler og offentlig munnhoggeri har det siste året forekommet stadig hyppigere.
Torsdag kan det igjen gå mot konfrontasjoner, når det russiske generalkonsulatet i Kirkenes trommer sammen til markering av den russiske seiersdagen.
– Spenningen er her. Spørsmålet som mange stiller er, vil det skje noe? sier redaktør Thomas Nilsen i den flerspråklige nettavisa Barents Observer til TV 2.
Krangel om krans
25. oktober i fjor brøt det ut åpen krangel mellom ordfører Magnus Mæland og den russiske generalkonsulen Nikolaj Konygin.
Stridens kjerne var blomsterkranser, som både kommunen og generalkonsulatet skulle legge ned ved det såkalte Russermonumentet, som er reist til minne om Den røde armés frigjøring av Finnmark i oktober 1944.
Da konsulen la sin krans slik at den dekket over Sør-Varangers krans, kokte det over for ordføreren, som svarte med å fjerne den russiske.
En russisk kvinne dukket deretter opp og prøvde igjen å fjerne kommunens krans, ifølge NRK.
Russerne oppfattet episoden som så krenkende at utenriksdepartementet i Moskva senere kalte den norske ambassadøren inn på teppet.
Når TV 2 spør Mæland om episoden i dag, mener han det hele var en bevisst provokasjon fra russernes side.
– Jeg tror det var en test av meg som politisk leder, og jeg synes det var en uhøflig handling av generalkonsulen, sier han.
Frykter gjentakelse
Etter Russlands storskala invasjon av Ukraina har norske og russiske myndigheter i Kirkenes holdt separate markeringer av frigjøringsdagen.
Og torsdag er det duket for russernes feiring av seieren over nazistene.
Seiersdagen 9. mai handlet opprinnelig om andre verdenskrig, men de senere år har ledelsen i Kreml vinklet festen mer og mer til å dreie seg om nåtidige russiske militærambisjoner, først og fremst i Ukraina.
I Kirkenes er det ventet at både norske og russiske Putin-tilhengere, og -motstandere møter opp til markeringen.
Ordføreren i Sør-Varanger legger ikke skjul på at han er litt engstelig for hvilken symbolikk og retorikk som vil bli benyttet der.
– Jeg håper at den russiske generalkonsulen, ikke er så hjernevasket at han vil stå på norsk jord, på et norsk nasjonalt monument, foran statuen av en ukrainsk soldat og spre løgner om hvorfor det er krig i Ukraina, sier Mæland til TV 2.
– Ønsker bråk
De siste årene har Russland markert sin såkalte minnepolitikk stadig sterkere i Norge og andre vestlige land.
Minnepolitikk er å bruke ulike versjoner av historien til å oppnå politiske mål, forklarer Joakim Markussen, som er instituttleder og historiker ved Universitetet i Tromsø.
Markussen har forsket på fenomenet, som arter seg slik at russiske diplomater nå farter rundt i Norge for å legge ned blomster på alt de kan finne av sovjetiske krigsminnesmerker.
– Krigen i Ukraina har av russerne i økende grad vært fremstilt som en forlengelse av andre verdenskrig, sier han til TV 2.
– Og så har de har brukt minnemarkeringer og minnesmerker til å skape provokasjon, til å skape kontroverser, til å skape bråk rett og slett.
Krasse stemmer i krokene
Motsetningene mellom dem som støtter Putin-regimet og dem som er imot er blitt stadig større i Kirkenes, mener redaktør Thomas Nilsen.
– Ja, det er en merkbar splid. Heldigvis er den jo ikke blitt voldelig enda sånn som vi har sett i Tyskland og i Baltikum. Men det er ganske høylytt, med veldig krasse stemmer både på sosiale medier og i de mørke krokene i byen, sier han.
Det har blant annet gitt seg utslag i at et minnesmerke over den drepte russiske opposisjonslederen Aleksej Navalnyj er blitt ramponert en rekke ganger.
Minnetavlen, som russiske Putin-motstandere i Kirkenes har satt opp, står vis-à-vis det russiske generalkonsulatets bygning.
– Jeg har faktisk kommet ut av tellinger hvor mange ganger den har blitt herpet. I hvert fall fem–seks ganger har det vært folk og sprayet ned monument eller revet av bildet, ødelagt blomster og spent vekk stearinlys, sier Nilsen.
Finnmark politidistrikt sier til TV 2 at de er kjent med saken, og har hatt en person inne til en såkalt bekymringssamtale i forbindelse med hærverket.
Truet med dronedød
Ordfører Magnus Mæland er en annen som har merket motsetningene i lokalsamfunnet på kroppen.
I bakkant av krangelen ved russermonumentet ble det lagt ut et manipulert bilde på Facebook, som viste en russisk selvmordsdrone på vei ned mot ordførerens hode.
Forholdet ble anmeldt, og politiet har nå siktet en norsk statsborger for truslene.
– Ordføreren her har jo vært ganske markant i forhold til at han er motstander av krigføringen som skjer i Ukraina. Så jeg antar at målet med truslene har vært å dempe hans engasjement, sier politimester i Finnmark politidistrikt, Ellen Katrine Hætta, til TV 2.
Mæland er lettet over at saken nå er oppklart.
– Det viser jo at trusler mot offentlige tjenestemenn ikke aksepteres og at vi som nasjon, som land står opp mot dem som prøver å presse våre politikere.
Har beredskap
Under den russiske seiersseremonien torsdag ventes både motstandere og tilhengere av krigen i Ukraina å komme. Men politiet tror de har kontroll.
– Jeg tenker vi har forholdsvis god kontroll over befolkningen, og de som er både pro- og antikrig. Vi har god oversikt over de folkene, så jeg er ikke så fryktelig bekymret, sier politimester Hætta til TV 2.
Hun utelukker likevel ikke at det torsdag kan komme til konfrontasjoner og krangling, som under markeringen 25. oktober.
– Selvfølgelig kan det bli gjentakelser, og vi har folk til stede, så alle uroligheter skal tas ned, sier Hætta til TV 2.
English (US)