Krangling, frustrasjon og en snuoperasjon. Dette skal ha skjedd under Nav-revisjonen før Holte fikk sparken.

Nav-direktør mener Riksrevisjonen har handlet i strid med god revisjonsskikk. Det viser en e-post fra Navs revisjonsdirektør.

Arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte måtte gå av samme dag som fordi arbeidsminister Kjersti Stenseng (Ap) hadde mistet tillit til ham. Foto: Charlotte Førde Skomsøy

Krangling, frustrasjon og en snuoperasjon. Det er noen av ingrediensene i Riksrevisjonen-saken som kostet Nav-sjef Hans Christian Holte jobben.

Før jul i fjor fant Riksrevisjonen manglende logging i flere av Navs IT-systemer.

Nesten ett år senere er Navs revisjonsdirektør svært kritisk til jobben Riksrevisjonen gjorde.

«Dypt skuffet»

Manglene som kostet Holte jobben, førte til laveste nivå av kritikklaveste nivå av kritikkRiksrevisjonens nivåer av kritikk: «Ikke tilfredsstillende», «kritikkverdig» og «sterkt kritikkverdig». fra Riksrevisjonen.

Arbeidsminister Kjersti Stenseng (Ap) sparket likevel Holte fordi Nav feilinformerte: De meldte i vår at feilene var rettet, men oppdaget et halvt år senere at flere mangler gjensto.

Like før Holte fikk sparken, forsøkte Navs revisjonsdirektør Terje Klepp å redde ham med en e-post til departementet. Han var sterkt kritisk til å sparke ham på dette grunnlaget.

E-posten som Aftenposten har fått innsyn i, avslører flere uenigheter mellom Nav og Riksrevisjonen.

• Om konsekvensene av de manglende loggene.
• Misnøye med Riksrevisjonens kommunikasjon.
• Manglende vilje til å se på alternativ dokumentasjon for de manglende loggene.

«Jeg forteller at jeg er dypt skuffet over RR og deres utførelse av 2024-revisjonen», skriver Klepp om et møte mellom Nav og Riksrevisjonen i vår.

Samarbeidet mellom Nav og Riksrevisjonen har utviklet seg i «negativ retning» de siste årene, skriver Klepp.

Riksrevisjonens snuoperasjon

Manglene som felte Holte, handler om at det i en periode ikke ble ført logg når Nav-ansatte var inne og gjorde endringer i enkelte databaser.

Dette ble Nav informert om i desember 2024. Da var ikke Riksrevisjonen «i nærheten av å antyde konsekvensene som vi utover våren 2025 smertelig ble gjort oppmerksomme på», skriver Klepp i sin e-post.

Fem måneder senere bestemte Riksrevisjonen seg for at de på grunn av manglende logger ikke hadde nok revisjonsbevisrevisjonsbevisRevisjonsbevis er all informasjon en revisor samler inn for å kunne konkludere om et regnskap er riktig og pålitelig. til å konkludere om regnskapet for 2024, opplyser Klepp videre. Det er den nest strengeste formen for modifisert beretningmodifisert beretningEn modifisert beretning betyr at revisor ikke kan gi en ren, ubetinget godkjenning av regnskapet..

Det reagerte Klepp sterkt på i et møte med Riksrevisjonen.

«Jeg protesterer kraftig på at det er mulig å trekke en slik konklusjon», skriver Klepp om møtet.

Klepp trakk særlig frem at de manglende loggene ikke var nytt. Slik har det vært i mange år. Kanskje helt siden Nav ble opprettet i 2006, mener han.

Etter flere ukers dragkamp snudde Riksrevisjonen og landet på den mildeste formen for modifisert beretning: Beretning med forbehold.

Også det var for strengt, mente Klepp.

– Lite profesjonelt

Nav laget analyser som de mente kunne veie opp for de manglende loggene. Dette ville være bevis nok til at Riksrevisjonen kunne avgi beretning uten forbehold, mente de.

Hvis Riksrevisjonen ikke har nok revisjonsbevis, må de forsøke andre metoder for å skaffe tilstrekkelig grunnlag før de konkluderer.

Dette mener Nav ikke ble gjort.

«Inntrykket jeg sitter igjen med er at RRs revisjon for 2024-regnskapet er lite profesjonelt utført, og det er min oppfatning at det er flere av revisjonsstandardenerevisjonsstandardeneRevisjonsstandardene ISA er de internasjonale revisjonsstandardene som angir hvordan en revisjon av regnskap skal planlegges, gjennomføres og rapporteres. som ikke har blitt fulgt. Jeg kan derfor vanskelig se at de har fulgt god revisjonsskikk», skriver Klepp i e-posten til departementet.

– Faglig diskusjon

Ekspedisjonssjef Tor Digranes i Riksrevisjonen ber om at alle spørsmål rettes til kommunikasjonsavdelingen.

Han svarer ikke på spørsmålene direkte, men bedyrer at de hadde «god dialog og godt samarbeid» med Nav.

Digranes har tidligere sagt at det har vært «faglig diskusjon mellom Riksrevisjonen og Nav i saken».

Nav: – Omfattende prosess

Økonomi- og styringsdirektør Jane Hellstrand i Nav vil ikke la seg intervjue om saken, men svarer skriftlig via sin kommunikasjonsavdeling.

– At det er ulike synspunkter på både detaljer, revisjonsbevis og ulike standarder mellom en revisor og en annen, er både vanlig og sunt, skriver hun.

– Vi hadde en omfattende faglig prosess med Riksrevisjonen. Det er vanlig, sier hun.

Hellstrand er fornøyd med prosessen og dialogen, skriver hun. Hun støtter Riksrevisjonens konklusjon og opplevde at de «lyttet til våre vurderinger».

Avgått Nav-sjef Holte ønsker ikke å kommentere saken.

Det gjør heller ikke revisjonsdirektør Terje Klepp.