Kraftig storm første påskedag: – Vil bli svært krevende kjøreforhold

Dette bør du gjøre før stormen «Dave»

Forsikringsselskapene er i full beredskap for å kunne hjelpe kunden med stormen «Dave», som har fått rødt farevarsel. Dette bør du gjøre for å forberede deg.

– Det beste rådet er å være litt i forkant. Tenk gjennom hva som kan fly, velte, lekke eller fylles med vann der du bor. De enkle grepene du gjør nå, kan være forskjellen på en nesten-skade og en dyr skade, sier kommunikasjonssjef Tobias Kvalvik i Gjensidige i en pressemelding.

Meteorologisk institutt har sendt ut rødt farevarsel om ekstremt kraftige vindkast i deler av Sør-Norge søndag, første påskedag.

Forsikringsselskapene Gjensidige og If oppfordrer folk til å sikre løse gjenstander som trampoliner, utemøbler, søppelkasser og annet som kan løsne i vinden.

– Meldingene er dramatiske

– Når uværet først treffer, er det for sent å begynne å forberede seg. Meldingene fra meteorologene er dramatiske, så dette må man ta på alvor, sier Kvalvik.

Sjekk tak, fasade, sluk og avløp før regn eller vind. Flytt verdier fra gulv i kjeller/boder ved vannfare. Sikre båt og brygge, og vurder å utsette sjø- eller fjellturer, er blant Gjensidiges anbefalinger.

– Mange tenker først på vinden, men vann gjør minst like stor skade. Det gjelder særlig hvis vann finner veien inn i kjeller, boder eller andre rom der folk har lagret ting, sier han.

God beredskap

If anbefaler også folk om å sjekke taket sitt etter løse takstein og påpeker at det er viktig å sikre bygg under ombygging eller oppføring.

If følger værsituasjonen tett, og satte allerede fredag skadeorganisasjonen i beredskap, sier Benedicte Veum, skadesjef for eiendom i If.

Lørdag morgen har skadeledelsen beredskapsmøte.

– Vi har god bemanning i helgen, men det kan bli høyt trykk på telefonene. Dersom det bare gjelder mindre skader eller ikke er en sak som haster, oppfordrer vi til å melde skade via nettet, sier Veum.

Knut Jørgen Røed Ødegaard om «påskekomet»: Kan bli synlig i dagslys

En nyoppdaget komet stuper lørdag inn mot solen i et sjeldent og dramatisk nærmøte som kan ende med et spektakulært himmelfenomen, ifølge astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard.

Kometen med det litt kompliserte navnet C/2026 A1 (MAPS) ble oppdaget 13. januar og tilhører den såkalte Kreutz-familien av solstrykende kometer, som de siste 2000 årene har gitt flere svært lyssterke kometer som har satt dype spor i historiebøkene.

– Resultatet kan bli et virkelig iøynefallende fenomen, eller bare en støvsky som går i oppløsning, forteller Røed Ødegaard.

Kometen skal passere bare 162.000 kilometer over soloverflaten lørdag 4. april klokken 16.23 norsk tid. Det tilsvarer rundt en tredel av avstanden mellom jorden og månen.

Ifølge Røed Ødegaard kan nærheten til solen føre til kraftig fordampning og en voldsom økning i lysstyrken, dersom kometkjernen overlever passasjen.

Kjernen er anslått til å være rundt 400 meter stor, omtrent som hos kometen Lovejoy, som overlevde et lignende møte med solen i 2011.

– Dersom kometen oppfører seg som store solstrykende kometer som har blitt observert tidligere, kan den til og med bli synlig i dagslys, sier han.

Fra Norge kan kometen i så fall være lettest å få øye på 5. og 6. april, altså 1. og 2. påskedag, noen få minutter etter solnedgang og litt til venstre for stedet der solen gikk ned.

Samtidig understreker astrofysikeren at utfallet er høyst usikkert. Kometkjernen kan også gå i oppløsning før, under eller like etter passasjen.

– Da vil lysstyrken raskt avta, og fenomenet vil fisle ut som en sky av støv som gradvis løser seg opp, sier Røed Ødegaard.

Han sier at bilder fra det rombaserte solobservatoriet SOHO trolig vil gi svaret kort tid etter passeringen.

Støre bekymret for krise i verdensøkonomien: – Dette går ikke over på kort sikt

Statsminister Jonas Gahr Støre mener nordmenn må forberede seg på å leve med konsekvensene av Iran-krigen i lang tid, og at situasjonen kan bli mer alvorlig.

USA og Israels krig mot Iran som startet 28. februar har fått store konsekvenser for verdensøkonomien. Oljeprisen har skutt i været, noe som påvirker verdikjeden til industrien over hele verden.

I et intervju med Aftenposten uttaler statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) at situasjonen vi nå ser er alvorlig, og han ser ingen utgang på Iran-krigen med det første.

– Dette går ikke over på kort sikt. Det er ingen utsikt til en forhandlet løsning. Virkningene av dette vil være med oss lenge og kan også bli mer alvorlige, mener Støre.

Statsministeren mener de økonomiske konsekvensene vil være betydelige selv om krigen sluttet i morgen.

I verste fall frykter Støre en global matkrise, som kan føre til politisk uro og migrasjon.

– Budskapet mitt til nordmenn er at vi må være forberedt på å leve med konsekvensene av dette i lang tid.

Støre har kalt inn regjeringens kontaktutvalg til møte neste uke, hvor situasjonen knyttet til Iran og konsekvensene det vil ha på finans og energimarkeder skal gjennomgås.

Støre advarer Stortinget mot å innføre flere hastevedtak, og referer til kutt i drivstoffavgiften og uttalelsene om ønsket kutt i matmomsen.

– Hvis vi bruker for mye penger over offentlige budsjetter på en uansvarlig måte, kan det bidra til inflasjon og økt rente.

Mann i 20-årene kjørt til arresten

Ved 02-tiden natt til langfredag ble en mann i 20-årene kjørt til arresten i Kristiansand etter at han i Farsund brøt et pålegg han hadde blitt gitt av politiet og ikke oppgitt personalia til politiet.

– Det fremkommer ikke av loggen hva han har gjort, men slik jeg forstår det har han vært litt vanskelig, sier operasjonsleder Ole Robert Strandhagen i Agder-politiet, som akkurat hadde startet vakten sin da Lister24 snakket med han fredag morgen.

Hindret politiets arbeid - anmeldt

En politipatrulje kom litt før klokken 03 natt til langfredag over en beruset mann i tenårene i Farsund som endte med å bli anmeldt for hindring av politiets arbeid.

– Da patruljen tok kontakt med han så satte han seg opp mot politiet, og ble derfor anmeldt og kjørt hjem, opplyser operasjonsleder Ole Robert Strandhagen i Agder-politiet til Lister24 fredag morgen.

Røde Kors: Økt ensomhet i påsken

Én av ti nordmenn frykter å bli mer ensomme i påsken, ifølge en undersøkelse gjort for Røde Kors.

– Ta kontakt og vis omsorg. Høytider kan være krevende for mange som ikke har familie og venner tett på, sier generalsekretær Grete Herlofson i Røde Kors i en pressemelding på langfredag.

Undersøkelsen, gjennomført av Opinion, viser at 14 prosent opplever mer ensomhet i ferier enn ellers i året. Blant dem som bor alene, gjelder dette en av fire

Røde Kors viser til at påsken er den lengste sammenhengende ferien der mye av samfunnet stenger, noe som kan forsterke følelsen av utenforskap.

– For noen er det å bli hjemme i påsken et valg, mens det for andre ikke er et valg i det hele tatt. Påsken og andre høytider kan by på lange og vonde dager om man ikke føler seg inkludert sosialt, sier Herlofson.

Hun oppfordrer folk til å ta enkle grep for å inkludere andre.

– Ta kontakt med noen du ikke har snakket med på en stund. En melding, en telefonsamtale eller en kopp kaffe kan bety alt for den som føler seg alene, sier hun.

Røde Kors opplyser at hjelpelinjen «Kors på halsen» holder åpent hver dag i påsken fra klokken 14 til 22. Her svarer frivillige på henvendelser fra barn og unge via chat, telefon og epost.

Arendal-mann dømt til forvaring for andre gang

En 39 år gammel mann fra Arendal er for andre gang dømt til forvaring for voldtekter og grov mishandling av en kvinne.

Agder lagmannsrett har dømt mannen til ni års forvaring, med en minstetid på seks år, skriver Agderposten.

Mannen er dømt for tre voldtekter og grov mishandling. Han har nektet for voldtekt, men erkjent grov mishandling. Lagmannsretten legger til grunn at ytterligere voldtekter kan ha funnet sted, men mener disse ikke er tilstrekkelig bevist.

Kvinnen har forklart at hun ble truet med blant annet drill, spikerpistol og øks.

Forvaringsdommen er ett år kortere enn den han fikk da saken ble behandlet i tingretten tidligere i år. I dommen vurderer lagmannsretten at mannen utgjør en vedvarende fare.

– Kombinasjonen av NNs rusavhengighet og grenseoverskridende atferd gir etter lagmannsrettens vurdering høy risiko for nye alvorlige volds- og seksuallovbrudd mot kvinner også på lang sikt, står det i dommen.

Retten slår fast at en tidsbestemt fengselsstraff ikke er tilstrekkelig for å verne samfunnet og viser til mannens historikk med alvorlig vold.

Han ble i 2015 dømt til forvaring i ni år, med en minstetid på sju år for blant annet voldtekter, mishandling i nære relasjoner og frihetsberøvelse mot en annen kvinne.

Lagmannsretten viser også til at 39-åringen ved to anledninger har forsøkt å gifte seg med en ny kvinne mens han har sittet varetektsfengslet.

Mannen er i tillegg til forvaringsdommen også dømt til å betale 400.000 kroner i oppreisningserstatning til fornærmede.

Forsvarer Nils Christian Nordhus opplyser at dommen er anket til Høyesterett.

Bane Nor ber påsketurister holde seg unna jernbanesporet

Folk i sporet er lokførernes store skrekk, og påsken er høysesong. Nå ber Bane Nor ber påsketuristene om å styre unna jernbanesporet.

I tett snødrev i begynnelsen av mars var en av Bane Nors store snøfresere ute på brøyting like ved Ustaoset.

– På vei gjennom en skjæring ser vi plutselig fotspor i snøen foran oss. I det vi passerer, skimter vi fire-fem personer i sidesynet, tett innpå. Hadde vi kommet et øyeblikk før, ville det antakelig ha gått galt, forteller plogfører Chrisander Bringo Asgrimplass.

Ifølge Bane Nor er folk i sporet en av lokførernes største bekymringer, og påsken er høysesong for slike hendelser.

– Du husker en slik opplevelse veldig lenge. Det stikker i brystet hver gang du passerer et sted hvor du nesten kjørte på noen, sier Anders Gullbrå som er verneombud for lokførerne på Bergensbanen.

Hver vinter registreres flere titalls hendelser der tog melder om personer i farlig nærhet til sporet. Samtidig tyder spor i snøen på at omfanget er langt større.

Flest hendelser registreres på høyfjellsstrekningene, særlig på Bergensbanen, men også på blant annet Dovrebanen, Nordlandsbanen og Raumabanen.

Bane Nor sier de har hatt flere episoder de siste årene der det har vært små marginer, blant annet skiløpere som har krysset sporet med pulk og folk som har gått langs sporet over smale bruer.

Politibetjent må ut med 14.000 kroner etter kollisjon under utrykning

En politibetjent i Sørøst politidistrikt har fått et forelegg på 14.000 kroner etter en trafikkulykke under utrykning. Patruljebilen kjørte på rødt lys.

Spesialenheten fikk melding om ulykken fra Sørøst politidistrikt og registrerte saken i slutten av februar, skriver Østlands-Posten.

Ulykken skjedde da patruljebilen kjørte på rødt lys i et kryss og kolliderte med en sivil bil.

– Føreren av den sivile bilen ble påført et kragebeinsbrudd, og det oppsto store materielle skader på begge kjøretøy, skriver Spesialenheten for politisaker.

Etter Spesialenhetens vurdering forsikret ikke politibetjenten seg godt nok om at det var trygt å kjøre gjennom krysset.

– Betjentens vurderinger utgjør et brudd på veitrafikklovens bestemmelse om aktsomhet, heter det i sammendraget.

Den sivile bilføreren hadde grønt lys da ulykken skjedde. Dersom politibetjenten ikke vedtar forelegget, vil saken bli sendt til retten.

Spesialenhetens sammendrag av avgjørelsen inneholder ikke informasjon om når og hvor i Sørøst politidistrikt ulykken skjedde.

Hegseth har sparket USAs hærsjef, bekrefter Pentagon

USAs forsvarsminister Pete Hegseth har gitt USAs hærsjef Randy George sparken med umiddelbar virkning. Det bekrefter Pentagon.

– General Randy A. George (61) skal pensjoneres fra sin stilling som landets 41. hærsjef, med umiddelbar virkning. Krigsdepartementet er takknemlig for general Georges flere tiårige tjeneste for landet vårt. Vi ønsker ham til lykke med pensjonstilværelsen, skriver Pentagons talsmann Sean Parnell på X.

Parnells uttalelse er blitt retvitret på Pentagons hovedkonto på X.

Tidlig natt til fredag norsk tid hadde verken Hegseth, president Donald Trump eller George selv kommentert beslutningen.

Tidligere torsdag meldte amerikanske medier, blant dem CBS News, at Hegseth hadde bedt den 61 år gamle generalen om å tre tilbake og pensjonere seg umiddelbart.

Opplysningen var da ikke bekreftet fra offisielt hold. En av kildene som CBS siterte, sa at Hegseth ønsker en hærsjef som vil gjennomføre president Donald Trumps og Hegseths visjon for den amerikanske hæren.

Ifølge amerikanske medier skal visehærsjef Christopher LaNeve overta som fungerende hærsjef.

George ble hærsjef i 2023 etter nominasjon fra daværende president Joe Biden. Han skulle ha sittet i stillingen til 2027.

Artemis II-mannskapet har startet opp motorene på Orion-fartøyet - setter kurs mot månen

De fire astronautene i Nasas Artemis II-oppdrag har startet opp motorene på Orion-romfartøyet for å forlate jordbanen og sette kursen mot månen.

Bekreftelsen på at motorene startet opp, kom litt før klokken 2 natt til langfredag norsk tid.

Klokken 19.49 amerikansk østkysttid (klokken 01.49 natt til langfredag norsk tid) gikk startskuddet for oppstart av motorene, etter at Nasa hadde gitt grønt lys for det.

Fartøyet hadde da gått i bane rundt jorden i litt over ett døgn. Motorene gir Orion-fartøyet kraft til å forlate jordbanen.

Oppskytingen skjedde torsdag klokken 18.35 i Florida, det vil si klokken 00.35 natt til skjærtorsdag norsk tid.

Romferden startet med to runder rundt jorden for å teste de mest kritiske systemene i fartøyet, før selve ferden mot månen starter.

Ingen mennesker har vært utenfor jordens bane siden det siste Apollo-oppdraget, Apollo 17 i desember 1972.

Det blir imidlertid ingen månelanding i Artemis II-oppdraget. De tre amerikanske og den ene canadiske astronauten skal på et ti dager langt oppdrag rundt månen.

Først i 2028 planlegger Nasa å lande mennesker på månens overflate.

Norge sist ut i den andre Eurovision-semifinalen

Norske Jonas Lovv blir sistemann på scenen i den andre semifinalen i årets Eurovision. En klar fordel ifølge den norske MGP-sjefen, Mads Tørklep.

Det er tidligere «The Voice»-deltaker Jonas Lovv (31) som med sangen «Ya Ya Ya» skal representere Norge i den internasjonale finalen i Melodi Grand Prix. Skjærorsdag ble det klart at blir sistemann av de totalt 15 landene på scenen under den andre semifinalen av sangkonkurransen i Wien torsdag 14. mai.

– Det lover godt, ifølge prosjektleder Mads Tørklep for MGP i NRK.

Han forteller at statistisk sett gjør man det bedre desto senere ut i programmet man framfører sitt bidrag.

– Dette er stort. En tydelig anerkjennelse fra produsentene i en av de tøffeste semifinalene. Jonas har vist gang på gang at han leverer live, så jeg har veldig troen på at dette vil gå veien for oss, sier Tørklep til NRK.

Han sier den andre semifinalen pleier å være tøff.

– Dette er en usedvanlig krevende semifinale historisk sett å komme seg gjennom, så vi er ganske avhengig av å havne i nedre sjiktet for å føle oss tryggere på å gå videre.

Jonas Lovv Hellesøy, kjent som artist under navnet Jonas Lovv, fra Bergen framførte «Ya Ya Ya», som han har skrevet sammen med Sondre Skaftun, under lørdagens norske finale i Håkons hall i Lillehammer i februar.

Lovv vant både de internasjonale juryene og det norske folkets stemmer, og slo MGP-veteran Alexander Rybak på målstreken.

Svensk domstol: Elleveåring tok på seg drapsoppdrag

En elleve år gammel gutt fra Västerbotten i Sverige tok på seg et drapsoppdrag sammen med en venn, ifølge en dom fra forvaltningsretten.

Planen var å reise til Gävle-området rundt jul 2025 for å gjennomføre drapet. Litt over to timer før de to skulle gå på toget, trakk gutten seg. Ifølge gutten selv innså han alt som kunne gå galt, og at han selv risikerte å bli drept, skriver Expressen.

Vennen ble stanset av politiet i Gävle og valgte da å fortelle om planene. Politiet varslet deretter sosialtjenesten om elleveåringen.

Etter hendelsen skal gutten ha mottatt trusler fra oppdragsgiverne, som mente at han sto i gjeld til dem.

Politiet vurderer guttens risikoatferd som høy og mener det er fare for at han kan bli utsatt for kriminalitet eller begå nye grove voldshandlinger.

Gutten er nylig plassert i fosterhjem etter å ha blitt tatt hånd om etter LVU, den svenske loven om omsorg for unge.

Ifølge dommen har det i flere år kommet bekymringsmeldinger fra guttens skoler om omsorgssvikt i hjemmet.

Den svenske forvaltningsretten behandler tvister og vedtak mellom folk og det offentlige, som vedtak fra sosialtjenesten, og ikke vanlige straffesaker.

Fransk politi forbyr årlig muslim-samling i Paris

Politiet i Paris forbyr en årlig muslimsamling i den nordlige delen av den franske hovedstaden, begrunnet med stor risiko for terrorisme.

Den årlige samlingen for franske muslimer er et arrangement som skulle holdes i Bourget, like nord for Paris, fra fredag til mandag denne påsken.

Politiet i Paris kunngjorde forbudet torsdag og begrunnet det med at det kan være risiko for at «mindre ytre høyre-grupper» kunne skape trøbbel under arrangementet.

Politiet peker på at arrangementet var planlagt «i en særlig spent internasjonal og nasjonal kontekst».

– Samlingen ville ha vært utsatt for en betydelig terrorrisiko rettet mot det muslimske samfunnet, står det i politiets begrunnelse.

Politiet viser til at de avverget et forsøk på å bombe Bank of America-bygningen i Paris forrige helg, og at dette understreker det alvorlige trusselnivået i Frankrike. En Iran-vennlig gruppe kan ha stått bak dette, har politiet sagt.

Trump gir ordre om ny toll på legemidler og gjør endringer i metall-tollen

USAs president har gitt ordre 100 prosent toll på enkelte legemidler, men ikke fra EU. Samtidig varsles endringer i tollsatsen på stål, aluminium og kobber.

Kunngjøringen kommer på dagen ett år etter det Donald Trump selv kalte «Liberation Day» (frigjøringsdagen), da han kunngjorde en lang rekke tollsatser på varer fra titalls land verden rundt. Det nye tollregimet har vært et bærende element i hans andre presidentperiode og ført til stor uro i verdensøkonomien.

USAs høyesterett slo i februar fast at mange av tollsatsene er ulovlig i sin nåværende form. Trump-administrasjonen har siden jobbet med å gjeninnføre tollsatsene via andre organer.

Redusert toll for EU

En toll på 100 prosent innføres på importerte legemidler produsert av selskaper som ikke har gått med på å senke utsalgsprisen, skriver Washington Post.

En redusert toll for legemidler på 15 prosent gjelder for EU, Japan, Sør-Korea og Sveits som følge av inngåtte handelsavtaler, ifølge meldinger fra Det hvite hus torsdag.

Tidligere torsdag opplyste Storbritannia at de har inngått en avtale med USA som garanterer tollfri adgang for britiskproduserte medisiner til USA i tre år. Til gjengjeld skal britene betale høyere priser for nye amerikanske legemidler. Legemidler utgjør rundt en femdel av britisk vareeksport til USA.

Endrer metalltollregime

Den siste ordren fra Trump øker presset på legemiddelselskaper for å legge mer av produksjonen til USA, skriver nyhetsbyrået AFP. Samtidig innfører Trump nye tiltak for å bøte på det han hevder er «kunstig manipulering» av metall-prisene.

Ferdige produkter som inneholder en betydelig mengde stål, aluminium og kobber skal også være gjenstand for en 25 prosents tollsats på hele verdien, ikke bare på prosentandelen metaller de består av.

«Frigjøringsdagen»

USA vil opprettholde 50 prosent toll på import av stål, aluminium og kobber, opplyser en høytstående tjenestemann i Trump-administrasjonen til nyhetsbyrået Reuters torsdag. Men tollsatsen vil bli lagt på prisen som betales av amerikanske kunder, heter det, uten at det er klart hvordan salgsprisen – og dermed tollen – skal fastsettes.

Trumps tollstrategi har ikke lønt seg, ifølge Laura von Daniels, som er ekspert på amerikansk handelspolitikk.

– For forbrukere og de fleste bedrifter i USA fører tollen til økende kostnader, sier von Daniels, som er statsviter ved det tyske Institute for International and Security Affairs (SWP).

– Sammen kraftig økte energipriser på grunn av Iran-krigen, presser tollsatsene også inflasjonen opp igjen, sier hun til nyhetsbyrået DPA.

Trump sparker Bondi – utnevner sin tidligere personlige advokat til justisminister

President Donald Trump bekrefter at justisminister Pam Bondi har fått sparken. Bondi var regnet som en nær Trump-lojalist som forvandlet justisdepartementet.

– Pam Bondi er en storslått amerikansk patriot og en lojal venn som trofast tjente som min justisminister det siste året, skriver den amerikanske presidenten i et innlegg der han bekrefter at hun er oppsagt.

– Vår visejustisminister, og et svært talentfullt og respektert juridisk hode, Todd Blanche, går inn som fungerende justisminister, fortsetter Trump.

Blanche ledet Trumps forsvarerteam blant annet under straffesaken mot den daværende ekspresidenten i 2024.

Etterforsket Trumps motstandere

Bondi har det siste drøye året gjennomført omfattende oppsigelser av byråkrater og tatt grep for å etterforske Trumps påståtte fiender. Hun har i flere måneder vært i hardt vær på grunn av justisdepartementets håndtering av Jeffrey Epstein-dokumentene. Hun har også slitt med å tilfredsstille presidentens krav om å straffeforfølge hans politiske rivaler. En rekke etterforskninger er stoppet av dommere eller storjuryer.

Bondi, som tidligere var justisminister i Florida, lovet at hun ikke skulle bruke justisdepartementet som et politisk verktøy da hun gikk inn i Trump-administrasjonen i fjor. Men hun begynte raskt å etterforske Trumps motstandere. Det førte til kraftig kritikk og anklager om at departementet ble brukt som et våpen for å fremme presidentens politiske og personlige agenda.

I tillegg til at departementsansatte fikk sparken fordi de ikke ble regnet som lojale nok overfor Trump, sa flere hundre andre ansatte opp jobben.

Epstein-frustrasjon

Ifølge The New York Times' kilder skal Trump i økende grad ha vært frustrert over Bondis lederskap i justisdepartementet, og over hvordan hun har håndtert Epstein-saken.

Trump har luftet en idé om å erstatte Bondi med Lee Zeldin, som i dag er leder for den føderale miljøvernetaten EPA (Environmental Protection Agency), skriver avisen.

Det amerikanske justisdepartementet anklages for å ha holdt tilbake viktige dokumenter fra frislippet av millioner av filer knyttet til Epstein-etterforskningen. Epstein hadde tette koblinger til en rekke samfunnstopper i USA, både før og etter at han ble dømt for seksuelle overgrep i 2008.

Han døde i fengsel i 2019, mens han var varetektsfengslet for menneskehandel, og dødsfallet ble regnet som selvmord.

Nektet å be om unnskyldning

Pam Bondi har flere ganger blitt stevnet til komitéhøringer i Kongressen for å svare på spørsmål om håndteringen av Epstein-filene. I en høring i februar nektet hun å snu seg og be ofre og pårørende om unnskyldning da hun ble bedt om det av en demokrat.

Millioner av dokumenter fra Epstein-filene er offentliggjort av justisdepartementet, og Bondi ble blant annet grillet om hvorfor mange sensitive opplysninger om ofre, blant annet navn og nakenbilder, er offentliggjort, mens informasjon og navn på personer som anklages for å være gjerningsmenn, i en rekke andre tilfeller er sladdet.

I løpet av den fem timer lange seansen unngikk Bondi en rekke spørsmål og kastet seg i stedet ut i et lidenskapelig forsvar av Trump, som ofte endte med utskjelling av demokratene som grillet henne.

Avviste anklager

Bondi har avvist anklager om at hun politiserte justisdepartementet. Hun har sagt at hennes mål var å gjenreise departementets troverdighet etter at president Joe BIdens administrasjon førte to føderale straffesaker mot Trump.

Bondis tilhengere har sagt at hun bidro til nødvendige endringer og jobbet for å gjøre departementet bedre i stand til å håndtere ulovlig innvandring og voldskriminalitet.

Bondi møtte Trump i Det ovale kontor onsdag kveld og ga henne sparken, skrev Fox News tidligere torsdag og viste til ikke navngitte kilder.

Også Reuters og CNN fikk opplyst av kilder i Trump-administrasjonen at Bondi har fått sparken.

Tesla økte salget, men innfridde ikke forventningene

Salget av Tesla-biler økte med 6 prosent i forrige kvartal. Det tolkes som et mulig tegn på at selskapet er i ferd med å reise seg etter et tungt år.

Selskapet opplyser torsdag at det ble solgt 358.023 biler i første kvartal. Det er første gang på tre år at Tesla noterer en økning i bilsalget i første kvartal, sammenlignet med året før. Samtidig er salget 6 prosent lavere enn det analytikerne hadde spådd, ifølge en undersøkelse fra FactSet.

Det er også langt lavere enn i 2023, da selskapet solgte 423.000 kjøretøy i første kvartal. Den gang var Tesla verdens største elbilprodusent. Den tittelen ble overtatt av kinesiske BYD på tampen av fjoråret.

Tesla-salget stupte i fjor som følge av få nye modeller og økt konkurranse på elbilmarkedet – og boikottaksjoner i lys av eier Elon Musks høyreorienterte politiske holdninger. Men selskapet fikk et oppsving i salget i tredje kvartal.

Tesla-aksjen stupte 3 prosent til 369 dollar i morgenhandelen i USA etter at kvartalsresultatet ble kjent.

Ansatt til sykehus etter voldshendelse i bofellesskap i Stavanger

En person måtte til sykehus etter at en beboer skal ha utøvd vold mot ansatte i et bofellesskap på Våland i Stavanger torsdag ettermiddag. Beboeren er pågrepet.

Politiet ble varslet om hendelsen litt etter klokka 15 torsdag ettermiddag og rykket til bofellesskapet på Våland med flere patruljer. Det var flere ansatte på stedet som var blitt utsatt for vold. En var kommet til skade, skriver Sørvest politidistrikt i politiloggen.

– De fikk selv kontroll på mistenkte – politiet var på stedet etter kort tid sammen med ambulanse. En ansatt har blitt skadet og har blitt tatt med til sykehuset, skriver operasjonsleder Jostein Jaarvik Reiestad.

Det har blitt brukt en skarp gjenstand i forbindelse med voldsutøvelsen, men politiet kan ikke gå inn på hva slags gjenstand eller hvor på kroppen den skadede er rammet.

– Det er sannsynlig at skaden til den ansatte kommer etter bruk av denne gjenstanden. Fornærmede var bevisst og kommuniserte adekvat da vi kom fram. Videre er alvorlighetsgraden ukjent for politiet, opplyser operasjonslederen.

Politiet åpnet etterforskning og gjennomførte torsdag ettermiddag flere avhør på stedet.

– Siktede er besluttet pågrepet. Vi har også gjennomført et avhør av fornærmede på sykehuset, skriver operasjonslederen i oppdatering.

FNs generalsekretær til USA og Israel: – På høy tid å stanse krigen

– Vi står på randen av en større krig i Midtøsten som vil få dramatiske følger verden over, advarer FNs generalsekretær António Guterres.

– Omfanget av ødeleggelse øker. Angrepene rettet mot sivile og sivil infrastruktur øker. Og faren øker for verden, sa Guterres da han møtte pressen i New York skjærtorsdag.

– Vi står på randen av en større krig som vil oppsluke hele Midtøsten med dramatiske konsekvenser over hele kloden, fortsetter Guterres.

Han påpeker at konflikten allerede merkes overalt og viser særlig til hvordan navigasjonsfriheten er krenket.

– Kan ikke puste

– Når Hormuzstredet kveles, kan ikke verdens fattigste og mest sårbare puste, sier Guterres over en måned etter at USA og Israel gikk til angrepskrig mot Iran.

Iran har i praksis stengt stredet for mesteparten av skipstrafikken i et forsøk på å presse USA og Israel til å avslutte angrepene.

Guterres sier konsekvensene merkes i dagliglivet til folk som sliter med økende mat- og energipriser fra Filippinene til Sri Lanka, til Mosambik og samfunn mye lenger unna.

– Mange aspekter ved konflikten er kanskje usikre, men én ting er ikke det: Hvis krigstrommene fortsetter å slå, vil eskalering bare gjøre alt dette verre, sier FNs generalsekretær.

– Spiralen av død og ødeleggelse må stanse, fortsetter han.

Sender FN-utsending

Guterres sier at en diplomatisk innsats er i gang for å finne en fredelig vei framover og at denne prosessen må få støtte og rom for å lykkes.

– Jeg er fortsatt i tett kontakt med partene – og jeg sender min personlige utsending Jean Arnault til regionen for å støtte denne innsatsen, sier generalsekretæren.

Han avslutter med det han kaller et tydelig budskap.

– Til USA og Israel – det er på høy tid å stanse denne krigen, som medfører umåtelig menneskelige lidelser og allerede har utløst ødeleggende økonomiske konsekvenser.

– Til Iran – slutt å angripe naboene deres, sier Guterres og påpeker at konflikter ikke slutter av seg selv:

– De slutte når ledere velger dialog foran ødeleggelse. Det valget finnes fortsatt. Og det må tas – nå.

Sivile mål

Da USA og Israel gikk til krig mot Iran 28. februar, pågikk det atomforhandlinger mellom USA og Iran. USAs president Donald Trump har en rekke ganger de siste ukene sagt at Iran og USA forhandler om en slutt på krigen, noe iranerne har avvist. Da Trump talte til nasjonen om krigen for første gang onsdag, sa han lite om diplomati. I stedet lovet han å bombe Iran «tilbake til steinalderen» før krigen ifølge ham kan ta slutt om to-tre uker.

På krigens første dag ble 168 mennesker, blant dem over 100 jenter, drept i et amerikansk luftangrep mot en barneskole i Minab i Iran. Alle parter i krigen er siden blitt anklaget for å angripe sivile mål.

Gjennom krigen har Iran svart på den stadige israelsk-amerikanske opptrappingen med å forsøke å angripe samme type mål i USA-allierte naboland ved Persiabukta og i Israel. Israel ligger på det nærmeste 1000 kilometer unna Iran.

Mens USA og Israel i stor grad fører krigen med å angripe militære, politiske og sivile mål med kampfly fra lufta, bruker Iran i hovedsak raketter og droner mot tilsvarende mål.

Det har imidlertid ikke kommet meldinger om at Iran har angrepet skoler og sykehus, selv om Irans Røde Halvmåne har opplyst at nærmere 300 helsesentre og over 600 skoler er skadet i israelsk-amerikanske angrep. Iran har de siste dagene truet med å angripe USA-tilknyttede universiteter i Midtøsten som svar på angrep mot en rekke universiteter i Iran.

Nesten 400 barn drept

Siden krigen startet, er opptil 3,2 millioner iranere drevet på flukt i eget land, ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).

Over 2000 mennesker er ifølge Irans helsedepartement drept og 26.500 såret i israelsk-amerikanske angrep. Den USA-baserte menneskerettsgruppen Hrana har imidlertid registrert over 3500 drepte, hvorav minst 1606 sivile – blant dem 244 barn.

I Libanon, som ble kastet inn i krigen da Iran-allierte-Hizbollah begynte å skyte raketter mot Israel 2. mars, har over 1 million mennesker blitt drevet på flukt fra israelske angre.

Israel har innledet en ny invasjon av Sør-Libanon og varslet en langvarig okkupasjon. Hele landsbyer er tømt for folk etter at det israelske militæret beordret folk til å flykte fra et område som ifølge hjelpeorganisasjoner utgjør 15 prosent av det lille landet, skriver nyhetsbyrået AP.

Minst 1345 mennesker er drept i israelske angrep, ifølge Libanons helsedepartement. Blant dem er 125 barn.

Støre bekrefter at han vil være statsministerkandidat i 2029

Jonas Gahr Støre (65) er Arbeiderpartiets tredje lengstsittende partileder. Nå vil han stille som statsministerkandidat også ved neste stortingsvalg.

– Ja, det er min klare plan, sier Støre til TV 2.

Statsministeren varsler at han stiller som Arbeiderpartiets statsministerkandidat i 2029, hvis landsmøtet sier ja. Da vil han være 69 år gammel, og vil dermed være Norges eldste statsminister på over 100 år.

– Det er en alder. Men jeg tror jeg har en arbeidskraft, helse og kapasitet og tempo som står seg til den jobben jeg har. Det er det jeg forholder meg til, sier han.

Det er særlig krigen i Ukraina og ansvaret for Norges sikkerhet som gjør ham motivert til å fortsette.

– Det å være statsminister ble jo mer alvor og krig enn jeg kanskje kunne se for meg i 2021, sier Støre.

I desember sa Støre i et intervju med Vårt Land at han var åpen for å være statsministerkandidat i 2029.

19. januar i år ble Støre Arbeiderpartiets tredje lengstsittende leder. Med snart 12 år som partileder har han nå kun Oscar Torp (22 år) og Einar Gerhardsen (20 år) foran seg.