Kraftig økning i skolefraværet: – Han låste seg inne på do

– Vi hadde tre gutter som skulle til den samme skolen. En løp og gjemte seg da vi skulle kle på oss, forteller Kristin.

Den ene sønnen hennes begynte å stritte imot allerede etter få dager på barneskolen.

– Det var bedre å sitte under pulten eller å låse seg inne på do, sier Kristin.

På skolen ble foreldrene oppfordret til å tvinge sønnen av gårde.

– Beskjeden var: «Kjør bil, dytt ham inn i bilen, bær ham inn. Han har det fint når han først kommer hit.» Jeg hørte jo ikke på ham da han på sin måte sa fra om at dette ikke var greit.

En tegning laget av broren i løpet av det første skoleåret, forsto de først betydningen av lenge etterpå.

Gutten til venstre hadde ikke sand i ansiktet; det var tårer.

– Raknet helt i femte klasse

Årene som fulgte, ble en lang kamp for foreldrene.

De opplevde at skolen ikke ga sønnen den undervisningen han hadde krav på.

Han hadde fått en diagnose som krevde ekstra oppfølging.

– Det manglet kompetanse og ressurser, og vi opplevde at det manglet vilje hos ledelsen til å sette inn de riktige menneskene. Det raknet helt i femte klasse, forteller moren.

Kristin og mannen klaget på oppfølgingen sønnen fikk, og fikk medhold hos Statsforvalteren. NRK har sett vedtaksbrevet som bekrefter dette.

Skolen ønsker ikke å kommentere saken overfor NRK, og begrunner dette med hensynet til eleven.

– Du blir jo helt forvirret, fordi vi fikk jo et stempel på skolen om at vi var veldig vanskelige å samarbeide med i forbindelse med den ene gutten. Så hadde vi et fantastisk samarbeid med lærerne til de andre to guttene våre.

Familien valgte å bytte skole for den ene sønnen.

Der ble legobygging viktig for å gjenopprette tilliten mellom sønnen og de nye lærerne.

– De har gjort en kjempejobb med å reparere og bygge han opp igjen. Det har tatt år, men han er fremdeles ikke trygg nok til å være i et klasserom.

Kraftig økning i skolefravær

Siden 2020 har det vært en kraftig økning i bekymringsfullt skolefravær, viser en fersk rapport fra Utdanningsdirektoratet.

– Det handler om et fravær der man er bekymret for at det går ut over den faglige eller sosiale utviklingen til eleven, står det i rapporten.

Det sier Monica Sydgård, divisjonsdirektør for kompetanseutvikling i Utdanningsdirektoratet.

– Vi har tall fra tiende klasse og videregående skole, og på begge disse områdene har fraværet økt, forklarer hun.

Selv om direktoratet ikke har eksakte fraværstall for de yngre trinnene, er tendensen tydelig i alle aldersgrupper. Sydgård peker på flere mulige årsaker til økningen i fraværet:

– For mange elever kan det tyde på at de ikke har det trygt og godt på skolen, eller at de mangler gode relasjoner til medelever og lærere. Det kan også handle om manglende faglig mestring.

Hun sier at tidlig innsats er avgjørende, for å gi rask og god hjelp.

– Det er svært viktig at man går tidlig inn, snakker med eleven og faktisk lytter til hva de selv har å si.

I 2019 kom en stortingsmelding om tidlig innsats hvor målet var at skolene skulle komme tettere på elevene og komme raskere på banen med hjelp og støtte når det var behov for det.

I rapporten Utdanningsdirektoratet har sendt til Kunnskapsdepartementet viser at de på flere områder fortsatt ikke klarer dette.

• I SFO opplever alle parter at tilbudet for elever med særskilte behov er dårligere enn  tidligere.

• 7 av 10 skoleledere sier at de må velge hvilke lovkrav skal innfri for å holde budsjettene.
• PP-tjenesten sier i en presset ressurssituasjon nedprioriteres forebygging.

NRK har tidligere fortalt at barn med autisme og ADHD-diagnoser har økt kraftig de siste årene.

Stadig flere klager på undervisningen

Hvis foreldre mener at barna ikke får den undervisningen eller tilretteleggingen de har krav på, kan de klage til Statsforvalteren.

NRK har kontaktet statsforvaltere over hele landet, som melder om en fordobling i antall klagesaker fra i fjor til i år. Om lag halvparten av de som klager, får medhold.

Sydgård mener den kraftige økningen i antall klager kan være et tegn på at mange skoler ikke klarer å følge opp elevene slik de er pålagt.

– Det betyr nok at det er elever som ikke får god nok tilrettelagt undervisning. Samtidig kan det henge sammen med at flere har blitt bevisst på muligheten for å klage, sier hun.

Utdanningsdirektoratet vil at retten til å klage på manglende gjennomføring av vedtak om individuell tilrettelegging av opplæringen lovfestes.

– Vi ønsker å styrke rettssikkerheten til elevene. Det vil bidra til en likere klagesaksbehandling over hele landet, sier hun.

Mange fortvilte foreldre

Helsedirektoratet fortalte tidligere i år at nesten halvparten av alle barna som er henvist til Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) utredes for ADHD.

Men mange får ikke hjelp i det offentlige og NRK har tidligere fortalt at private aktører opplever et stort trykk fra foreldre som ber om hjelp.

Tidligere brukte skoler og barnehager betydelig mer ressurser til å hjelpe hvert enkelt barn som trengte ekstra oppfølging, ifølge førsteamanuensis Jørn Isaksen ved Universitetet i Innlandet.

– Vedtakene barna får, gjenspeiler ikke behovene barna har, sier han.

Han sier barn som tidligere fikk vedtak på 30 til 45 timer i uken med tilpasset hjelp, nå får 8 til 15 timer, selv om barnas behov er like stort.

– For barna og familiene så får det enorme konsekvenser. De ekskluderes fra å motta et skoletilbud, og mange blir jo borte fra skolen over lang tid, noen over år , og de får jo faktisk ikke særlig mye undervisning, sier Isaksen.

– Er det sånn at foreldre også er blitt mer bevisste og mer kravstore i forhold til hva de krever for sitt eget barn?

– Jeg tror egentlig at foreldre per i dag er ganske opplyste, de har tilgang på hva som faktisk må til. Jeg tror egentlig foreldre stiller rimelige krav.