– Været blir våtere og villere. Det er en kraftig økning knyttet til naturskader, nedbør og styrtregn. Det sier direktør for forsikring og pensjon i Finans Norge, Stefi Kierulf Prytz.
Finans Norge legger fredag frem Klimarapport 2025. Den viser at stadig større summer går til å erstatte skader på bygninger og innbo etter ekstreme vær- og naturhendelser:
Og rapporten viser at utviklingen går i gal retning:
- I 2023 ble det utbetalt forsikringer etter vær og naturhendelser på til sammen 8,5 milliarder kroner.
- I fjor var tallet rundt halvparten, rundt 4,5 milliarder kroner. Selv om det var lavere enn fjoråret, var det likevel det nest høyeste det siste tiåret.
- Sju av de ti dyreste enkelthendelsene når det gjelder vær og natur siden 1980 har kommet det siste tiåret.
En campingplass ved Hamar ble rammet av ekstremværet «Hans». «Hans» gjorde at 2023 ble året med de høyeste forsikringsutbetalingene.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTBFem ekstreme værhendelser
Ekstremvær fører til økt risiko for skader på bygninger. Bare i fjor registrerte Finans Norge fem ekstreme værhendelser:
- 29. januar–2. februar: Ekstremværet «Ingunn» rammet Nord-Norge med svært kraftige vindkast og høy vannstand. Det ble meldt inn ca. 6200 forsikringsskader.
- 23.–28. august: Stormen «Lillian» traff Sør-Norge og forårsaket ca. 640 forsikringsmeldte skader.
- 3.–5. september: Kraftig nedbør førte til flom i Telemark. Totalt ble det registrert ca. 600 skader.
- 9.–10. september: Innlandet opplevde svært mye regn, som resulterte i flom og jordskred. Det ble meldt inn ca. 440 skader.
- 31. oktober–2. november: Ekstremværet «Jakob» ga store nedbørsmengder på Vestlandet, med flomskader i flere kommuner. Det ble meldt inn ca. 460 skader.
Mest vannskader
Finans Norge har hentet inn data fra forsikringsselskapene som viser hvilke skader som er mest vanlige.
Nesten halvparten skyldes vannskader. At vannet slår tilbake etter at avløp er blitt tette eller at det er kommet vann i bygningene.
– Vanninntrengning og stopp i avløp utgjør rundt 50 prosent. Det er det vi kaller overvannsproblematikk, sier Prytz.
I 2024 ble det meldt inn 40 000 av denne typen skader. Og det har vært en eksplosiv økning det siste tiåret. Prytz sier at det har økt med 70 prosent siden 2015.
Blitt dyrere
– Naturskadeordningen er en unik ordning i europeisk sammenheng, sier Stefi Kierulf Prytz, direktør forsikring og pensjon i Finans Norge
Foto: Nina Lædre Wiig / PirvatVannskadene som er nevnt over, dekkes over folks hjemforsikring. Det er hvert enkelt forsikringsselskap som bestemmer prisen.
– De er jo pålagt å prise etter risiko. Når både skadeomfang og risiko øker, så vil det kunne påvirke prisen, sier Prytz.
Andre skader dekkes i Norge av det som kalles Naturskadeforsikringsordningen.
Det er en lov som gjør at det som er dekket av brannforsikring, også er dekket mot skader som resultat av naturulykker i form av skred, storm, flom, stormflo, flodbølge, meteorittnedslag, jordskjelv eller vulkanutbrudd.
Alle betaler like mye inn under ordningen. Enten man bor i leilighet i byen eller i et flomutsatt hus. Som en del av forsikringen betaler alle inn 0,08 promille av brannforsikringssummen.
– Har du et hus som er verdt 2 millioner, betaler du 160 kr i premie, forklarer Prytz.
Varmare, våtare og villare
Klimaendringane har allereie endra kor, kor ofte og kor kraftig verda opplever flaum, og kan føre til fleire og meir alvorlege skred, ifølge FNs klimapanel.
Det er blant anna fordi Europa og andre delar av verda har opplevd mykje ekstremnedbør dei siste åra. Menneskeskapte klimaendringar aukar allereie sjansen for at regnet blir så ekstremt.
Lars Tore Endresen / NRK
Kva har skjedd så langt?
Når temperaturen aukar, fordampar det meir vatn, og atmosfæren kan halde på meir vatn. Det gjer at nedbøren blir meir konsentrert og intens, ifølge klimapanelet.
Dei seier at vårflaumane kjem tidlegare enn før, og at flaumar kjem oftare og kraftigare enn tidlegare mange stader i verda.
Statens Vegvesen
Kva veit vi om jordskred?
Auka nedbør og smelting av snø og isbrear kan også auke faren for jordskred, særleg i bratte fjellområde.
I tillegg til at klimaet endrar seg, er befolkningsvekst og turisme også noko som gjer jordskred meir sannsynleg i framtida, fordi det blir meir press på naturen.
Kan vi gjere noko med det?
Jo mindre klimagassar verda slepp ut dei neste åra, jo mindre oppvarming får vi. Då vil også faren for ekstremvêr knytt til vatn auke mindre.
I tillegg finst det tiltak som varslingssystem og betre planlegging av infrastruktur, som kan avgrense dei verste skadane.
Landa i verda har lova å prøve å avgrense oppvarminga til 1,5 grader. Med dagens politikk ligg vi an til 2,8 graders oppvarming, ifølge UNEP.
0,08 promille høres ikke så mye ut. Men det ble økt fra 0,065 til 0,07 i fjor og videre til 0,08 i år.
Det tilsvarer en økning på 23 prosent på to år.
– Selv om premien til Norsk Naturskadepool utgjør en relativt liten del av den totale forsikringspremien for bygg og eiendeler, vil kombinasjonen av disse økningene føre til en betydelig høyere forsikringspremie i 2025, skriver rådgivningsfirmaet Söderberg & Partners.
Publisert 04.04.2025, kl. 07.55