Kraftig økning av russisk mannskap på norske skip: – Skremmende

I en krigssituasjon er det avgjørende at Norge får kontroll over flåten sin. Etter krigsutbruddet i 1940 ble alle norske skip beordret av regjeringen til å gå til alliert havn for å bidra i kampen mot tyskerne. Samtlige kapteiner, som alle var norske, adlød.

Norsk Sjømannsforbund frykter at det ikke ville skjedd i dag. Grunnen er tall fra Sjøfartsdirektoratet som NRK har hentet inn.

De viser nemlig at antallet tillatelser til russiske kapteiner og sjøfolk til å seile med norske skip som seiler utenlands, har økt kraftig siden 2020. Det er en nedgang fra i fjor, men fortsatt er det dobbelt så mange som for fem år siden.

– 200 russiske kapteiner er 200 for mange. Skipene med russiske kapteiner kan vi bare regne som tapt i en krig. Det er tragisk at vi har satt oss i en sånn situasjon og mister kontroll over deler av flåten, sier Terje Hernes Pettersen i Norsk Sjømannsforbund.

Han frykter nemlig at russiske kapteiner ikke vil være lojale til Norge i tilfelle krig som involverer Russland, men at de heller vil følge en ordre fra Putin.

Sivile skip er svært viktige i krig fordi de kan frakte soldater og materiell – spesielt over Atlanterhavet. Nato har få egne fraktskip og er helt avhengig av den sivile handelsflåten.

– Den norske sivile handelsflåten er nok viktigere for Nato enn det norske forsvaret. Vi har et relativt lite forsvar, men vi har en kjempestor flåte, sier Sigmund Simonsen, professor ved Høgskulen på Vestlandet.

– Sikkerhetsrisiko

Av de samme grunnene vil skipene være til stor nytte for Russland.

I tillegg kan skipene i fredstid brukes til å blokkere skipsleier, sabotasje eller som utgangspunkt for droneaktivitet – lik det som skjedde i Danmark for et par uker siden.

– Krig er jo ikke utenkelig lenger, og ting kan eskalere og skje fort. Derfor innebærer dette en sikkerhetsrisiko, sier Simonsen.

Pettersen i Sjømannsforbundet følger opp:

– Jeg synes det er skremmende at rederiene ikke tenker mer på sikkerhet når de besetter en så viktig stilling som kaptein. Skuffende. De setter kommersielle interesser foran rikets sikkerhet, sier han.

Regjeringen har tatt grep

Regjeringen har bestemt at russiske kapteiner ikke lenger får dispensasjon for å føre norske skip. Begrunnelsen er beredskap og den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa.

Men dette har ikke tilbakevirkende kraft. Dispensasjonene er gyldige i fem år. Antallet kapteiner vil derfor gå nedover ettersom gyldigheten på de eksisterende dispensasjonene går ut.

Før forbudet trådte i kraft i november, ble det i 2024 gitt tillatelser til 65 russiske kapteiner til å føre norske skip i utenlandsfart – og dette var en økning fra året før. Siden krigen startet i 2022 er det gitt cirka 150 tillatelser.

Også flere russiske sjøfolk

Men det er i dag ingen lover som hindrer russiske sjøfolk utenom kapteiner å jobbe på norske skip.

For også antallet russiske sjøfolk har økt kraftig de siste årene.

Oslo Bulk er et eksempel på et norsk rederi som bruker russiske sjøfolk. Selskapet skriver på sine nettsider at de foretrekker russiske sjøfolk på grunn av deres erfaring med seiling i kalde og islagte farvann.

Oslo Bulk sier til NRK at de ikke ønsker å kommentere denne saken.

– Ikke bekymret

Administrerende direktør i Rederiforbundet, Knut Arild Hareide, mener ikke at kapteiner og sjøfolk utgjør noen sikkerhetsrisiko bare fordi de er russiske.

Han mener dette må vurderes i hver situasjon ut fra trusselbilde, geografi, skipstype, last og personlige forhold.

– Sikkerhet vil alltid være det viktigste for norske rederier, og kaptein og mannskap velges ut fra kompetanse og erfaring, sier han.

– Stoler Rederiforbundet på at russiske kapteiner og mannskap følger norske ordre i en krigssituasjon?

– I en krisesituasjon der en trenger skip, så vil det være naturlig å bruke de skipene som er best egnet og best tilgjengelig. Da må det være en vurdering også ut fra mannskap. Rederiene vil jo òg kunne vurdere hvilket mannskap som skal være på de skipene som blir brukt i en gitt krisesituasjon, sier han.

Tredje størst

Norge har en av de største flåtene i verden, men mesteparten av mannskapet på disse skipene er fra land utenfor Nato, viser tallene NRK har fått tilgang til.

Og Russland er på en tredjeplass, etter Filippinene og India.

Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) sier til NRK at regjeringen vurderer sikkerhetssituasjonen fortløpende, men at de ikke har funnet nok grunnlag for å forby russisk mannskap.

Hun sier at det er mangel på sjøfolk i verden.

– Og det er ikke gitt at rederiene vil kunne skifte ut bemanningen på kort sikt. I ytterste konsekvens vil et generelt forbud derfor kunne innebære at rederier velger å flagge ut skip for å kunne opprettholde bemanningen, sier Sivertsen Næss.

Men det er allerede tegn på at rederier bytter bort det norske flagget, viser tall fra Sjøfartsdirektoratet:

• I fjor hadde antallet skip i utenlandsfart med norsk flagg en netto økning på 12 skip.
• Hittil i år er det en netto nedgang på 38 skip.

Hareide i Rederiforbundet mener rederier har byttet til et flagg der de kan fortsette å ha russiske kapteiner.

– Resultatet er at det norske flagget har blitt svekka. I en gitt krisesituasjon har dermed Norge færre skip til rådighet, sier Hareide.